Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at proposisjonen med tilhørende lovendringsforslag behandles i denne innstillingen. Justering av særskattesatsen i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 behandles i Innst. 441 S (2021–2022).

Komiteen viser til at finanskomiteen avholdt åpen høring om endringer i petroleumsskatteloven mv. den 10. mai 2022.

Komiteen viser til at petroleumsforekomstene på kontinentalsokkelen er en begrenset naturressurs som tilhører den norske stat. Petroleumsressursene gir grunnlag for en særlig høy avkastning ved utvinning, og særskatten skal bidra til at en stor del av denne tilfaller staten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er rett at omleggingen til kontantstrømskatt begrenses til særskatten. Flertallet viser til at det er viktig at skatt på alminnelig inntekt (selskapsskatten) virker mest mulig likt mellom næringer, og at petroleumsselskapene betaler skatt på sitt overskudd på linje med annen næringsvirksomhet.

Flertallet mener det er viktig at petroleumsselskapene foretar stresstester av klimarisiko i sine investeringsbeslutninger. Det vil være viktig for å sikre at investeringene som gjøres i sektoren, er lønnsomme for staten og for samfunnet innenfor de internasjonale klimamålene Norge har forpliktet seg til.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne, støtter at man fjerner særordningene for underskudd i alminnelig inntekt, herunder fremføring av underskudd med rentetillegg, lete- og opphørsrefusjon, og at dette erstattes med en beregnet selskapsskatt som kommer til fradrag i særskattegrunnlaget. Dette flertallet støtter at man i sammenheng med dette justerer særskattesatsen teknisk slik at samlet skattesats forblir uendret.

Dette flertallet viser til at det gjennom høringsrundene er uttrykt bekymring for endringene som omfatter skattefradrag for fjerningskostnader og hvilke konsekvenser det kan ha for produksjonen, spesielt i halefasen. Denne bekymringen har spesielt sammenheng med de særegne forholdene for petroleumsnæringen blant annet knyttet til omfattende arbeid med nedstengning og fjerning og lønnsomheten de siste årene før endelig produksjonsstopp. Dette flertallet legger til grunn at en ny skatteordning evalueres innen rimelig tid for å vurdere effekter av omleggingen, både med hensyn til tilpasninger i næringa og særlig med hensyn på hvordan den påvirker utviklingen i skatteinntektene.

Dette flertallet viser til at det i proposisjonen fremkommer at omleggingen antas å medføre et provenytap i omleggingsåret på om lag 45 mrd. kroner påløpt, men at skatteinnbetalingene anslås å øke over tid. Dette flertallet poengterer at omleggingen i første omgang vil påvirke innskuddene i Statens pensjonsfond utland, og at omleggingen ikke vil påvirke handlingsrommet i statsbudsjettet på kort sikt, men vil øke handlingsrommet i fremtidige budsjetter.

Dette flertallet viser til at omleggingen vil føre til at det i en overgangsperiode vil være flere parallelle regelsett som må praktiseres, og at dette midlertidig vil føre til et økt veiledningsbehov hos skattyterne og kontrollarbeid hos skattemyndighetene.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener det er viktig at skattesystemet er forutsigbart.

Et fjerde flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener det er viktig å sikre forutsigbare rammebetingelser for sektoren som legger til rette for et høyt aktivitetsnivå og at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på norsk sokkel gjennomføres. Dette flertallet viser til at skattesystemet er et sentralt virkemiddel for å oppnå dette.

Et femte flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at formålet med særskatten for petroleumsvirksomhet er å sikre fellesskapet en større del av grunnrenten uten at selskapenes lønnsomhetsvurderinger blir påvirket. Dette flertallet mener det er viktig med en omlegging som gjør særskatten mest mulig nøytral, og som bidrar til at det er størst mulig sammenfall mellom bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske vurderinger. Dette flertallet støtter en omlegging av særskatten til en kontantstrømskatt. På bakgrunn av høringsinnspillene kommenteres enkeltelementer i proposisjonen.

Dette flertallet viser til at kombinasjonen av en skatt på alminnelig inntekt der skattegrunnlaget ligner mest mulig på det reelle overskuddet i virksomheten, og en nøytral særskatt legger til rette for effektiv ressursbruk og høyest mulig verdiskaping i norsk økonomi samlet sett, noe som igjen gir grunnlag for høye inntekter til fellesskapet.

Et sjette flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, støtter videreføring av de midlertidige reglene som ble vedtatt av Stortinget i juni 2020, slik det legges opp til i proposisjonen.

Et sjuende flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter at det innføres en ordning med adgang til å pantsette særskatteverdien av underskudd, slik dette fremkommer i proposisjonen.

Dette flertallet støtter også for øvrig regjeringens lovforslag slik det fremkommer i proposisjonen. Dette flertallet støtter at omleggingen av særskatten til en kontantstrømskatt gjøres fra og med inntektsåret 2022, unntatt utgifter som er omfattet av de midlertidige reglene i petroleumsskatteloven, som beskrevet i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det var regjeringen Solberg som tok initiativ til å endre særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt, og som sendte forslaget på høring 3. september 2021. Hovedmålet med omleggingen er å sikre en nøytral særskatt som bidrar til at investeringer på norsk sokkel er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Disse medlemmer viser til at det ordinære skattesystemet for petroleum ofte har vært gjenstand for uenighet og diskusjon. Det har vært en politisk debatt om skattevilkår og nivå, men også faglig uenighet om verdsetting av fremtidige skattefritak. Dette har gitt en usikkerhet rundt avgjørende vilkår for petroleumsnæringen som næringen ikke har vært tjent med. Innføring av kontantstrømskatt på sokkelen vil langt på vei avslutte disse diskusjonene.

Disse medlemmer viser til at det i 2020 ble innført et midlertidig skatteregime for petroleumsnæringen som følge av pandemien. Denne ordningen vil fases ut i løpet av 2022. Det gir et riktig tidspunkt for innføring av et nytt petroleumsskattesystem, til erstatning for skattesystemet som gjaldt før de midlertidige endringene trådte i kraft.

Disse medlemmer er opptatt av forutsigbarhet i rammebetingelsene til Norges største og viktigste næring. Da regjeringen Solberg fremmet dette forslaget i september 2021, var det med ønske om å bidra til å danne best mulig grunnlag for bred politisk enighet om et skattesystem for petroleumsnæringen som vil stå seg gjennom fremtiden på norsk sokkel. I så måte er disse medlemmer tilfreds med at regjeringen Støre i hovedsak gjennomfører endringene regjeringen Solberg foreslo, og støtter forslaget slik det fremgår av proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å fjerne friinntekten i det midlertidige petroleumsskatteregimet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å begrense det midlertidige petroleumsskatteregimet til å gjelde innmeldte utbyggingsplaner til og med 1. juli 2022.»

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å begrense det midlertidige petroleumsskatteregimet til å gjelde utbyggingsplaner hvor investeringene er gjennomført innen utgangen av 2024.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endring:

§ 10-1 tredje ledd strykes.

II

Endringen under I trer i kraft straks.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at olje- og gassnæringen er vår viktigste næring og skal ha rammebetingelser som fremmer videreutvikling og leting etter nye ressurser. Disse medlemmer mener næringen skal ha stabile rammebetingelser som legger til rette for et mangfold av aktører på norsk sokkel, både store og små virksomheter.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen i stor grad følger opp regjeringen Solbergs forslag til nytt skattesystem for petroleumsnæringen. Disse medlemmer er uenig i premisset om at rammebetingelsene for petroleumsnæringen skal tilpasses en moden fase for sokkelen der aktiviteten etter hvert bygges ned. Disse medlemmer mener tvert imot at aktiviteten skal bygges opp i takt med økt etterspørsel. Disse medlemmer viser til at energibehovet i verden er økende, og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa tilsier et stort behov for norsk olje og gass i tiden som kommer. Disse medlemmer mener at Norge i denne situasjonen må opptre ansvarlig og produsere så mye olje og gass som mulig samt videreutvikle våre ressurser. Disse medlemmer mener dette er viktig for verdens energisituasjon, for utviklingen av Norge og for mange lokalsamfunn langs hele kysten. Disse medlemmer mener forslaget til petroleumsskatt vil svekke rammebetingelsene for små aktører, og bortfall av leterefusjonsordningen vil gi mindre leteaktivitet på norsk sokkel.

Disse medlemmer kan på denne bakgrunn ikke støtte regjeringens forslag til ny petroleumsskatt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger til grunn fremtidig økte inntekter som følge av skatteendringene. Disse medlemmer mener grunnlaget for denne påstanden er svært usikker da den forutsetter at skatteendringer ikke gir atferdsendringer hos næringsaktørene. Disse medlemmer mener det er grunn til å tro at skatteforslaget vil gi færre investeringer og færre nye områder når risikoen for selskapene blir større. Disse medlemmer mener at over tid vil skatteforslaget kunne ha som virkning mindre aktivitet på norsk sokkel, som også vil ramme alle tilknyttede virksomheter på land. En slik utvikling vil i særlig grad ramme mange distriktssamfunn.

Disse medlemmer viser videre til at forslaget vil komplisere skattesystemet for næringen og være byråkratiserende. Det vil være flere parallelle skattesystem som vil gi mer arbeidsbelastning for skatteetaten.

Disse medlemmer viser til at det er et politisk flertall som vil endre petroleumsbeskatningen selv om det vil ramme aktiviteten på norsk sokkel. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene, især for mindre aktørers muligheter med de foreslåtte rammebetingelsene. Subsidiært mener derfor disse medlemmer at i en situasjon der flertallet avskaffer leterefusjonsordningen, må det gjøres flere grep for å sikre mangfoldet på sokkelen og gi større grad av forutsigbarhet for mindre aktører. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til innspill fra bransjen i høringsrunden som regjeringen og flertallet allikevel ikke følger opp.

Disse medlemmer viser til at innføring av en pantsettelsesordning, der selskapene kan pantsette særskatteverdien av underskudd, oppleves som positivt av næringen. Det er imidlertid slik at skal denne ordningen kunne kompensere noe for bortfall av leterefusjonsordningen, må samtidig særlovsbestemmelsen om statens tilbakesøkningsadgang mot långiver i skattebetalingsloven oppheves.

På denne bakgrunn fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en forbedret pantsettelsesordning, herunder at § 1-3 andre ledd i skattebetalingsloven oppheves.»

Disse medlemmer mener at et bidrag til et mer variert aktørbilde i næringen ville ha vært å behandle hele petroleumsskatten som ett samlet skattesystem. Dette ville ha gitt et enklere regelverk og en likestilling mellom aktørene som motvirker inngangsbarrierer.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag for å sikre en likebehandling av oljeselskap i og utenfor skatteposisjon og motvirke inngangsbarrierer.»

Disse medlemmer mener videre det er et betydelig problem at aktørene ikke lenger vil ha sikkerhet for å få nyttiggjort skattefradrag for fjernings- og nedstengingskostnader når regelen om opphørsrefusjon bortfaller. Innretningen på forslaget til nytt skattesystem kan derfor medføre tidligere nedstenging av felt og svekke grunnlaget for haleproduksjon.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag som sikrer aktørene fullt skattefradrag for fjernings- og nedstengingskostnader.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringens forslag om umiddelbar utgiftsføring i særskattegrunnlaget begrunnes med at det vil gjøre særskatten nøytral og derfor gi bedre samsvar mellom selskapenes og samfunnets vurderinger av lønnsomhet.

Disse medlemmer viser til at klimakostnaden knyttet til olje- og gassproduksjonen og bruk av disse produktene ikke i tilstrekkelig grad reflekterer de reelle kostnadene som fortsatt bruk av fossile energikilder vil føre til. Disse medlemmer vil derfor påpeke at den foreslåtte endringen ikke tar hensyn til at dagens samfunn i altfor stor grad overvurderer denne sektorens samfunnsøkonomiske lønnsomhet.

Disse medlemmer viser til at forslaget som regjeringen fremmer, vil føre til en skattereduksjon på 45 mrd. kroner kun i 2022 for en næring som allerede har fått enorme stimuli gjennom oljeskattepakken.

Disse medlemmer viser videre til at en slik «vitamininnsprøyting» vil føre til å videreføre et ekstremt høyt investeringsnivå i en sektor som burde trappes ned og avvikles på sikt. Disse medlemmer viser også til LOs høringsinnspill om fare for økt skattetilpasning med en overgang til en kontantstrømskatt-modell.

Disse medlemmer går derfor imot forslaget om innføring av en kontantstrømskatt og vil isteden foreslå at dagens «ordinære» skattemodell videreføres, samtidig med at friinntekten avvikles og avskrivningstakten økes til 25 år slik at oljeinvesteringene i større grad likestilles med andre industrielle investeringer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å beholde oljeskatteregimet som gjaldt før 2020, med følgende endringer:

• Friinntekten i særskatten fjernes

• Avskrivningstakten i selskapsskatten og særskatten settes til 25 år

• Leterefusjonsordningen avvikles.»

Disse medlemmer viser til proposisjonens forslag om utbetaling av skatteverdien av underskudd. Disse medlemmer mener at forslaget i praksis vil innebære å videreføre den omstridte leterefusjonsordningen, og at forslaget fører til at fellesskapet tar på seg stor finansiell risiko. Dersom selskapene som mottar utbetalingene, aldri kommer i skatteposisjon, er midlene tapt for staten. Disse medlemmer mener at det ikke lenger bør prioriteres å støtte nye aktører som vil inn på norsk sokkel, ettersom aktiviteten uansett bør trappes ned. Disse medlemmer vil derfor stemme mot proposisjonens forslag til § 5 sjette ledd.

Disse medlemmer viser til proposisjonens forslag om pantsettelsesordning for skatteverdien av underskudd. Av samme grunner som at disse medlemmer vil stemme mot forslaget til utbetaling av skatteverdien av underskudd, ønsker disse medlemmer å gå mot særegne pantsettelsesordninger for oljenæringen. Disse medlemmer viser også til at Skatteetaten i sitt høringsinnspill skriver at den eksisterende pantsettelsesadgangen er ressurskrevende administrativt, og at det nye forslaget vil øke denne byrden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Innst. 351 L (2019–2020), der det «midlertidige» oljeskatteregimet ble vedtatt:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bakgrunnen for å foreslå ‘midlertidige’ endringer i petroleumsskatten var å styrke petroleumsselskapenes likviditet i en situasjon der kombinasjonen av lav oljepris og koronakrise rammet næringen betydelig. Dette medlem mener at de endringene i skatteregimet flertallet nå tar til orde for, både i omfang og varighet, går langt ut over å være en midlertidig ordning for å sikre likviditet, og peker på at endringene vil ha varighet til slutten av 2020-tallet. Dette medlem mener det vil være en historisk dårlig og hastig beslutning å endre petroleumskatteregimet mange år frem i tid på bakgrunn av en akutt og muligens forbigående problemstilling, uten noen form for utredning og med så kort saksbehandling. På bare få uker har Stortinget satt til side et skatteregime og en oljepolitikk som har vært møysommelig bygget opp over tid, uten i det hele tatt å vurdere hvorvidt disse endringene er i tråd med våre klimamålsettinger eller konsekvensene med tanke på oljeavhengigheten i norsk økonomi. Dette medlem viser til at oljeprisen i skrivende stund har doblet seg siden bunnpunktet i april, noe som understreker hvor overilt det vil være å gjøre varige endringer på grunnlag av et øyeblikksbilde.

Dette medlem mener de midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet vil gi alvorlige feilinsentiver for investeringer i petroleumssektoren vis-a-vis investeringer i grønne næringer og fastlandsindustri. Dette medlem peker på at det er det siste vi må satse på for å oppnå grønn omstilling og nå våre klimamålsettinger, og at det haster. Dette medlem registrerer at flertallet av partiene på Stortinget med disse skatteendringene vil bidra til å låse kapital i fossile investeringer i lang tid fremover, vel vitende om at dette ikke er bærekraftig, og at de resulterende endringene handler om å forsøke å sikre lønnsomhet i prosjektene heller enn likviditet, som i utgangspunktet skulle være formålet. Dette medlem mener endringene innebærer at petroleumsselskapene med all sannsynlighet vil investere i prosjekter som vil være ulønnsomme for samfunnet, og hvor staten taper penger. Dette medlem peker på at det er svært stor usikkerhet knyttet til både etterspørselen etter og prisen på petroleum på både kort og lang sikt, og at regjeringens forslag kan bidra til at det foretas store feilinvesteringer i både et økonomisk perspektiv og et klima- og miljøperspektiv.

Dette medlem viser til at Prop. 113 L (2019– 2020) stadfester at petroleumsskatten ikke er nøytralt utformet, og at selskapene selv med regjeringens opprinnelige forslag vil betale en betydelig mindre del av investeringskostnaden etter skatt enn en nøytral skatt ville tilsi, og at andelen er enda mindre gitt flertallets forslag. Dette medlem viser til at petroleumsskatten er utformet for å ta hensyn til både oppgangs- og nedgangstider og har ligget stabilt i lang tid. Dette medlem forstår ikke hvordan partier som er imot å øke petroleumsskatten når det går godt i næringen, med henvisning til stabile rammebetingelser, er for å redusere skatten når det ikke går godt i næringen, og dette medlem vil på bakgrunn av denne endringen varsle at petroleumsskatten vil bli gjenstand for mange forhandlinger og endringer i årene som kommer.

[…]

Dette medlem viser til at forslaget om umiddelbar utgiftsføring i særskatten innebærer en midlertidig endring i retning av en kontantstrømskatt på petroleumsvirksomheten. Ved en kontantstrømskatt faller begrunnelsen for friinntekten bort, siden denne er å regne som en kompensasjon for at avskrivningen tas over tid. Dette medlem anerkjenner derfor regjeringens opprinnelige forslag om å redusere friinntekten som et grep i riktig retning, men mener at friinntekten bør settes til null for å unngå feilinvesteringer. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen utrede om petroleumsskatteregimet skal gjøres om til en ren kontantstrømbeskatning på permanent basis.’»

Dette medlem vil peke på at dette medlem dessverre hadde helt rett i sin analyse da oljeskattepakken ble vedtatt. Investeringene i petroleumssektoren har vært skyhøye, inkludert i investeringer som ikke kan anses som samfunnsøkonomisk lønnsomme. En større del av samfunnets kapital og arbeidskraft har blitt bundet opp i petroleumssektoren, noe som hindrer den nødvendige omstillingen av norsk økonomi og næringsliv. Den økte aktiviteten bidrar videre til å trekke opp rentebanen til Norges Bank og bidrar til at norske husholdninger nå får høyere rente på sine boliglån.

Dette medlem mener skadevirkningene på klima, miljø og norsk oljeavhengighet som følge av det midlertidige oljeskatteregimet må begrenses så mye som mulig, og viser til at det fortsatt er mulig å stramme inn ordningen.

Dette medlem foreslår derfor å fjerne friinntekten i det midlertidige skatteregimet, at skatteregimet begrenses til å gjelde innmeldte utbyggingsplaner til og med 1. juli 2022, og at skatteregimet begrenses til å gjelde utbyggingsplaner hvor investeringene er gjennomført innen utgangen av 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts merknader i Innst. 351 L (2019–2020) og til at Rødt stemte imot da det midlertidige skatteregimet ble vedtatt i Stortinget. Dette medlem viser til at det var en usikker tid for leverandørindustrien da skatteendringen ble vedtatt, og Rødt mente at regjeringen i stedet for skattelettelsene burde lagt fram en pakke med konkrete oppdrag for industrien og maritim næring langs kysten for å erstatte det mulige bortfallet av oppdrag.

Dette medlem viser til at Rødt åpnet for å støtte midlertidige endringer i petroleumsskatteloven dersom det samtidig ble stilt krav til at oppdrag går til norsk leverandørindustri, at utbytter og bonusutbetalinger stanses, og at bevilgninger til grønn industri økes. Stortingsflertallet ville ikke støtte dette. Dette medlem viser til at Rødt ikke kunne stille seg bak forslaget fra regjeringen fordi det midlertidige regimet ville gjelde investeringer ut over de tre neste årene, og ikke kun prosjekter som sto i fare for å bli avlyst eller utsatt på grunn av koronapandemien. Reglene ga derfor incentiver til å øke aktiviteten ut over det som allerede var planlagt.

Dette medlem viser til Rødts forslag om å få Equinor tilbake på norske hender og bruke selskapet som et industrilokomotiv i Norge, og om å opprette et statlig norsk industrifond. Dette medlem viser videre til Rødts egne forslag om en mer aktiv industripolitikk i Representantforslag 103 S (2018–2019) om en ny industriell revolusjon – rettferdig og miljøvennlig.

Dette medlem viser til at olje- og gassutvinning må reduseres kraftig for å unngå en klimakatastrofe. Rødt mener derfor at det trengs en planmessig og rettferdig nedtrapping av norsk olje- og gassvirksomhet, og at det ikke bør settes i gang nye utbyggingsprosjekter på norsk sokkel. Hovedsakelig bør dette skje gjennom stans i lete- og utbyggingstillatelser, men skattesystemet bør også innrettes etter målet om å redusere aktiviteten i næringen.

Dette medlem mener derfor at dagens ordinære skatteregime bør bestå, men at friinntekten i særskatten og leterefusjonsordningen bør fjernes. Det er ikke et mål at skattesystemet skal være investeringsnøytralt for oljenæringen, ettersom aktiviteten uansett må nedskaleres kraftig på grunn av klimatrusselen. Dette medlem mener likevel at regjeringens forslag er å foretrekke dersom friinntekten og leterefusjonsordningen ikke fjernes i det eksisterende lovverket.