Bakgrunn

I dokumentet blir det fremja følgjande forslag:

1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til et forenklet uføresystem der all restarbeidsevne lettere skal kunne kombineres med en gradert uføretrygd, slik at personer ikke blir tvunget over på 100 pst. uføretrygd.

2. Stortinget ber regjeringen påse at personer som får lønnsforhøyelse, ikke blir trukket i uføretrygden av Nav.

3. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til økning i fribeløpsgrensen for uføre.»

Ein viser til dokumentet for ei nærare utgreiing om forslagane.

Handsaming i komiteen

Komiteen bad i brev av 23. mai 2023 om statsråden si vurdering av forslaget. Svarbrevet frå statsråden av 1. juni 2023 er lagt ved innstillinga.

Som del av komiteen si handsaming blei det opna for skriftlege innspel. Det kom tre skriftlege innspel.

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Anette Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, frå Høgre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, frå Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, frå Framstegspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, frå Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og leiaren Freddy André Øvstegård, og frå Raudt, Naomi Wessel, syner til at føremålet med uføretrygd er å dekkje inntektstap som følgje av nedsett av evne til inntekt. Komiteen deler forslagsstillane sitt syn om at det er gunstig for både den einskilde og for samfunnet at ein kan kombinere uføretrygd og arbeid. Komiteen syner til at noverande regelverk allereie legg opp til at det skal vurderast om uføretrygda bør settast lågare enn 100 pst., basert på ei individuell vurdering. I tilfelle der ein som er ufør, får høgare inntekt som følgje av ei auking av løna, ansiennitetsopprykk, byte av jobb eller ei anna årsak som ikkje er knytt til auka stillingsbrøk, er det høve for uføremottakaren å be Nav om å endre fastsetjinga av inntekt før og etter uførleik.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, deler forslagsstillarane sitt syn om at uføre som bruker restarbeidsevna si, må få utteljing for dette. Fleirtalet viser i denne samanhengen til vedtak nr. 937, 16. juni 2023 i Stortinget, som blei gjort ved handsaminga av Innst. 490 S (2022–2023), jf. Meld. St. 2 (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 komme tilbake med en vurdering av en omlegging av fribeløpet i uføretrygden, herunder en vurdering av en økning av fribeløpet inntil 1 G og andre endringer med mål om at uføre med restarbeidsevne i større grad enn ved dagens regelverk kan kombinere arbeidsinntekt med uføretrygd.»

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner på denne bakgrunnen at det ikkje er naturleg å vedta forslaget om ei heving av fribeløpet i handsaminga av representantforslaget.

Desse medlemene syner til at dagens praksis inneber at inntekt blir samanlikna etter at skatteoppgjeret for føregåande inntektsår er ferdig. Dette betyr at det i nokre høve kan bli større beløp som må tilbakebetalast eller trekkjast inn i framtidige utbetalingar. Desse medlemene merkar seg at den einskilde mottakar av uføretrygd har høve til å oppdatere opplysningane om forventa inntekt til ei kvar tid. Desse medlemene meiner det er til god hjelp for den einskilde at han eller ho blir varsla undervegs basert på innrapporterte inntekter frå a-meldingane. På denne måten kan mottakarar av uføretrygd oppdatere opplysningane sine om inntekt på eit tidleg tidspunkt og, der vilkåra ligg til rette for det, søkje om endra fastsetjing av inntekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre er enig med forslagsstillerne i at det må bli enklere å kombinere arbeid og uføretrygd, og at det er viktig å sikre at alle med arbeidsevne kan jobbe i en eller annen grad. Det er viktig for den enkelte, for å sikre næringslivet arbeidskraft og det er viktig for bærekraften i velferdsstaten. Dette var bakgrunnen for at regjeringen Solberg foreslo å fjerne dagens fribeløp og erstatte dette med halv avkortning i trygden opp til 1,2 G. Dette forslaget kom fra Sysselsettingsutvalget og innebar en ny måte å kombinere arbeid og uføretrygd på. Utvalget pekte på at uføre med 100 pst. uføregrad i mange tilfeller har lite å tjene økonomisk på å jobbe, og at fribeløpet på 0,4 G kunne fungere som en barriere mot å arbeide ut over fribeløpet. Regjeringen Støre valgte å videreføre forslaget i sitt første statsbudsjett, men endringen ble forhandlet bort i budsjettavtalen med Sosialistisk Venstreparti.

Disse medlemmer viser til at dersom vilkårene for uføretrygd er oppfylt, skal det fastsettes en uføregrad. Uføregraden skal svare til den delen av inntektsevnen som er tapt, og det står uttrykkelig i folketrygdloven at det alltid skal vurderes om uføregraden skal settes lavere enn 100 pst. Disse medlemmer understreker viktigheten av at dette etterleves i hvert enkelt tilfelle.

Disse medlemmer registrerer at det i den daværende arbeids- og inkluderingsministerens svarbrev til komiteen vises til at de fleste yngre og nye uføretrygdede i større grad mottar full uføretrygd, mens eldre uføretrygdede som oftest har gradert uføretrygd. Disse medlemmer viser til at Sysselsettingsutvalget i 2021 introduserte en modell for arbeidsorientert uføretrygd for unge søkere. Daværende arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen la i juni 2021 frem Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv, som blant annet foreslo en prøveordning etter Sysselsettingsutvalgets modell. Forsøket ble også omtalt i Prop. 1 S (2021–2022). Stortingsmeldingen ble trukket av den nye regjeringen høsten den tiltrådte. Disse medlemmer viser til at regjeringen nå likevel har foreslått et tidsavgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for unge under 30 år. Disse medlemmer støtter dette og mener det kan bidra til at flere uføre med arbeidsevne får forsøkt seg i arbeidslivet.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at dagens folketrygdlov på en tilstrekkelig måte sikrer at Nav alltid vurderer lavere uføregrad, og i kombinasjon med forsøk med arbeidsorientert uføretrygd er hensynet i forslag 1 ivaretatt.

Disse medlemmer viser videre til forslag 2 om at personer som får lønnsforhøyelse, ikke skal bli trukket i uføretrygd. Inntektsgrensen oppreguleres i dag årlig i samsvar med økningen i grunnbeløpet, noe som tilsier at uføre også får den samme lønnsveksten som øvrige lønnsmottakere uten at trygden blir redusert. I tilfeller der lønnsøkningen er høyere enn den generelle økningen, kan Nav endre fastsettingen av inntekt før og etter uførhet, slik at man får en ny og høyere inntektsgrense. Disse medlemmer viser for øvrig til statsrådens svarbrev.

Disse medlemmer viser til slutt til at en økning i fribeløpet må balanseres mot hensynet til arbeidslinjen. En heving av fribeløpet til eksempelvis 1 G kan gi en samlet utbetaling av trygd og lønn på mer enn 100 pst. av tidligere inntekt. Man kan også risikere å gå ned i inntekt dersom uføregraden skulle endre seg. Disse medlemmer mener samtidig at det er nødvendig å se på nye måter å kombinere arbeid med uføretrygd på, og minner om regjeringen Solbergs forslag om å erstatte fribeløpet med halv avkortning opp til 1,2 G. Nye tiltak krever en større reform som ikke bør gjennomføres i behandlingen av et representantforslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt tar næringslivets varsko om mangel på arbeidskraft på alvor. Disse medlemmer tar også folks ønske om å jobbe på alvor.

Disse medlemmer viser til Unge funksjonshemmedes rapport fra 2016, der det er intervjuet flere funksjonshemmede og ansatte i Nav. Den rapporten viser at flere av de unge funksjonshemmede blir satt på uføretrygd, selv om disse personene ønsker å jobbe. Rapporten viser til sitat fra en av de intervjuede:

«Fredrik forteller at han sa til NAV at han hadde arbeidskapasitet til å jobbe, og ‘da ble jeg møtt med: Vet du hva, du har uføretrygd så du kommer lengre bak i rekken. Du får pengene dine. Så egentlig, du får greie deg selv.’ Han forteller videre at han har hatt så mange negative opplevelser med NAV og arbeidsmarkedet at han har mistet troen på at han kan få en jobb.»

Dette er altså mennesker som ønsker å jobbe, men som Nav ikke tilbyr jobb.

Videre viser disse medlemmer til en sak på nrk.no datert 18. januar 2023 om Turid. I saken står det:

«Året før hadde ho fått 11.160 kroner i lønnsauke. No kravde Nav 11.500 kroner tilbake av uføretrygda hennar, og Statens pensjonskasse kravde litt over 6.500 kroner.»

Disse medlemmer synes det er en skandale at personer som får lønnsøkning for godt utført arbeid, ansiennitet eller andre lignende grunner, blir straffet fra Nav og får trekk i uføretrygden. I denne saken viser disse medlemmer til at personen som fikk en lønnsøkning, tapte 7 000 kroner på å stå i jobb.

Mange personer som er 100 pst. uføre, ønsker å jobbe. I dag kan disse tjene inntil 0,4 G uten å bli trukket i uføretrygden. Hvis man har plass i en VTA-bedrift, kan man tjene inntil 1 G uten å bli trukket i uføretrygden. Disse medlemmer mener dette er skjevbehandling av personer som mottar uføretrygd, ut ifra hvilken arbeidsplass de har.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det er for lite fleksibilitet i dagens system for uføre. Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet i at det å kunne kombinere jobb og uføretrygd vil være noe som vil komme både arbeidstaker og samfunnet til gode.

Disse medlemmer mener det er et stort problem at uføre i dag i en rekke tilfeller nærmest blir «straffet» når de jobber, ved at det kuttes i uføretrygden. Målet med uføresystemet må være å tilrettelegge best mulig for trygdemottakere, og da burde dagens system bli mer fleksibelt. Disse medlemmer mener videre at det er helt sentralt at det skapes et mer inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer viser til at fribeløpet i uføretrygden i dag er 0,4 G for de som har 100 pst. uføregrad, mens dersom man har gradert uføretrygd, vil man få en individuell inntektsgrense basert på uføregrad, fribeløp og inntekt. Å øke fribeløpet i uføretrygden vil være et godt tiltak for å gjøre dagens system bedre. Disse medlemmer mener også at det rammer uheldig når uføretrygdede som mottar lønnsforhøyelse, blir utsatt for kutt i uføretrygden. Når det kommer til forslag 1, fremsatt av representantene påpeker Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) at:

«representantene hevder at Nav har som praksis å innvilge 100 pst. uføretrygd til personer hvis inntektsevne er nedsatt fra 60 pst. eller mer. Det stemmer ikke med vår erfaring med Navs praksis».

Disse medlemmer viser til FFOs høringsinnspill om at deres medlemmer ikke kjenner seg helt igjen i forslagsstillernes beskrivelse, noe disse medlemmer vil understreke, selv om det er behov for å gjøre det enklere å kombinere uføretrygd og arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til et forenklet uføresystem der all restarbeidsevne lettere skal kunne kombineres med en gradert uføretrygd, slik at personer med nedsatt arbeidsevne ikke blir tvunget over på 100 pst. uføretrygd.»

«Stortinget ber regjeringen påse at personer som får en lønnsforhøyelse, ikke blir trukket i uføretrygden av Nav.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en økning i fribeløpsgrensen for uføre.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at det bør lønne seg å jobbe, også for dem som mottar trygd og ytelser, og viser til merknadene i Innst. 261 S (2022–2023) jf. Representantforslag 136 S (2022–2023).

Disse medlemmer viser til at flere av velferdsytelsene i Norge avkortes mot inntekt, og at dette gjør at stønadsmottakere i praksis trekkes i lønn når de arbeider. Dermed får de mindre igjen for sin innsats enn kollegaene som ikke mottar noen ytelser. Når man i tillegg til avkortningen tar hensyn til skatt, reiseutgifter og eventuelle andre utgifter i forbindelse med jobb, kan uføre ende opp med at det overhodet ikke lønner seg å jobbe.

Disse medlemmer mener at det er behov for en gjennomgang av alle ytelser for å kartlegge hvordan inntektsavkortningsregler rammer dem som kan jobbe. Gjennomgangen bør lede til endringer som gjør det mindre byråkratisk for mottakere som kommer i jobb, og som sikrer at de får beholde en mer rimelig andel av det de tjener.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan velferdsytelsene påvirkes av at mottakerne har arbeidsinntekt, og komme med forslag til lovendringer som forenkler inntektsrapportering for stønadsmottakere, og som sikrer at de får beholde mer av sin lønn og stønad. Gjennomgangen skal ikke begrenses til, men skal minimum vurdere, følgende temaer:

1. Hvorvidt folkevalgt arbeid og honorarer for verv i lag og foreninger skal avkortes på samme måte som andre inntekter

2. Innføring av fribeløp for sosialhjelpsmottakere

3. Innføring av fribeløp for mottakere av arbeidsavklaringspenger

4. Heving av inntekt før uførhet for uføretrygdede på minsteytelser

5. Heving av inntektsgrensen for å motta barnetillegg i sosiale ytelser

6. Endring av regelverket for samordning av dagpenger og andre sosiale ytelser slik at for eksempel uføre får like mye dagpenger som friske personer i samme situasjon.»

Komiteens medlemmer fra Rødt viser til at prisene på bolig, mat, strøm og andre nødvendighetsvarer har steget kraftig de siste årene. I en slik situasjon vil det være ekstra viktig å la uføre beholde mer av sin inntekt dersom de klarer å jobbe. Fribeløpet i uføretrygden bør derfor midlertidig økes til inntil 1 G ut året.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å midlertidig øke fribeløpet for uføre til inntil 1 G ut 2023.»