2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Sara Bell, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til at årsmeldingen for 2021 gir en god oversikt over det store spennet i Riksrevisjonens virksomhet. Komiteen merker seg at arbeidet også i 2021 har vært påvirket av covid-19-pandemien.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at Riksrevisjonen vektlegger veiledning til forvaltningen i tillegg til å utføre kontroll og revisjon.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i 2021 har revidert regnskapene til 233 virksomheter for regnskapsåret 2020, og merker seg at det i all hovedsak står bra til med regnskapene i staten.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen i 2021 har rapportert 20 undersøkelser til Stortinget. Dette fordeler seg på 13 forvaltningsrevisjoner (inkludert forvaltningen av statens interesser i selskaper) og sju etterlevelsesrevisjoner. Fem av undersøkelsene involverer flere departementer, og dette er i tråd med at Stortinget har understreket betydningen av at Riksrevisjonen foretar undersøkelser og vurderer vesentlighet og risiko på tvers av departementene. Komiteen merker seg videre at Riksrevisjonen ved inngangen til 2022 arbeider med ytterligere ni undersøkelser som involverer flere departementer.

Komiteen viser til den eksterne evalueringen som ble gjennomført i 2021, som påpekte behovet for tydeligere utledning av revisjonskriterier og tydeligere argumentasjon for vurderinger og kritikkformer, og at evalueringen skal bidra til læring, utvikling og forbedring.

Komiteen merker seg også at Riksrevisjonen tydeligere vil profilere arbeidet innenfor klima og forbedring i offentlig sektor, og blant annet vurdere bruk av temarapporter og tverrgående rapporter.

Komiteen viser til riksrevisorkollegiets beslutning om prioritering av områder for revisjon. Komiteen viser til Stortingets behandling av Innst. 143 S (2021–2022) om Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon og påpeker at prioriteringer av områder for revisjon må tilpasses Stortingets kontrollfunksjon og resultatet av det pågående arbeidet med å utrede Riksrevisjonens virksomhet. Komiteen viser til komiteens merknad i Innst. 392 S (2020–2021) Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon kapittel 6 om Stortingets eksterne organer:

«Komiteen peiker på at i den grad det er sakleg samanfall mellom oppgåvene til dei eksterne organa som er bestemde i lov og instruks, og Stortinget sine konstitusjonelle kontrollfunksjonar, er dei eksterne organa eit verkemiddel i Stortinget sin kontroll. Stortingets eksterne organ er eit verkemiddel for Stortinget si utøving av den parlamentariske kontrollen på generelt grunnlag, som ein demokratisk garanti for å sikra det folkevalde Stortinget si stilling opp mot regjeringa og embetsverket og for å sikra ei effektiv og ansvarleg forvaltning, jf. Dokument nr. 14 (2002–2003).»

Komiteen understreker at de vedtatte prioriteringene skal inngå som et virkemiddel i Stortingets utøvelse av den parlamentariske kontrollen.

Kontrollen med statens interesser i selskaper er en viktig del av virksomheten. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen i 2021 kontrollerte statsrådenes myndighetsutøvelse i tolv eierdepartementer, og at kontrollen omfattet hvordan eierinteressene ble ivaretatt i totalt 117 selskaper med ulik eierform, herunder 51 heleide aksjeselskaper, og 26 deleide aksjeselskaper.

Komiteen vil også fremheve den betydelige innsatsen Riksrevisjonen gjør på det internasjonale området, og merker seg at Riksrevisjonen har satset bevisst på bistand til revisjoner av utvinningsindustrien for å fremme god styring av utvinning av naturressursene, hvor åpenhet og ansvarlighet er viktige prinsipper.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, registrerer at blant Riksrevisjonens 20 rapporterte undersøkelser til Stortinget i 2021 er ingen skrevet på nynorsk. Riksrevisjonen er ikke omfattet av språklova § 13 om veksling mellom bokmål og nynorsk i allment tilgjengelige dokument. Som offentlig organ har likevel Riksrevisjonen et ansvar for å bruke, utvikle og styrke bokmål og nynorsk. Flertallet vil derfor oppfordre Riksrevisjonen til å veksle mellom bokmål og nynorsk i allment tilgjengelige dokument, noe som med dagens utgangspunkt betyr å ta i bruk betydelig mer nynorsk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter at offentlige organer bruker nynorsk også utenfor lovpålagte områder når det kan skje uten merkostnad eller forsinkelse, men vil understreke at det av prinsipp ikke bør legges sterke politiske føringer eller pålegges ut over det som følger av språkloven. Disse medlemmer vil derfor understreke at Riksrevisjonen står fritt til å velge, i tråd med loven og tidligere praksis.

Komiteen vil takke Riksrevisjonen for godt utført arbeid i god dialog med Stortinget.

Førre kapittel
Neste kapittel