Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Alexander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:3 S (2023–2024) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Tobias Drevland Lund og Mímir Kristjánsson om tiltak mot strømpriskrisen.

Komiteen påpeker at strømprisene i Norge var uvanlig høye i 2021, 2022 og 2023 som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina og Europas storstilte energiomlegging, i tillegg til klimatiske forhold.

Komiteen påpeker at strømstøtten har vært hovedvirkemidlet mot høye strømpriser for forbrukere, og at store industribedrifter gjerne inngår langsiktige kraftavtaler til fastpris. For det øvrige næringslivet har det blitt lagt til rette for å få etablert et marked for fastprisavtaler. Komiteen merker seg Strømprisutvalgets utredning som mener at omfordeling ved høye strømpriser bør skje i sluttmarkedet for strøm.

Komiteen viser til Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, sine anslag for fremtidige strømpriser, som viser at NVE venter en gjennomsnittlig strømpris i Norge på 80 øre kilowattimen i 2030, utenom nettleie og avgifter. Årsaken er høyere priser på gass og CO₂-kvoter i Europa, og forventninger om svakere kraftoverskudd i Norge. Komiteen understreker at raskere utbygging av strømnettet og utbygging av mer fornybar energi er de viktigste tiltakene for å holde strømprisene i Norge på et lavest mulig nivå. Komiteen viser til at både Energikommisjonens rapport «Mer av alt – raskere» og Strømprisutvalgets rapport påpeker det samme: At det viktigste tiltaket for å sikre lave strømpriser er å sikre at Norge har overskudd på kraft. Komiteen viser til at Strømprisutvalget også konkluderer med at dagens organisering av strømmarkedet gir de beste forutsetningene for å sikre god forsyningssikkerhet og priser som reflekterer energitilgangen.

Komiteen viser til at det ble avholdt skriftlig høring om forslaget, og merker seg at det ikke kom inn noen høringssvar innen fristen. Komiteen viser ellers til statsrådens svarbrev til komiteen, som ligger vedlagt saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er et mål at rikelig med ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn for norsk industri og næringsliv og et gode for norske husholdninger. Samtidig er rikelig tilgang på kraft en forutsetning for å lykkes med energi- og klimaomstillingen i Norge og Europa. Kraftscenariene fra både Statnett, NVE, DNV og en rekke andre aktører viser imidlertid at Norge styrer mot et kraftunderskudd, og at prisene derfor forventes å være på et vesentlig høyere nivå frem mot 2030 enn det vi har vært vant til i Norge frem til 2021. Disse medlemmer mener dette er en betydelig utfordring, og viser til at det må bygges ut vesentlig mer kraft og nett de neste årene, og at vi må utnytte kraften vi allerede har på en langt mer effektiv måte. De siste to årene har regjeringen kun gitt konsesjon til 0,3 TWh ny kraftproduksjon, mot 16 TWh i perioden 2013–2021.

Disse medlemmer mener det er behov for å effektivisere konsesjonsbehandlingen for både kraft og nett betydelig, og vil også påpeke at rammevilkårene for ny kraftproduksjon og energieffektivisering ikke står i stil med verken de reelle behovene eller de politiske ambisjonene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener videre at det er helt avgjørende at rammevilkårene for kraftutbygging må innrettes slik at det blir bygget ut tilstrekkelig med ny kraft, og at tiden det tar for å få konsesjon – til kraftproduksjon eller nytt nett – som et minimum må halveres.

Disse medlemmer viser til at strømprisene har falt mye tilbake siden kriseåret 2022, men at de i deler av landet fremdeles utgjør en betydelig utfordring for mange husholdninger og bedrifter. Videre er mangelen på kraft, effekt og nett i ferd med å kortslutte klimaomstillingen. I deler av landet har Statnett sagt nei til å koble på nytt forbruk før langt ut på 2030-tallet, og dette vil sette en effektiv stopper for bedrifter som ønsker å gå fra fossile til fornybare innsatsfaktorer i produksjonen.

Disse medlemmer viser til at store deler av industrien er underlagt det europeiske kvotesystemet, der antall kvoter skal reduseres med 62 pst. i 2030 og ned mot null allerede i 2040. Dersom bedriftene ikke har tilgang på kraft og nett for å gjennomføre utslippsreduserende tiltak, vil alternativet kunne bli at bedriftene flytter produksjonen til andre land. Disse medlemmer mener dette må unngås.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener det er en betydelig utfordring at strømprisene i NO2 gjennom flere av årets måneder har vært vesentlig høyere enn i nærliggende prisområder. Dette er en stor belastning for både bedrifter og husholdninger, men der husholdningene har fått strømstøtte har bedriftene opplevd situasjonen som svært krevende og konkurransevridende.

Flertallet viser til at deler av prisforskjellen skyldes at prisene i NO1 i perioder har vært svært lave på grunn av ekstremværet Hans. Mye nedbør førte til at elvekraftverkene gikk for fullt i NO1, mens vannet ble magasinert i NO2. Svak overføringskapasitet mellom NO1 og NO2 gjorde at NO2 ikke fikk del i de lave prisene på Østlandet. Flertallet vil imidlertid vise til at prisforskjellene også har andre årsaker, og forventer at regjeringen vurderer hvilke tiltak som kan og bør gjennomføres på kort og mellomlang sikt for å hindre at det igjen oppstår situasjoner med svært store prisforskjeller. Det kan for eksempel være en vurdering av strakstiltak i strømnettene, vurderinger av hvorvidt prisområdene er riktig innrettet, vurderinger av om flaskehalsinntektene kan avhjelpe situasjonen i områdene med avvikende høye priser eller andre relevante tiltak. Flertallet opplever at regjeringen er passive og unnvikende i møte med denne problemstillingen, og viser liten vilje til å utforske ulike alternativer.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke tiltak som raskt kan iverksettes for å hindre og avbøte en situasjon med store prisforskjeller mellom et prisområde og tilgrensende prisområder, herunder tiltak i strømnettene, bruk av flaskehalsinntekter, innretning av prisområder og andre aktuelle og relevante tiltak.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil imidlertid understreke at tiltak for å hindre en tilsvarende prissituasjon som vi nå har sett i NO2, ikke må gå på akkord med de grunnleggende prinsippene for organiseringen av kraftmarkedet i Norge. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Strømprisutvalget konkluderer med at dagens organisering av strømmarkedet gir de beste forutsetningene for å sikre god forsyningssikkerhet og priser som reflekterer energitilgangen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne mener at Rødt har levert et relevant representantforslag om strømpriskrisen, med spesielt fokus på de ekstra høye strømprisene prisregion NO2 opplever. Disse medlemmer viser til at Statkraft er et statlig selskap, og forventer at staten som eier, fremmer tydelige signaler til styret om at det forventes at Statkraft er blant de konkurranseledende på fastprisavtaler.

Komiteens medlemmer Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille tydelige forventninger i eierskapsdialogen med Statkraft om at selskapet skal være blant de markedsledende på fastprisavtaler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om strømstøtte til private husholdninger og næringsliv i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024. Disse medlemmer mener det kan være fornuftig å fjerne tidsbegrensningen på standard fastprisavtaler for strøm, og mener det må være opp til forhandlinger mellom tilbyder og kjøper hvor lenge avtalene skal vare, og til hvilke priser. Priser forventes dog å være lavere for lengre avtaler.

Disse medlemmer merker seg at fastprisavtalene kan være kompliserte slik de tilbys i dag, hvor kjøper må bestille fastprisavtale med jevnt uttak av strøm hver time hele året. De fleste bedrifter har et mye lavere forbruk på natten, i helger og i ferier, noe som betyr at uttaket ikke er jevnt. Det vil være mer gunstig å ha en fastpris uavhengig av pakkestørrelse, men heller basert på reelt forbruk. Disse medlemmer viser til svaret fra departementet til komiteen om at strømleverandørene utvikler mer fleksible fastprisavtaler, og at også regjeringen ønsker å legge til rette for dette.

Disse medlemmer mener at forskriften som tillater å bruke flaskehalsinntekter for å senke nettleien har fungert godt, og støtter at regjeringen arbeider for å forlenge denne ordningen ut 2024.

Disse medlemmer viser til at NO2 har ekstraordinært høye strømpriser, og det er nødvendig å iverksette særlige tiltak for å redusere strømprisene i dette området, som er en utfordring både for privathusholdninger og for bedrifter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de siste års høye kraftpriser. De høye kraftprisene har vært og er en betydelig utfordring for næringslivet og husholdningene. Strømstøtten har bidratt til å redusere den negative effekten for husholdningene, men deler av næringslivet sliter fortsatt med utfordringen. Dette medlem peker på Sosialistisk Venstrepartis og Fellesforbundets forslag om å opprette et statlig organ for kjøp og salg av strøm. Dette organet skal kjøpe inn en stor mengde kraft fra produsentene og selge det videre til næringsliv og husholdningene på langsiktige fastprisavtaler. Systemet vil ligne på de langsiktige kraftkontraktene som kraftkrevende industri har. Ved kjøp av store mengder kraft vil det statlige organet kunne forhandle seg fram til priser som er langt lavere enn de som strømsalgsselskapene opererer med. Forbrukerene vil sitte igjen med en lavere strømregning, og ikke lenger ha de store variasjonene i pris.

Komiteens medlem fra Rødt viser til begrunnelsen i Dokument 8:3 (2023–2024), om konsekvensene av de høye strømprisene i Sør-Norge, og særlig prisområdet NO2 som blant annet dekker Agder, Rogaland, Telemark og Vestfold, som følge av økt prissmitte fra kontinentet og Storbritannia, og dagens situasjon hvor tilgangen på gode fastprisavtaler er begrenset og staten tar inn store flaskehalsinntekter, og bare deler av disse omfordeles.

Dette medlem viser til statsrådens svarbrev av 16. oktober 2023, hvor statsråden avviser flere forslag som kan gi bedre fastprisavtaler. Dette medlem merker seg at det ikke er ønskelig for regjeringen å benytte eierskapet i Statkraft til å gi bedre fastprisavtaler, at de strenge begrensningene på varigheten av fastprisavtaler med unntak i grunnrenteskatten kommer etter innspill fra kraftbransjen og ikke fra strømkunder, og at regjeringen ikke virker å ha noen plan om å gjennomføre sitt løfte fra februar 2023 om å sikre fastprisavtaler med variabelt volum.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen instruere Statkraft om å tilby bedre fastprisavtaler.»

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge enda bedre for at offentlig eide kraftselskaper kan tilby rimeligere fastprisavtaler, for eksempel med en makspris rundt 35 øre/kWh, ved å slå fast at et slikt prisnivå ikke er i strid med forskriften om standard fastprisavtaler.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne tidsbegrensningen på standard fastprisavtaler for strøm som krever at avtalene må vare i 3,5 eller 7 år.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre de standard fastprisavtalene mer fleksible ved å fjerne begrensningen på at avtalene må ha en fast mengde strøm.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at statsråden i samme brev avviser å bruke flaskehalsinntektene Statnett tar inn til å i ytterligere grad få ned strømregningen, og merker seg at det altså ikke er ønskelig for regjeringen å bruke flaskehalsinntektene til å kompensere for ulikhet i strømpriser mellom prisområder over tid, som de betydelige prisforskjellene mellom NO2 og NO1/NO5 i sommerhalvåret 2022 og 2023. Regjeringens politikk er at ordningen med utbetaling av flaskehalsinntekter skal betales til nettselskapene.

Dette medlem merker seg at det er et stort engasjement blant politisk ledelse i kommuner og fylkeskommuner, og bedrifter og næringsforeninger, i prisområdet NO2 i denne saken. De ønsker seg særlige tiltak som ivaretar den ulempen bedriftene møter på i konkurranse med bedrifter i andre prisområder, og de ønsker tiltak som kan settes inn straks, ikke bare langsiktige grep som handler om økt kraftproduksjon og økt nettutbygging. Blant forslagene om raske tiltak som har blitt lagt fram er å fordele større deler av flaskehalsinntektene til strømkunder i NO2.

Dette medlem understreker at NO2 er et prisområde som har et betydelig kraftoverskudd, over 11 TWh fra første til tredje kvartal i 2023, ifølge NVEs kvartalsrapporter. Kvartalsrapportene fra NVE og tall fra Elhub viser også et redusert, ikke økt, forbruk i prisområdet.

Dette medlem viser til statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 434 (2023–2024). Der framkommer det at Statnetts flaskehalsinntekter fra handel mellom NO2 og Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia fra og med januar til og med oktober 2023 var ca. 3,97 mrd. kroner. I tillegg tjente Statnett ca. 2,57 mrd. kroner på handel mellom NO2 og prisområdene NO1 og NO5 til sammen i perioden. Om NO2 i en tenkt modell fikk beholde inntektene fra handel med utlandet, samt sin halvpart av handel med andre norske prisområder, ville beløpet blitt omtrent 5,25 mrd. kroner. I statsrådens svar på samme spørsmål oppgis videre verdien av omsatt kraft i de ulike prisområdene. Mens det fra januar til 15. november ble omsatt kraft for ca. 37,9 mrd. kroner i NO2, ble det omsatt kraft for ca. 32,8 mrd. kroner i NO1 og NO5 til sammen. Differansen her er 5,1 mrd. kroner.

Dette medlem mener at disse tallene viser at det er grunnlag for å opprette en ordning hvor flaskehalsinntektene brukes til å kompensere for forskjellene i strømpris mellom disse tre prisområdene, og utjevne strømregningene.

Dette medlem viser til regjeringens høringsnotat om forlengelse av midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter, hvor det står:

«For første kvartal i 2023 ble det utbetalt 2,3 milliarder kroner til underliggende nettselskap, av et tilgjengelig beløp på 3 milliarder kroner. I andre kvartal og tredje kvartal i 2023 var det ingen utbetaling til underliggende nettselskap, til tross for at det var rapportert inn 800 millioner kroner tilgjengelig for utbetaling.»

Regjeringen har altså bare betalt ut en andel av flaskehalsinntektene under ordningen. Statnett har selv tilgjengeliggjort et dobbelt så høyt beløp som det som er utbetalt i årets tre første kvartaler. Statnett tilgjengeliggjorde 700 mill. kroner mer enn det som ble utbetalt i første kvartal, 800 mill. kroner mer i andre kvartal og 800 mill. kroner mer i tredje kvartal.

Dette medlem viser videre til regjeringens svar på skriftlig spørsmål nr. 447 (2023–2024), og leser statsrådens svar slik at det ikke er noe i veien med å utvide ordningen hvor flaskehalsinntekter fra innenlands kraftflyt og handel av kraft med Storbritannia til å kompensere for høye og ulike strømpriser i større grad enn i dag, slik dette medlem foreslår, men at det ikke er ønskelig for regjeringen.

Dette medlem registrerer at statsråden videre skriver at når det gjelder handel av kraft med EU-land, hvor Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige og Finland er landene vi har utenlandsforbindelser til, skal flaskehalsinntektene først og fremst brukes til å opprettholde eller øke overføringskapasiteten, eller til å redusere tariffgrunnlaget og dermed nettleien. Dette i henhold til forordning om grensekryssende elektrisitet.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti registrerer at statsråden ikke nevner at det har vært noen dialog med EU-organer om temaet, og at formuleringen «først og fremst» viser at det finnes et handlingsrom.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ekstraordinære tiltak som kan innføres i NO2 for å kompensere for ekstraordinært høye strømpriser i dette prisområdet, i påvente av mer strukturelle endringer i strømmarkedet.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forskrift som sikrer at flaskehalsinntekter brukes til å kompensere for høy strømpris, også utover dagens kompensasjon for økte nettapskostnader. Det bes om at ordningen sikrer at flaskehalsinntekter brukes der de oppstår.»

Komiteens medlem fra Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senke 35 øre/kWh-grensa for kompensasjon til lokale nettselskaper og utbetale de ekstraordinære inntektene til Statnett i høyere grad, slik at flaskehalsinntektene i større grad kommer strømkundene til gode.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forhandle med EU om å bruke flaskehalsinntekter fra handel med EU-land til utbetaling som kan kompensere for konsekvenser av økt strømpris.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Strømprisutvalgets rapport, som konkluderer med at kraftoverskudd er det viktigste tiltaket for å sikre lave strømpriser i Norge. Dette må sikres gjennom utbygging av fornybar energi, energieffektivisering og utbygging av nett. Dette medlem viser videre til utvalgets vurdering om at det markedsbaserte, desentraliserte engrosmarkedet for kraft bør bestå, og at dette både gir lavere kostander og færre naturinngrep enn andre løsninger.

Dette medlem viser videre til at Strømprisutvalget støtter opp om dagens modell med strømstøtte for å jevne ut de uheldig sosiale effektene høye strømpriser har for innbyggerne. Dette medlem understreker at dette er Venstres gjeldende politikk.

Dette medlem mener det er viktig å ta forskjeller i strømpris på alvor dersom de vedvarer over tid. Samtidig påpeker dette medlem at det også historisk har vært variasjon i strømpriser mellom prisområdene i Norge, og at det er flere forhold som spiller inn på det totale kostnadsbildet til bedrifter og innbyggere som bor i de ulike prisområdene for strøm i Norge, som leiekostnader og bokostnader.

Dette medlem viser til EUs Ren energimarkedspakke, som blant annet inneholder revidert bygning- og energieffektiviseringsdirektiv. Dette medlem mener dette bør implementeres i Norge så raskt som mulig, og påpeker at et av formålene med denne pakken fra EU også er bedre forbrukerrettigheter.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener det er viktig at eventuelle tiltak rettet mot både husholdninger og næringsliv for høye priser i enkelte prisområder ivaretar insentivene til energisparing. Dette medlem viser til dagens strømstøtteordning for husholdningene premierer de som bruker mye strøm. Ordningen skiller ikke mellom basisforbruk og luksusforbruk, og innebærer derfor at de som har god råd og høyt forbruk mottar betydelig mer penger enn de som har dårlig råd. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes merknader og forslag i Innst. 25 S (2022–2023), der Miljøpartiet De Grønne fremmet forslag om en mer rettferdig og miljøvennlig strømstøtteordning der dagens strømstøtte for husholdningene erstattes med en flat utbetaling til alle.