1.1 Hovudinnhaldet i proposisjonen

Nærings- og fiskeridepartementet legg i proposisjonen fram forslag til ny lov om røystingsrådgjevarar. Forslaget skal gjennomføre reglar i endringsdirektiv (EU) 2017/828 (SRD II) som endrar direktiv 2007/36/EF med omsyn til å fremme langsiktig aksjeeigarengasjement, som Noreg har plikt til å gjennomføre etter EØS-avtalen. Røystingsrådgjevarar (engelsk: «proxy advisors», bokmål: «voteringsrådgivere») er føretak som tilbyr aksjeeigarar tenester knytte til utøving av aksjeeigarrettar på generalforsamling. Lovforslaget gjennomfører SRD II artikkel 3j. Forslaget til ny lov om røystingsrådgjevarar er omtalt nærare i kapittel 2 og 3 i proposisjonen.

I proposisjonen fremmar Nærings- og fiskeridepartementet òg forslag til retting av feil m.m. i fem lover som høyrer under departementet; aksjeloven, allmennaksjeloven, føretaksregisterlova, lov om Innovasjon Norge og prokuralova. Rettingane er av ulik art. I nokre tilfelle har lovteksten blitt utdatert som ei følgje av endringar i andre lover. I andre tilfelle dreier det seg om redaksjonelle feil eller inkuriar. Forslaga er omtalte nærare i kapittel 4 i proposisjonen.

1.2 Bakgrunnen for lovforslaget

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/828 (Shareholder Rights Directive II, SRD II) endrar direktiv 2007/36/EF med omsyn til å fremme langsiktig aksjeeigarengasjement. SRD II vart vedteke 17. mai 2017. Det overordna føremålet med SRD II er å auke aksjeeigarar sin innverknad og leggje til rette for langsiktig eigarskap i noterte selskap.

Forslag til gjennomføring av reglar i SRD II er fremma i tre tidlegare proposisjonar til Stortinget:

• Regjeringa fremma Prop. 135 L (2018–2019) Endringer i aksjelovgivningen mv. (langsiktig eierskap i noterte selskaper), for Stortinget 21. juni 2019. I proposisjonen vart det foreslått reglar for å gjennomføre SRD II artikkel 3g, 3h, 3i, 9a, 9b og 9c. Dette gjeld reglar om institusjonelle investorar og kapitalforvaltarar, openheit om lønna til leiinga og anna godtgjering og transaksjonar mellom selskapet og nærståande til det. Forslaga i Prop. 135 L (2018–2019) vart gjennomførte ved endringslov 6. desember 2019 nr. 77.

• I Prop. 136 LS Endringer i aksjelovgivningen mv. (åpenhet om eierskap og deltakelse på generalforsamlingen) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 235/2020 og 236/2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2017/828 og forordning (EU) 2018/1212, vart det foreslått reglar som gjennomfører SRD II artikkel 3a til 3e. Dette gjeld reglar om identifikasjon av aksjeeigarar, overføring av opplysningar mellom selskapet og aksjeeigarar og tilrettelegging for utøving av aksjeeigarrettar. I proposisjonen kapittel 1 står det at: «Forslag til regler som gjennomfører krav i SRD II artikkel 3j om voteringsrådgivere vil bli fremmet i en egen proposisjon til Stortinget. Det tas sikte på at dette skjer våren 2021».

• Forslag til reglar som skal gjennomføre krav i SRD II artikkel 3c nr. 2 om stadfesting og kontroll med elektronisk stemmegjeving på generalforsamlinga vart fremma i Prop. 140 L (2020–2021) Endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav).

Prop. 136 LS (2020–2021) og Prop. 140 L (2020–2021) vart begge fremma for Stortinget 9. april 2021.

Dei tre proposisjonane omhandlar til saman alle føresegnene i SRD II, utan artikkel 3j om røystingsrådgjevarar. Denne artikkelen blir foreslått gjennomført gjennom dette lovforslaget. For nærare omtale av SRD II artikkel 3j viser departementet til punkt 3.2 i proposisjonen.

Ei generell omtale av krava i aksjonærrettsdirektivet og SRD II finst i Prop. 136 LS (2020–2021) punkt 2.2. Uoffisiell omsetjing av SRD II følgjer som vedlegg til den proposisjonen.

Nærings- og fiskeridepartementet sende 18. november 2019 på offentleg høyring «Høringsnotat om ny lov om røystingsrådgjevarar og endringer i aksjelovgivningen mv. (SRD II, åpenhet og innflytelse)». Høyringsfristen var 6. januar 2020.

Departementet foreslo i høyringsnotatet at SRD II artikkel 3j blir gjennomført ved ny lov om røystingsrådgjevarar. Næringslivets Hovedorganisasjon skreiv at dei er einige i at føresegna blir gjennomført ved ny lov. Ingen andre høyringsinstansar har motsette seg forslaget. Departementet opprettheld i det vesentlege forslaget frå høyringsnotatet.

1.3 Retting av feil i lovverket m.m.

Departementet foreslår retting av feil og inkuriar i fem lover som høyrer under Nærings- og fiskeridepartementet. Rettingane gjeld følgjande føresegner:

• lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 3-2

• lov 21. juni 1985 nr. 80 om prokura § 1 og § 2

• lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper § 8-10

• lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper § 1-4, § 3-11, § 3-13, § 3-16, § 3-19 og § 8-10

• lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge § 6, § 7 e og § 32

Rettingane er omtalte nærare i kapittel 6 i proposisjonen.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvensar

Forslaget til ny lov om røystingsrådgjevarar vil påføre plikter og administrative byrder på røystingsrådgjevarar, men vil òg kunne bidra til å skape tillit omkring arbeidet deira. Departementet kjenner ikkje til røystingsrådgjevarar med forretningskontor i Noreg. Forslaget er venta ikkje å ha vesentlege negative næringspolitiske konsekvensar. Forslaga om rettingar reduserer risikoen for misforståingar hos brukarane av lovene. Rettingane inneber ikkje endringar av realiteten og har ikkje andre økonomiske eller administrative konsekvensar.