Søk

Innhald

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

5. Rammeområde 18 – Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) for rammeområde 18.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 18

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2023–2024)

Utgifter

Kommunal- og distriktsdepartementet

571

Rammetilskudd til kommuner

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

23 165 000

60

Innbyggertilskudd

169 718 456 000

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

874 619 000

62

Distriktstilskudd Nord-Norge

2 429 852 000

64

Skjønnstilskudd

1 000 000 000

65

Regionsentertilskudd

221 555 000

66

Veksttilskudd

282 395 000

67

Storbytilskudd

671 333 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

47 616 308 000

62

Nord-Norge-tilskudd

773 174 000

573

Kommunestruktur

62

Delingskostnader

213 674 000

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

12 983 505 000

61

Tilleggskompensasjon

88 409 000

578

Valgdirektoratet

1

Driftsutgifter

61 265 000

Sum utgifter rammeområde 18

236 957 710 000

Netto rammeområde 18

236 957 710 000

5.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 4. desember 2023, der netto utgiftsramme for rammeområde 18 er fastsatt til 238 151 010 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2023–2024) Kommunal- og distriktsdepartementet.

5.2 Generelle merknader

5.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til partienes generelle merknad under rammeområde 1.

5.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktig i folks hverdag og det viktigste man kan bruke fellesskapets penger på. For å bygge ut og styrke disse tjenestene mener disse medlemmer at det trengs en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi. Når mange merker høyere priser og renter i hverdagen, mener disse medlemmer at det er viktig å sikre gode velferdstjenester for alle i Norge. Disse medlemmer peker på at kommunene har krevende og viktige oppgaver som skal løses for å gi folk en bedre hverdag. For at folk skal kunne leve gode liv i hele landet, anser disse medlemmer det som en forutsetting at kommunene har en god og forutsigbar økonomi. Disse medlemmer viser også til at fylkeskommunene har viktige oppgaver knyttet til fylkesvei, kollektivtransport, båt og ferje, tannhelse, videregående skole og som samfunnsutviklere. En grunnleggende forutsetning for at det fortsatt skal bo folk i hele landet, er at det skal være gode tjenester der folk bor. Videre viser disse medlemmer til at nytt inntektssystem for fylkeskommuner trer i kraft fra 2024, tilpasset endret fylkesstruktur fra og med 2024.

Disse medlemmer viser til at kommunenes inntekter for 2024 er foreslått å øke mer enn varslet i kommuneproposisjonen for 2024. Økningen i inntekter kommer av at veksten i sektorens samlede pensjonskostnader nå anslås høyere enn i kommuneproposisjonen. Veksten i demografi- og pensjonskostnader anslås nå til om lag 5,9 mrd. kroner, men ble varslet å være 5,1 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er riktig og viktig av regjeringen å følge opp sin lovnad fra kommuneproposisjonen og følge opp merkostnadene til demografi og/eller pensjon som endte utenfor det varslede intervallet.

Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av at regjeringspartiene og budsjettpartner Sosialistisk Venstreparti har prioritert velferd i budsjettet med flere styrkinger som gir bedre velferd i Kommune-Norge, som billigere barnehage, gratis SFO, en tannhelsereform der flere får billigere tannhelsehjelp, økt bostøtte og sosialhjelp. Disse medlemmer mener det er viktig at dette budsjettet ivaretar de svakeste og mest sårbare i samfunnet. Der har kommunene en sentral rolle.

5.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker viktigheten av et levende lokaldemokrati og mener at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er derfor et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier. Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående hadde en god realvekst i de årene regjeringen Solberg styrte. Det har bidratt til at kommunene har bygget opp betydelige disposisjonsfond. Disse medlemmer viser til at kommunesektoren derfor er godt stilt til å håndtere økte utgifter selv om det er stor variasjon mellom kommunene. Disse medlemmer understreker at kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for å møte fremtidens utfordringer. Disse medlemmer vil peke på tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil det være mange små kommuner som vil være sårbare i møtet med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Fra 2020 ble antallet kommuner redusert med 17 pst. fra 428 til 356 kommuner. Dette har gitt større fagmiljøer og mer hensiktsmessige løsninger rundt organisering av kommunens tjenester.

Disse medlemmer viser til at det fra 1. januar 2020 er 11 fylker i Norge, og at ingen fylkeskommune har under 240 000 innbyggere. Disse medlemmer mener at vedtaket om å dele opp tre av fylkeskommunene til syv nye er svært uheldig og spesielt viser utredningene for disse oppdelingene at det vil påvirke tjenesteproduksjonen og tilbudet til innbyggerne negativt. Disse medlemmer mener på et prinsipielt grunnlag at fylkeskommunen må legges ned, og at det holder med to forvaltningsnivåer i Norge: stat og kommune. En viktig faktor for å kunne fordele oppgavene mellom stat og kommune, og dermed legge ned fylkeskommunene, er å fortsette arbeidet for større og mer robuste kommuner med tilgang på god fagkompetanse.

5.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. Disse medlemmer ønsker sterke kommuner som kan være en positiv bidragsyter for folk sitt liv, enten ved å sørge for gode tjenester eller legge til rette for aktivitet.

Fortsatt styrking av kommuneøkonomien

Disse medlemmer viser til viktigheten av at kommunene er i stand til å levere gode tjenester. Disse medlemmer ønsker at mer av kommunen sine inntekter skal komme fra næringsliv og folk lokalt og mindre som overføringer fra staten. På den måten sikres det at det er kopling mellom lokal verdiskaping og lokale inntekter. Men også at fokuset handler om å tiltrekke seg næringsliv og folk fremfor fokus på å øke overføringene. Landet viser tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Staten må lage gode digitale virkemidler, slik at effektivisering av offentlig sektor blir mulig. Det er et stort uutnyttet effektiviseringspotensial. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil landet ha mange små kommuner som vil være sårbare i møte med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de siste årene, og at man nå har lavt antall kommuner på den såkalte ROBEK-listen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å fortsette arbeidet med å stimulere til god skattevekst i kommunene ved å legge til rette for verdiskaping, særlig i distriktene. Disse medlemmer viser til at svært mange kommuner opplever at 2024-budsjettet lokalt er krevende og vanskeligere å lage enn på mange år.

Familien trenger det private barnehagetilbudet

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag om å kutte i pensjonstilskuddet til de private barnehagene er en målrettet giftpil inn i de private barnehagene. Dette forslaget vil sette en rekke private barnehager i fare for konkurs. Private barnehager er et viktig supplement til de kommunale barnehagene, og foreldre med barn i de private barnehagene er mer fornøyde enn foreldre med barn i de kommunale barnehagene. Disse medlemmer ønsker en fullstendig gjennomgang av finansieringen av de private barnehagene. Derfor vil det være helt feil å trekke ut ett av elementene i denne finansieringen og gjøre endringer i den, før man ser hele systemet i sammenheng. Disse medlemmer kan ikke akseptere dette kuttet, og prioriterer derfor å reversere regjeringens kuttforslag. Videre er regjeringspartienes ambisjon om å tvangskommunalisere effektive og godt fungerende private tjenester å gå helt feil retning. Dette vil ødelegge mangfoldet i ulike tjenester og det vil koste skattebetalerne dyrt om kommunene skal kjøpe opp det som i dag, med fordel, drives privat.

Kutt i unødvendige skatter og avgifter

Disse medlemmer vil vise til at mange husstander sliter økonomisk, og at eiendomsskatten er en belastning. Dette er en god grunn for kommunene til å fjerne eiendomsskatten. Disse medlemmer viser til at da Fremskrittspartiet satt i regjering, ble makssatsen for eiendomsskatt redusert fra 7 til 4 promille, altså en reduksjon på over 40 pst. Disse medlemmer viser til Dokument 8:187 L (2022–2023), Innst. 343 L (2022–2023), hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å fjerne kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt.

Sikre gode og rimelige kollektivtilbud i distriktene

Disse medlemmer vil legge til rette for fergeavløsning ved å legge til rette for mer bygging av bruer der det er mulighet for det. Disse medlemmer viser til at det finnes og har vært målrettete ordninger for fylkeskommunene for å vedlikeholde og investere i fylkesveinettet. Disse medlemmer vil styrke disse ordningene, slik at fylkeskommunene kan gjøre flere investeringer og vedlikeholde veinettet i større grad enn i dag.

Norske verdier skapes i distriktene

Disse medlemmer vil styrke det lokale handlingsrommet med å la kommunene forvalte større deler av skatteinntektene og skatteinnkreving. Distriktene vil ha en større egeninteresse av vekst dersom de får beholde mer av egne midler. Distrikts-Norge er rikt på areal med kystlinje, fjell og skog. Dette er arealer som kommuner, næring og privatpersoner må få forvalte uten overstyring fra staten og Statsforvalteren. Distriktene trenger ikke bistand fra byene om de får råde over egne inntekter og arealer. Bygging i strandsonen og særlig lokale kutt i formuesskatten er avgjørende tiltak for å tiltrekke næringslivet til å etablere seg i usentrale strøk. Disse medlemmer mener formuesskatten skal fjernes i sin helhet, men at kommunene i større grad må få styre over nødvendige skattekutt uten at det påvirker skatteutjevningen. Disse medlemmer vil fjerne Statsforvalterens innsigelsesmulighet i areal-, plan- og bygningslovgivningen. Disse medlemmer vil styrke eiendomsretten ved å fjerne boplikten og fjerne Statens vegvesens innsigelsesrett i arealsaker. Disse medlemmer vil endre skatteutjevningssytemet, slik at kommunene selv kan velge å kutte i formuesskatten uten at det påvirker resten av landets kommuner. Det er viktig å la kommunene sitte igjen med mer av verdiene de selv skaper. Disse medlemmer ser at det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av vernebestemmelser for å forenkle lovverket og legge til rette for vekst uten for mange hindringer. Å sette et tak på byggesaksgebyrer ut ifra de mest effektive kommunene, er en nødvendighet for å stimulere til vekst og utvikling.

5.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, en sterk velferdsstat, høy arbeidsdeltakelse blant begge kjønn, sterke fagforeninger og en stabil økonomi. Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet et alternativt budsjettforslag for 2024 som vil verne om dette, ved å foreslå kraftfulle tiltak for å redusere forskjellene og med viktige løft for velferden og fellesskapet. Dette medlem viser til regjeringens varslede omlegging av inntektssystemet til kommunene i 2024. Dette medlem mener det er viktig med et inntektssystem som utjevner forskjeller. I tillegg er det viktig å utforme et inntektssystem som tar inn over seg at Norge må være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet. Skal Norge nå sine klimamål er det viktig at fylkeskommunenes inntektssystem tar høyde for og kompenserer for ekstraordinære kostnader forbundet med å innføre utslippsfrie løsninger, slik at fylkenes anbud kan gå ut med utslippskrav.

Dette medlem mener at offentlige anskaffelser er et avgjørende virkemiddel for å drive fram nye innovasjoner fra norsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne. Det er viktig at offentlige etater og virksomheter bruker anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å oppnå en bærekraftig miljøutvikling og stimulering av lokalt og regionalt næringsliv. Det offentlige er en meget stor innkjøper av varer og innenfor bygg og anlegg. Det er derfor nødvendig at det i alle relevante tildelingsbrev, rundskriv, lovverk, anbud og bevilgninger gis klare føringer om å gjøre innkjøpene grønnere. Dette medlem mener regjeringen må forplikte seg til å følge opp dette i egen virksomhet. I en overgangsfase kan det bety økte kostnader, og det forutsetter at regjeringen tar høyde for dette også i rammene som foreslås i Kommuneproposisjonen for 2025. Tilsvarende føringer om å gjøre innkjøpene bærekraftige må også legges overfor kommuner og fylker.

5.2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at illusjonen om at Norge er et land med små forskjeller slår sprekker. Den pågående priskrisen, høy inflasjon og skyhøye renter har vist at det er store forskjeller mellom de som har mest og de som nå sliter med å få endene til å møtes, eller de som allerede slet fra før. Dette medlem viser at 600 000 nordmenn gruer seg til jul ifølge UNICEF Norges sin årlige juleundersøkelse og dette medlem mener det er alarmerende tall. Dette medlem viser videre til at flere frivillige organisasjoner som blant annet bidrar med matutdeling til mennesker som har dårlig råd, har merket en enorm pågang de siste årene. Mange av de som nå sliter økonomisk, er familier som tidligere hadde en grei økonomi, men som grunnet prisøkning og renter ikke lenger får husholdningsøkonomien til å gå rundt.

Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2024 der Rødt viser en rettferdig vei ut av forskjellskrisa. Dette medlem viser til at Rødt gjennom sitt alternative budsjett viser at det går an å gi folk bedre økonomi og kutte i regningsbunken samtidig som Norge fører en offensiv klimapolitikk, gir kommunene et løft og styrker sikkerheten til befolkningen. Dette medlem mener at kommunene er hjertet i vår felles velferd og et av våre viktigste verktøy i kampen mot Forskjells-Norge. Dette medlem mener alle skal kunne leve et godt liv uavhengig av hva de har på konto eller hvor de bor. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kommuneøkonomien er en av de tyngste satsningene.

Trang økonomi i mange kommuner resulterer ofte i kutt og sentralisering av tjenestene til innbyggerne. Dette medlem mener at kommunene må settes i stand til å tilby gode tjenester for folk i hele landet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024 som styrker kommunene med over 9 mrd. kroner, hvorav 3 mrd. kroner er frie inntekter. Dette medlem har stor tillit til at kommunene selv vet hva innbyggerne deres trenger mest, om det så er flere ansatte i eldreomsorgen, styrke hele laget i skolen eller bygge en ny barnehage.

I dagens priskrise er det viktig med målrettede tiltak for å sørge for at vanlige folk får det bedre. Dette medlem viser til at i Rødts alternative statsbudsjett for 2024 settes det av midler til å øke sosialhjelpen og styrke bostøtteordninga. Dette medlem viser til at i Rødts alternative statsbudsjett blir det satset på toppet bemanning i barnehagene og Rødt setter av penger til flere lærere og miljøarbeidere i skolen. Dette medlem viser til at i Rødts alternative statsbudsjett blir innslagspunktet for ressurskrevende tjenester senket, noe som er viktig for å ivareta innbyggerne som trenger det mest. I Rødts alternative statsbudsjett blir det satt av midler til et søkbart fond for kommunene til oppkjøp av strandsoneareal og midler til ulovlighetsoppfølging i strandsona til det beste for folk og natur. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett også har foreslått at det bevilges penger til å styrke kompetansen og kapasiteten om arealforvaltning, natur og friluftsliv i kommunene.

Dette medlem er av den oppfatning at fylkeskommunene spiller en stor rolle i å skape gode lokalsamfunn landet rundt. Dette medlem viser til at Rødt har vært sterke motstandere av regjeringen Solbergs kommune- og regionreform og forkjempere for at makta skal flyttes nærmere folk. Dette medlem mener derfor det er veldig bra at Norge igjen får flere fylkeskommuner fra 1. januar 2024 slik at lokaldemokratiet styrkes.

Dette medlem viser til det store vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier. Derfor setter Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2024 av penger for å ta igjen noe av dette etterslepet. Dette medlem viser til at tannhelsetjenesten, kultur, folkehelsearbeid og videregående opplæring krever betydelig mer penger i årene fremover. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024 der det blir satt av penger til å styrke de frie inntektene til fylkeskommunene med 600 mill. kroner. Dette medlem viser til at Rødt i tillegg foreslår 1 mrd. kroner til å ruste opp fylkesveiene, og setter av penger til å innføre gratis hurtigbåter til øysamfunn uten fastlandsforbindelse og reduserer billettprisene med 50 pst. for øvrige båtruter.

5.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 18

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

5.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Komiteen viser til at kommunale tjenester som eldreomsorg, skole, barnehage og helsetjenester er tjenester alle innbyggere er avhengig av i løpet av livet. De siste årene har det vært gjennomført en rekke endringer i inntektssystemet som har gitt ulike utslag i kommunene. Komiteen viser til at det er nødvendig med jevnlige og helhetlige gjennomganger av inntektssystemet til kommunene, med mål om at alle innbyggere skal ha et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bakgrunn, lommebok og hvor de bor. Komiteen viser videre til at regjeringen har varslet at det skal komme en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet i form av en melding til Stortinget våren 2024, jf. Prop. 112 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at en god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal kunne levere de tjenestene som innbyggerne forventer og har krav på i hverdagen. Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående hadde en god realvekst i de årene regjeringen Solberg styrte. Disse medlemmer viser videre til at disposisjonsfondene for alle kommuner samlet har vokst fra 22,8 mrd. kroner i 2013, til 82,8 mrd. kroner i 2022. Disse medlemmer viser til at som følge av gode driftsresultater de senere årene, har antall kommuner i ROBEK gått kraftig ned. I august 2023 var kun 12 kommuner registrert i ROBEK. Til sammenligning var tallet 46 i 2013. Disse medlemmer mener at frie inntekter i hovedsak bør fordeles etter objektive kriterier og ikke kriterier som legger føringer på kommunens prioriteringer lokalt.

5.3.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen går til forskning og utredning om kommuneøkonomi, kommunelova og annet juridisk rammeverk m.m. Komiteen viser videre til partienes generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.2 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S (2023–2024) Grønt hefte (H-2548 N), og videre til partienes generelle merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke den årlige minstesatsen for mottakere av kvalifiseringsstønad med 5 000 kroner fra 1. juli, tilsvarende 0,041 G. Satsen for personer under 25 år er fremdeles 2/3 av ordinær sats. Flertallet foreslår derfor at kap. 571 post 60 økes med 17 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å gi gratis deltidsplass (12 timer per uke) på SFO til 3. klassinger. Flertallet foreslår derfor at kap. 571 post 60 økes med 856,3 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at utvidelse av gratis deltidsplass for første- og andreklassinger har vært et attraktivt tilbud som har ført til økt deltakelse. Med utvidelse til å omfatte tredjeklassingene vil flertallet oppfordre regjeringen til å fremover vurdere behovet for en opptrapping av bemanningen for å sikre kvalitet og kompetanse i hele skolefritidsordningen. Økt behov for bemanning må ses i sammenheng med den reelle bruken av tilbudet.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn en samlet økning på kap. 571 post 60 med 873,3 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at frie inntekter i hovedsak bør fordeles etter objektive kriterier og ikke kriterier som legger føringer på kommunens prioriteringer lokalt. Disse medlemmer viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å la kommunene bruke midlene som har vært bundet til antall skoler fritt, for å heve kvaliteten i skolen. Disse medlemmer mener det er viktigere at kommunene bruker sine midler på å utvikle kvaliteten i skolen istedenfor å bruke penger på å opprettholde flest mulig skoler.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å sikre dem som trenger det mest, billigere barnehage. Derfor foreslås det å prisjustere barnetrygdens satser fra 1. januar, og at satsen for barn under seks år økes med ytterligere 1 000 kroner i måneden fra 1. august. Satsen for makspris på barnehage opprettholdes på et 2023-nivå. Disse medlemmer viser til at det er flere barnetrygdmottakere enn brukere av barnehagen og derfor vil flere komme bedre eller like godt ut av Høyres alternative budsjett ved å få økt barnetrygd. Disse medlemmer viser videre til at Høyre foreslår å øke grensen for gratis kjernetid i barnehagen fra 642 700 til 800 000 kroner i samlet inntekt før skatt. Dette vil gjøre at 13 500 flere barn får lavere barnehagepris. Disse medlemmer viser til at Høyre i tillegg foreslår å fase inn rett til barnehageplass for barn født i desember. Disse medlemmer mener at disse tiltakene vil ha flere positive konsekvenser gjennom at færre trenger å ta ulønnet permisjon for å være hjemme med barn, og at flere foreldre kan komme raskere tilbake i arbeid. Disse medlemmer mener også at det å få flere barn med innvandrerbakgrunn i barnehagen vil bidra positivt til både integrering og å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn i arbeid.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å styrke realfagene i skolen. For 2022 ble denne satsingen foreslått forsterket gjennom en ekstra time naturfag på ungdomsskolen, men regjeringen Støre kuttet dette forslaget. Disse medlemmer mener det er behov for en ny satsing på ungdomsskolen for å gi elevene en mer tilpasset og praktisk opplæring. Fagfornyelsen legger godt til rette for det. Den nye læreplanen i naturfag legger vekt på at faget skal bli mer praktisk og utforskende. Målet med en ekstra naturfagtime er å gi mer tid til opplæringen i naturfag, og å heve elevenes resultater i faget. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2024 hvor det foreslås å styrke satsingen på naturfag med en ekstra uketime, og dermed øke innbyggertilskuddet til kommunene med 120 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett 2024, der bevilgningen på post 60 reduseres med 2 579,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024 hvor kommunesektoren foreslås tilført mer midler. Disse medlemmer viser til at disse midlene går til at kommunene kan løse flere av Statsforvalterens oppgaver. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre de private barnehagene, både små og store, kommersielle og ideelle. Private barnehager sparer skattebetalerne for flere mrd. kroner og gir økt kvalitet og valgfrihet. Det er et godt samspill mellom private aktører og det offentlige, der private står for omtrent halvparten av tilbudet nasjonalt.

Disse medlemmer viser til at private barnehager ikke får dekket pensjonskostnadene sine. Miksen mellom kommunale, ideelle og private barnehager har vært suksessen til nær sagt full barnehagedekning. Disse medlemmer er opptatt av kvaliteten som gis, ikke hvem som driver barnehagen. Disse medlemmer mener reell likebehandling av de private barnehagene er en forutsetning for et godt og rettferdig barnehagetilbud. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås en økning på 600 mill. kroner til kommunene sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at kommunene over tid er blitt underfinansiert og viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kommunenes frie inntekter er foreslått økt med totalt 3 000 mill. kroner. Dette medlem viser også til at det blir foreslått totalt 3 583 mill. kroner til ulike øremerkede satsninger, hvor de største er skolemat i hele grunnskolen fra neste skoleår, økte sosialhjelpssatser og økt bemanning i barnehager. Dette medlem viser til at mange kommuner signaliserer at de sliter med de økonomiske konsekvensene som følge av implementeringen av barnevernsreformen. Dette medlem deler bekymringene for de økonomiske utfordringene dette gir særlig for de mindre folkerike kommunene.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en evaluering av barnevernsreformen og av hvordan reformen har påvirket norske kommuners økonomi og tilbud av tjenester.»

Dette medlem vil framheve at barnehagesektoren opplever en bemanningskrise. Hverdagens realitet består av høyt arbeidspress, ikke lovpålagt bemanning hele dagen og høy vikarbruk. Dette medlem vil understreke alvoret i at Utdanningsforbundet i år offentliggjorde en undersøkelse som dokumenterer at én av tre barnehagelærere vurderer å slutte. De ansatte beskriver en hverdag hvor de opplever å ikke strekke til og det er et høyt sykefravær i sektoren.

God kvalitet i barnehagen er avhengig av barnehagefaglig kompetanse og god bemanning. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås å bevilge 900 mill. kroner til å fase inn toppet grunnbemanning, der alle barnehager med mer enn 50 barn får én ekstra pedagog eller fagarbeider i 2024.

Dette medlem viser til at erfaringene med denne modellen så langt viser at sykefraværet går ned og stabiliteten for barna øker.

Dette medlem viser til at dagens modell for pensjonstilskudd til private barnehager fører til både underdekning og overdekning av reelle utgifter. Barnehager med ansatte med lang ansiennitet og høye utgifter får ikke dekket sine behov, imens nyere barnehager med en yngre ansattgruppe har høyere kompensasjon enn de trenger. Storberget-utvalget foreslo i 2021 å innføre krone-for-krone-dekning av pensjon til barnehageansatte. Dette medlem viser til Finansdepartementets budsjettsvar, der det framkommer at dette ville gitt en besparelse på 494 mill. kroner for 2024, og at dette foreslås innført i Rødts alternative statsbudsjett for 2024.

Dette medlem vil understreke at næringsrik og nok mat er en forutsetning for at barn skal kunne lære og utvikle seg. I dag lever 11 pst. av alle barn i Norge i lavinntektsfamilier, og mange familier har faktisk ikke nok mat. Dette medlem viser til at ny forskning fra Fafo viser at flertallet av de som står i matkø, har barn. Levekostnadene i hele landet har økt dramatisk, til bolig, strøm, drivstoff – og mat.

Dette medlem viser til at mange av de store byene har gjennomgått et borgerlig maktskifte, og at gratis skolemåltid avvikles der det har vært under innfasing eller utprøving, til fordel for «frie midler» til skolene. Dette setter i realiteten den enkelte rektor i en situasjon der de må velge mellom mat og bedre bemanning, noe dette medlem finner beklagelig. Videre ønsker dette medlem å vise til Hurdalsplattformen, der gratis skolemat er et uttalt mål. Rødt har støttet dette, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det er foreslått 1 209 mill. kroner til gratis skolemåltid for alle barn på 1. til 10. trinn fra høsten 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktigere å prioritere kunnskap og kvalitet i skolen fremfor et gratis skolemåltid til alle.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at bemanningssituasjonen i grunnskolen gjør det krevende å følge opp elevene faglig og psykososialt. Lærernormen regulerer hvor mange elever det kan være per lærer, men andre yrkesgrupper i skolen er ikke tilsvarende regulert. Det gjør dem svært utsatt når kommuner med svak økonomi må kutte i skolebudsjettene. Dette medlem vil understreke at dette fører til overbelastning på både undervisningspersonalet og andre ansatte, og at den eneste måten å avlaste på er å bemanne opp. Kontaktlærere er særlig utsatt blant lærerne, fordi oppfølgingen av elevene er mer omfattende enn den avsatte tiden gir inntrykk av.

Dette medlem vil videre understreke at de mest sårbare elevene trenger støttepersonalet i skolen aller mest. For eksempel har lærerorganisasjonene i Oslo i mange år beskrevet hvordan spesialpedagoger rutinemessig blir brukt som vikarer for klasselærere, men at det ikke settes inn vikar for spesialpedagogen, så ingen gjør den jobben. Summen av dette gjør at de mest sårbare elevene får et dårlig og mangelfullt tilbud.

Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått midler til 150 flere miljøarbeidere og spesialpedagoger inn i grunnskolen, og 100 flere stillinger i PP-tjenesten, samt oppbemanning av undervisningspersonale, nok til å frigjøre i snitt 15 min. mer til kontaktlærere daglig.

5.3.1.3 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor posten totalt foreslås økt med 132 mill. kroner.

5.3.1.4 Post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor posten økes med 368 mill. kroner.

5.3.1.5 Post 64 Skjønnstilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og merker seg at regjeringen vil komme med forslag til tilleggsbevilgning i nysaldering av statsbudsjettet for 2023 som følge av ekstremværet «Hans».

5.3.1.6 Post 65 Regionsentertilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.7 Post 66 Veksttilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.8 Post 67 Storbytilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fylkeskommunene blant annet har ansvaret for videregående opplæring, lokal kollektivtransport, fylkesveier, tannhelse, regional utvikling og kulturoppgaver. Fylkeskommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og et demokratisk regionalt forvaltningsnivå. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene under regjeringen Solberg har hatt gode økonomiske resultater, og viser videre til økt rammetilskudd og handlingsrom til fylkeskommunene de siste årene. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunenes disposisjonsfond har økt fra 7,3 mrd. kroner i 2013 til 28,8 mrd. kroner i 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at fergeavløsningsordningen sikrer at flere øysamfunn får erstattet ferger med bro eller tunnel gjennom at staten istedenfor å subsidiere fergedrift hvert år fremover, gir et stort bidrag til bro eller tunnel over 45 år. Denne ordningen sikrer at det er økonomisk mulig å etablere disse sambandene.

Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at ordningen blir gjort godt kjent for fylkeskommunene, og at henvendelser håndteres raskt slik at man kan få erstatta flere ferger med broer og tunneler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen til revidert nasjonalbudsjett 2024 vurdere å innlemme båtruter til øysamfunn uten omkjøringsvei i gratisfergeordningen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at Høyre og Fremskrittspartiet kutter i bevilgningene til fylkeskommunen. Flertallet mener fylkeskommunen har viktige oppgaver knyttet til fylkesvei, kollektivtransport, båt og ferje, tannhelse, videregående skole og som samfunnsutviklere. En grunnleggende forutsetning for at det fortsatt skal bo folk i hele landet, er at det skal være gode tjenester der folk bor. Flertallet mener det er uklokt å nedprioritere fylkeskommunenes økonomiske rammer, slik Høyre og Fremskrittspartiet ønsker.

5.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til barnevernet i Oslo med 20 mill. kroner.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til fylkeskommunal tannhelse med 300 mill. kroner.

Flertallet viser til at det i dag bare er 15 pst. av de eldre som har rett på tannhelse i den offentlige tannhelsetjenesten som benytter seg av tilbudet. Det økte tilskuddet til den offentlige tannhelsetjenesten skal derfor inkludere et oppsøkende og aktivt arbeid for å sikre at personer som har rett på tannhelsetjenester, får det. Dette kan inkludere tiltak som innkalling og samarbeid med kommunen om transport, og at de med rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten får informasjon om sine rettigheter på SMS, brev eller på annen egnet måte i løpet av 2024.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn en samlet økning på kap. 572 post 60 med 320 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fylkeskommunenes disposisjonsfond har økt fra 7,3 mrd. kroner i 2013 til 28,8 mrd. kroner i 2022. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024 der det foreslås en engangsreduksjon av innbyggertilskuddet til fylkeskommunene på 1 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene kan vise til gode økonomiske resultater de siste årene og at disposisjonsfondene har økt. Disse medlemmer mener derfor at i en tid der rentene øker og matprisene og bokostnadene blir høyere, er det viktigere å prioritere tiltak til enkeltpersoner enn å øke disposisjonsfondene til fylkeskommunene enda mer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått gratis ferje på trafikksvake samband med under 100 000 passasjerer årlig. Disse medlemmer vil heller redusere takstene for å gi bedre tilbud til flere.

Disse medlemmer mener at det er viktigere å prioritere ventetiden fremfor å innføre gratis og halv pris hos tannlegen for nye aldersgrupper. Tannbehandling er allerede gratis for én av fire innbyggere, inkludert blant annet barn og unge, personer med ruslidelser og dem som får hjemmesykepleie. I tillegg har mennesker som har ulike tannlidelser, gode ordninger med blant annet reduserte priser. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024 der 420 mill. kroner foreslås prioritert fra tannhelse til sykehus.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024. der bevilgningen på post 60 foreslås redusert med 1 645 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at mange ferger har blitt gratis, men er fremdeles overraska over at man skiller mellom båtruter og fergeruter. Mange samfunn, og spesielt småsamfunn, blir betjent med båtruter istedenfor fergeruter, og det fremstår som merkelig at disse småsamfunnene skal ha store utgifter til transport. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås 133 mill. kroner til gratis båtruter til øysamfunn uten fastlandsforbindelse.

Disse medlemmer mener at byråkratiet må reduseres og det lokale selvstyret må løftes frem. Disse medlemmer mener Norge kan klare seg med to administrative nivåer, stat og kommune. Oppgavene fylkeskommunen i dag løser, kan flyttes til kommunene, de private eller staten der det er mest hensiktsmessig. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås å redusere overføringene til fylkeskommunen med 1,2 mrd. kroner, hvor målet er å legge ned fylkeskommunen i 2027. Disse medlemmer vil påpeke at kuttet vil gå utover administrasjon og politikerlønninger/godtgjørelser, ikke drift av tjenester.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor posten foreslås økt med totalt 3002 mill. kroner. Av dette er 600 mill. kroner en økning i fylkeskommunenes frie inntekter utover regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette medlem viser til at Rødt også setter av penger til flere store nysatsninger, blant annet 2 mrd. kroner til å redusere alle lokale kollektivpriser med i snitt 25 pst. over hele landet og 300 mill. kroner til å innføre gratis eller rabattert hurtigbåt etter samme regler som for gratis og rabattert bilferge. Dette medlem er av den oppfatning at det er urimelig at hurtigbåter ikke skal inngå i ordningen med gratis ferge.

Dette medlem viser her også til Rødts alternative statsbudsjett for Rammeområde 17 – transport, hvor det foreslås 1 000 mill. kroner øremerket fylkesveier.

Dette medlem viser til at gode utstyrsparker er avgjørende for å sikre høy kvalitet og oppdatert faglighet i yrkesfagsopplæringen. I dag er det en kjensgjerning at flere yrkesfagskoler ikke har tilstrekkelige utstyrsparker. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått 30 mill. kroner til fond for opprustning av verksted på yrkesfag.

Dette medlem er opptatt av at alle som går yrkesfag skal sikres læreplass og en reell mulighet til faktisk å fullføre sin utdannelse. Hvert år opplever elever å få sin utdannelse satt på pause, og dette gjelder særlig elever med innvanderbakgrunn eller lavt utdanna foreldre. Dette medlem mener derfor det er avgjørende å øke lærlingetilskuddet og slik øke incitamentet blant bedrifter til å ansette lærlinger, og viser til Rødts alternative statsbudsjett der det foreslås å øke lærlingetilskuddet med 2 500 kroner.

5.3.2.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

5.3.3 Kap. 573 Kommunestruktur

Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av Prop. 113 LS (2021–2022) og Prop. 127 S (2021–2022), jf. Innst. 451 L (2021–2022), Innst. 452 S (2021–2022) og Innst. 467 S (2021–2022), har vedtatt å dele fylkeskommunene Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark og Viken, samt Ålesund kommune med virkning fra 1. januar 2024. Komiteen viser videre til at direkte delingskostnader vil bli kompensert gjennom en søknadsbasert ordning. Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 213 mill. kroner i 2024.

5.3.3.1 Post 62 Delingskostnader

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behandlingen av og merknader til Prop. 113 LS (2021–2022) i Innst. 452 S (2021–2022). Disse medlemmer mener at innholdet og kvaliteten i tjenestene er det viktigste for innbyggerne. Disse medlemmer påpeker at regjeringen heller velger å bruke menneskelige ressurser, tid og penger på reverseringer av viktige reformer. Disse medlemmer mener at samfunnets ressurser heller må prioriteres til de viktigste oppgavene og viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der bevilgningen på post 62 foreslås kuttet med 213,674 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt registrerer at komiteens medlemmer fra Høyre har gjort det til sin fanesak å være motstandere av å løse opp tvangssammenslåtte kommuner og fylker. Dette medlem mener nærheten mellom lokalpolitikerne som tar viktige beslutninger, og folk som påvirkes, er sentralt for å sikre best mulige beslutninger. Det innebærer også at innbyggerne får en reell mulighet til å delta i avgjørelser som gjelder hverdagen og livet deres. Dette medlem mener derfor det er gledelig at Troms, Finnmark, Buskerud, Østfold, Akershus, Vestfold og Telemark blir egne fylker igjen fra 1. januar 2024. Dette medlem viser ellers til at den totale prislappen på regjeringen Solbergs kommune- og regionreform er over 3,2 mrd. kroner, ifølge en artikkel i Kommunal Rapport 17. januar 2022.

5.3.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

5.3.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. I Prop. 1 S (2023–2024) er det foreslått en bevilgning på 12 983,5 mill. kroner. Regjeringen foreslår å sette innslagspunktet til 1 608 000 kroner. Dette er en økning som tilsvarer den anslåtte lønnsveksten for 2023 på 5,4 pst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor posten økes med 136 mill. kroner. Dette medlem vil videre peke på at ordningens aldersgrense på 67 år slår uheldig ut for kommunene, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en konsekvensutredning med mål om å innlemme brukere over 67 år i ordningen for ressurskrevende tjenester.»

5.3.4.2 Post 61 Tilleggskompensasjon

Komiteen viser til at formålet med tilleggskompensasjonen er å legge til rette for at mindre kommuner som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester, kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. Komiteen viser til at terskelverdien er beregnet til 5 300 kroner per innbygger for 2024. Den faktiske terskelverdien vil bli beregnet i forbindelse med Helsedirektoratets tildeling av tilskuddet sommeren 2024, og kan avvike fra denne beregningen. Komiteen merker seg at det blir foreslått en bevilgning på 88,4 mill. kroner, som er en økning på 5,6 mill. kroner fra saldert budsjett for 2023.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor posten foreslås økt med 21 mill. kroner.

5.3.5 Kap. 578 Valgdirektoratet

5.3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

5.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 18

Tabell 3a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 18. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

A, Sp og SV

H

FrP

SV

R

Utgifter rammeområde 18 (i tusen kroner)

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd

169 718 456

170 591 756 (+873 300)

167 138 656 (-2 579 800)

170 318 456 (+600 000)

172 858 456 (+3 140 000)

175 639 406 (+5 920 950)

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

874 619

874 619 (0)

874 619 (0)

874 619 (0)

874 619 (0)

1 006 619 (+132 000)

62

Distriktstilskudd Nord-Norge

2 429 852

2 429 852 (0)

2 429 852 (0)

2 429 852 (0)

2 429 852 (0)

2 797 852 (+368 000)

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

47 616 308

47 936 308 (+320 000)

45 971 308 (-1 645 000)

46 549 308 (-1 067 000)

49 083 308 (+1 467 000)

50 618 253 (+3 001 945)

573

Kommunestrukt-ur

62

Delingskostnader

213 674

213 674 (0)

0 (-213 674)

213 674 (0)

213 674 (0)

213 674 (0)

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning

12 983 505

12 983 505 (0)

12 983 505 (0)

12 983 505 (0)

13 283 505 (+300 000)

13 119 505 (+136 000)

61

Tilleggskompensasjon

88 409

88 409 (0)

88 409 (0)

88 409 (0)

88 409 (0)

109 409 (+21 000)

Sum inntekter rammeområde 18

0

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

0 (0)

Sum netto rammeområde 18

236 957 710

238 151 010 (+1 193 300)

232 519 236 (-4 438 474)

236 490 710 (-467 000)

241 864 710 (+4 907 000)

246 537 605 (+9 579 895)

Førre kapittel
Neste kapittel