Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Mahmoud
Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin
Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Cato Brunvand Ellingsen, fra Rødt,
Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet
De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf
Ropstad, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes
behandling av statsbudsjettet.
Komiteen viser til at regjeringen
la frem Prop. 1 S (2022–2023) og Prop. 1 LS (2022–2023) 6. oktober
2022 og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) 10. november 2022. Komiteen viser
videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2022–2023) 1. desember
2022, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.
Komiteen behandler i denne
innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 under
rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20
Stortinget, finansadministrasjon mv., og rammeområde 22 Utbytte
mv., etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1
S (2022–2023).
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen.
Videre fremmer komiteen forslag
om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens
pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles
utenfor rammeområdene.
Innstillingen er
inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet.
I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter.
I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon
mv., og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte mv. Statsbudsjettets
lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler
finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland. Forslag fra mindretall ligger
i kapittel 9, mens kapittel 10 inneholder komiteens tilråding.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått
betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet
for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep
for å få ned klimautslippene, ivareta natur og å sikre bistand. Det
gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO
for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse og
prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter
og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende
situasjon, får mer, som enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre,
mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene
med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet
med 2022. Flertallet understreker
at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe
som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter.
Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom
Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak
vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene
i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte
til Ukraina, og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.
Flertallet viser
til at budsjettforliket er trykket som vedlegg 1 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt,
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser
til sine alternative statsbudsjett, som i sin helhet fremkommer på
de respektive partiers hjemmesider.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og til
endringer som ble gjort i behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023)
i Stortinget 1. desember 2022. I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ble det gjort nye anslag
på utbytte fra Statkraft og anslagsendringer knyttet til bygg i
helseforetakene. I tillegg kom en prognoseendring for innkjøp av koronavaksiner.
Høyres alternative statsbudsjett er justert med disse anslagsendringene,
men med et noe lavere beløp for utbytte fra Statkraft (4 179,2 mill.
kroner). Disse
medlemmer mener det er viktig å holde igjen på offentlig pengebruk,
både for å unngå unødig press på priser og renter, og for å legge
til rette for et økt handlingsrom i kommende statsbudsjetter. Høyres
alternative statsbudsjett gir en oljepengebruk som er i overkant av
5 mrd. kroner lavere enn budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og Sosialistisk Venstreparti.
Disse medlemmer har valgt å
bruke noe av det økte handlingsrommet til å styrke områder som disse medlemmer mener
er særlig viktig og som støtter opp om de prioriteringer som ligger
i Høyres alternative budsjett. Helseforetakene får en økt bevilgning
på 500 mill. kroner for å redusere helsekøene etter pandemien og
bedre utnytte den samlede kapasiteten i både det offentlige og private
tilbudet. Folkehelseinstituttet får økt sin ramme med 20 mill. kroner. Disse medlemmer støtter
at det gjøres en engangsutbetaling til uføre med 370 mill. kroner
slik det fremkommer i budsjettforliket og styrkingen på 10 mill.
kroner til de politiske partiene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i Innst. 2 S (2022–2023) og til merknader under
de forskjellige postene i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen gjennomfører
en omfattende inndragning av kjøpekraft fra både husholdninger og
bedrifter. Folk blir fattigere, mange har problemer med å betale
regningene, og køene hos matsentralen for utdeling er økende. Samtidig
som befolkningen blir fattigere, har staten aldri hatt større inntekter.
Ifølge SSB falt husholdningenes disponible realinntekt med 4,3 pst.
fra 2. til 3. kvartal som følge av en sterk prisoppgang, samtidig
som overskuddet i offentlig forvaltning økte markert. Resultatet
av regjeringens politikk er at husholdningene blir fattigere mens staten
aldri har tjent mer penger. Regjeringens statsbudsjett for 2022
og 2023 innebærer skatte- og avgiftsskjerpelser på samlet 55 mrd.
kroner på toppen av sterkt økende priser på energivarer. Disse medlemmer tar
et oppgjør med denne økonomiske retningen, og i Fremskrittspartiets
forslag til statsbudsjett for 2023 legges det opp til skatte- og
avgiftslettelser på 57 mrd. kroner. Hoveddelen av dette er avgiftslettelser
som kommer husholdningene til gode gjennom lavere priser. Deler
av statens store ekstrainntekter skal føres tilbake til husholdninger
og bedrifter. Matmomsen halveres, drivstoffavgiftene og elavgiften
fjernes første halvår, og det gjennomføres en strømstøtteordning
som omfatter alle med 100 pst. dekning over 50 øre per kWt. Dette
vil redusere det økonomiske presset mange husholdninger og bedrifter
nå opplever, samtidig som inflasjonsfaren dempes.