Søk

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes, viser til Representantforslag 152 S (2020–2021) om rettferdig nettleie. Komiteen viser også til brev av 13. april fra statsråd Tina Bru. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til anmodningsvedtak nr. 84 (2018–2019), der Stortinget ber:

«… regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette som egen sak.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at utredningen er gjennomført, men at regjeringen ikke har kommet tilbake til Stortinget med en egen sak om dette.

Flertallet mener at den store forskjellen i nettleien i ulike deler av landet er problematisk og rammer innbyggerne i kraftfylker og i distriktene unødig hardt. Tilgang på strøm er en nødvendighet i et moderne samfunn. Nettjenestene er naturlige monopol der kundene ikke kan velge en annen leverandør, og det blir da en offentlig oppgave å sikre like, eller likere, priser over hele landet.

Komiteen mener det er et mål å ha mest mulig lik nettleie i hele landet, men ser at det er uenighet om hvilke virkemidler som står seg over tid for å nå dette målet.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti viser til Stortinget sitt oppmodingsvedtak nr. 84 (2018–2019) og utgreiinga frå Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) v/RME på oppdrag frå Olje- og energidepartementet (OED) i 2019 om verkemiddel og tiltak for utjamning av nettleige for kundar i distribusjonsnettet. I utgreiinga inngår verkemiddel som frimerkeprinsippet, utjamning av ikkje-påverkbare faktorar og øvrige tiltak som kan verke utjamnande på nettleiga gjennom eit mest mogeleg effektivt og organisert strømnett. Desse medlemene merkar seg at 46 instansar gav innspel til RME, som sendte utgreiinga på høyring på vegner av departementet, og at innspela delte seg i to hovudgrupperingar; ei som ønskte at nettleiga blei utjamna for alle nettkundar, og ei som ønskte minst mogeleg omfattande tiltak. Begge hovudgruppene peika på ei målretta ordning mot kundane med høgast nettleige, som eit nest beste alternativ. Desse medlemene merkar seg at NVE v/RME anbefalte at dersom ein ønskte ei utjamning av nettleiga, burde ordninga utformast slik at nettselskapa i størst mogeleg grad beheldt insentiva til kostnadseffektivitet, og målrettast mot kundane med høgast nettleige. Desse medlemene syner til at Stortinget i handsaminga av Prop. 1 S (2020–2021) Olje- og energidepartementet, slutta seg til regjeringa sitt framlegg om å løyve 20 mill. kroner til tilskot av utjamning av nettleiga og at dette vil redusere nettleiga til 37 000 kundar. Desse medlemene merkar seg vidare at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2021 ikkje foreslo å auke løyvinga, men slutta seg til regjeringa sitt framlegg.

Desse medlemene syner vidare til dei respektive partia sine merknadar i Innst. 177 S (2017–2018), der fleirtalet meinte det på enkelte område var riktig å korrigere for urettvise utslag som gjer at nettkundar med uttak i regionalnett med mykje fornybarproduksjon tar ei større kostnadsbelastning på grunn av at innmatingstariffen si fastavgift vert vidareført til sentralnettet. Desse medlemene merkar seg òg at dette tiltaket er spelt inn av fleire av høyringsinstansane til NVE utan at det har ført til regelendring. Desse medlemene ber difor regjeringa vurdere om innmatingstariffen bør korrigerast slik at lokale nettkundar ikkje må ta kostnaden for utbygging av fornybar kraftproduksjon.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti, merkar seg òg at dette tiltaket er spelt inn av fleire av høyringsinstansane til NVE utan at det har ført til regelendring. Fleirtalet ber regjeringa vurdere om innmatingstariffen bør korrigerast slik at lokale nettkundar ikkje må ta kostnaden for utbygging av fornybar kraftproduksjon. Dette vil også kunne bidra til at nettkundar i område med høg produksjon får redusert nettleige.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti syner til at regjeringa har oppnemnt ei ekspertgruppe som skal evaluere bustøtta og foreslå framtidig innretning av denne. Desse medlemene meiner det er bra at det er i sett i verk eit slikt arbeid, og at dette både inkluderer straumpris og nettleige. Desse medlemene ser fram til tilrådinga frå ekspertutvalet og regjeringa sitt vidare arbeid med saka.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er for en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele landet. Samtidig må nettselskapene få incentiver til å bygge ut et kostnadseffektivt nett for å elektrifisere fossil energibruk og tilrettelegge for ny industri slik at vi når klimamålene. Nettleien i regioner med mye økt forbruk som følge av elektrifisering kan bli veldig høy. Det er bred tilslutning i befolkningen til elektrifiseringen av samfunnet, men det er en grense for hvor mye den enkelte forbruker eller virksomhet kan belastes økonomisk før det oppfattes som urimelig. Disse medlemmer mener vi er helt avhengige av sosial aksept for å lykkes med omstillingen. Det vil være urimelig å overlate en så stor del av regningen for elektrifisering til sluttbrukerne i områder med få nettkunder og store avstander.

Nettselskapet Repvåg Nett AS gir en god beskrivelse av utfordringene. Nettselskapet har 4 500 nettkunder og har Nordkapp med ca. 300 000 turister årlig i sitt område. I løpet av en sesong anløper ca. 120 cruiseskip. Kystruten har daglig anløp, og flere hurtigbåter og ferger skal elektrifiseres. I området er det derfor forventet en økt etterspørsel etter kraft på 6–15 MW pr. cruiseskip, og det er plass til tre skip i havnen. 2,5 MW til landstrøm til Kystruten, 2,5 MW til lading av busser og biler, 8 MW til landbasert oppdrett på Magerøya og 8 MW til industri på Veidnes. Det er derfor behov for ny 132 kV linje på 70 km fra Smørfjord til Storbukt pluss ny stasjon. Investeringen vil være på ca. 300 mill. kroner. Med 50 pst. anleggsbidrag vil nettleien øke med 2 339 kr pr. år. Tilsvarende utfordringer har vi i andre deler av landet. Det gjelder spesielt for ladeinfrastruktur i havner og på land med lang avstand til nett samt industri som krever økt overføringskapasitet. Disse medlemmer ser at anleggsbidrag på 50 pst. i noen tilfeller kan bli en utfordrende etableringskostnad.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til anmodningsvedtak nr. 84 (2018–2019) og NVE sin utredning av virkemidler og tiltak for utjevning av nettleie for kunder i distribusjonsnettet i 2019. For å ivareta insentivene til kostnadseffektivitet og effektiv organisering av nettselskapene ble det anbefalt en tilskuddsordning som reduserer nettleien til kundene som har høyest nettleie. I årets budsjett ble det satt av 20 mill. kroner til utjevning av nettleien. De ble fordelt på de åtte selskapene med høyest nettleie, og 37 000 nettkunder fikk redusert nettleie (kap. 1820 post 73).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser at representantene fra Sosialistisk Venstreparti i sitt forslag om brukerfinansiering vil gi økt forutsigbarhet, men vil samtidig svekke incitamentet som nettselskapene har for kostnadskontroll. Videre vil det også medføre økt nettleie for alle husholdninger og virksomheter tilknyttet selskaper med lav nettleie. For husholdningskunder har elavgiften som nettselskapene tar inn, økt med ca. 40 pst. de siste syv årene. Disse medlemmer mener vi må passe på at økte avgifter på strøm ikke forsinker elektrifiseringen.

Disse medlemmer viser også til at forbrukere i områder med mye kraftproduksjon bør kompenseres for at de har mindre behov for å hente kraft fra transmisjonsnettet. Dette skjer i dag gjennom den såkalte K-faktoren som har blitt svekket over tid, noe som særlig har rammet områder med mye kraftproduksjon og kraftkrevende industri.

Disse medlemmer viser til at nettselskapene er sterkt regulerte monopolbedrifter finansiert av husholdninger og virksomheter. I gjennomgang av en mer rettferdig nettleie bør en også se nærmere på kriteriene for utbytte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser også til at fusjonering vil utjevne nettleien i involverte selskap. I perioden 2010–2019 ble antall nettselskap redusert fra 156 til 115.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til den raskt økende etterspørselen etter fornybar energi og stort behov for nettutbygging, økt energimiks og digitalisering med styring av effekt som er med på å øke kompleksiteten i kraftsystemene. Disse medlemmer mener dagens modell ikke er designet for det paradigmeskiftet vi nå står overfor. Det er behov for en helt ny finansieringsmodell som gir incentiv til økt utbygging av nett på de rette stedene, holder kostnadene nede, er forutsigbar, effektiv og gir en rettferdig fordeling av kostnadene både for forbrukerne og virksomheter. Statnett sitt mandat bør også vurderes for å sikre raskere utbygging av et tjenlig nett. Disse medlemmer forventer at disse utfordringene vil bli adressert i regjeringens energimelding.

Disse medlemmer viser til disse partiers standpunkt om at det er et behov for å sikre likere nettleie over hele landet, og viser til at spørsmålet har vært oppe til debatt jevnlig de siste årene. Disse medlemmer merker seg at dette ikke er et område regjeringen er særlig opptatt av. Disse medlemmer viser til at disse partier ved Stortingets behandling av saken i forbindelse med statsbudsjettet de siste årene, har understreket behovet for at en modell for utjevning av nettariffer må utformes slik at nettleien kan differensieres avhengig av hvilket forsyningsområde kundene tilhører, og ivareta insentiver til kostnadseffektivitet i nettselskapene.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens svar på denne problemstillingen har vært sammenslåinger og omorganisering av nettselskapene. I stedet for en ny modell, slik det ble varslet, har regjeringen nå gjeninnført den gamle ordningen med utjevning, og bevilget et beskjedent beløp over statsbudsjettet i den forbindelse. Disse medlemmer mener at dette er langt fra tilstrekkelig hvis målet er å faktisk sikre likebehandling og rettferdig nettleie. Disse medlemmer viser til at disse partier har vært sterkt kritiske til det som gjennomgående har vært regjeringens syn i denne saken, nemlig at sammenslåinger av nettselskaper, for å få færre og større enheter, er eneste løsning, men ser at det er dette som er statsråd Tina Brus svar også i denne sammenheng (jf. brev til komiteen av 13. april d.å).

Disse medlemmer vil vise til at disse partier ved flere anledninger har etterspurt og foreslått å få fremlagt modell for utjevning av nettariffer som hindrer at kunder får ulik nettleie avhengig av hvilket forsyningsområde de tilhører, og at dette fortsatt er disse partiers viktigste anliggende når det gjelder nettleie.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en modell for utjevning av overføringstariffer som sikrer likere nettleie over hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at nettleia i dag er svært ulik rundt om i landet. Forskjellene på hva en husstand må betale, er store. Nettleia (uten avgifter) varierer fra om lag 20 øre/kWh til over 50 øre/kWh. For en gjennomsnittsfamilie kan kostnadene til nettleie være flere tusen kroner i året, avhengig av bosted.

Disse medlemmer viser til at det med økt elektrifisering av samfunnet må bygges mer nett. Med dagens system vil belastningen på enkelte forbrukere bli større enn på andre. Disse medlemmer mener det derfor er viktig å få på plass en ordning som sikrer en mer rettferdig nettleie.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag om en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de som mottar bostøtte, og som ikke får reduserte utgifter som følge av ny utjevningsordning for nettleie, kompenseres for det.»