Carl I Hagen (Frp): Jeg beklager å måtte stille dette spørsmål til justisministeren:

Oslos politimester Willy Haugli ber i en kronikk i Aftenposten 2. desember 1993 om 200 nye kontorfunksjonærstillinger for å frigjøre politibetjenter. Det er tilliten til rettsstaten som står på spill, hevder han.

Vil Regjeringen imøtekomme dette rimelige og helt nødvendige ønske fra Oslos politimester?

Statsråd Grete Faremo: Som representanten Hagen vil kjenne til, har Stortinget nylig behandlet Justisdepartementets budsjett for 1994. Stortingets budsjettvedtak gir ikke rom verken for stillingshjemler eller for penger til de stillinger politimesteren i Oslo tar til orde for i Aftenposten.

Justisdepartementet er selvsagt opptatt av å få mest mulig og best mulig polititjeneste for de midler som står til disposisjon. Jeg vil ikke uten videre avvise at tilføring av kontorstillinger til politiet og lensmannsetaten kan være ett av flere aktuelle virkemidler. Investeringer i edb er et annet virkemiddel. Som kjent har Justisdepartementet i 1994 valgt å satse betydelige midler på innføring av ny teknologi. Satsingen vil i høy grad også komme Oslo politikammer til gode. Siktemålet er en effektivisering som vil frigjøre et stort antall tjenestemenn til polititjeneste.

Jeg nevner også at vi er i ferd med å sluttføre en omfattende omorganisering ved Oslo politikammer. Målet for denne omorganiseringen har nettopp vært å effektivisere politikammerets evne til kriminalitetsbekjempelse. Konsulentfirmaet som har bistått Oslo politikammer i prosessen, har lagt til grunn at omleggingen vil spare inn flere årsverk, blant annet på kontorsiden.

For å være bedre i stand til å vurdere stillingsbruken i politiet og lensmannsetaten er det iverksatt et prøveprosjekt med økt kontorbemanning. Til dette formål ble det i budsjettet for 1993 opprettet 40 nye kontorstillinger. Den økte bemanningen skal benyttes til å frigjøre politipersonell og embetsmenn fra administrative oppgaver og over til politigjøremål.

Stillingene er fordelt med 25 til politiet og 15 til lensmannsetaten. Det er plukket ut politikamre og lensmannskontor som har utarbeidet prosjektplaner for bruk av kontorpersonell i stillinger som hittil har vært dekket av politiutdannet personell. Det er inngått kontrakter der hvert enkelt tjenestested har forpliktet seg til å frigjøre arbeidskraft til politigjøremål. Prosjektene vil bli nøye fulgt opp og evaluert med sikte på å vinne erfaring til nytte også for Oslo politikammer. Disse prosjektene vil gjøre oss bedre i stand til å vurdere stillingsbruken i politiet og lensmannsetaten.

De siste årene har det skjedd en kraftig vekst i bemanningen i politiet, og Oslo politikammer har vært meget høyt prioritert ved tildelingen av nye stillinger. Siden 1991 er kammeret tilført 93 nye polititjenestemannsstillinger. I tillegg kommer 62 nyutdannede politikonstabler som er beordret til tjeneste ved kammeret etter fullført politiskole.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker statsråden for et bedrøvelig svar. Det virker som om hun ikke har lest kronikken til politimester Willy Haugli som jeg vil karakterisere som et alarmrop og et varsko om situasjonen for Oslo-politiet. Jeg tror justisministeren må være omtrent den eneste som bor her i Oslo og ikke er klar over problemene med kriminalitetsbekjempelse, særlig av hverdagskriminalitet, samt forebyggende aktivitet for å få ro og orden og skikkelige forhold i byen.

Jeg synes også det er en ansvarsfraskrivelse når statsråden sier at Stortinget nettopp har vedtatt budsjettet. Det er helt riktig, men Regjeringen og justisministeren har et selvstendig ansvar for å fremme de nødvendige forslag som justisministeren mener er nødvendig for Oslos politi. Meg bekjent har ikke justisministeren eller Regjeringen fremmet forslag om bevilgninger som Stortinget har avvist, og da er det Regjeringens ansvar at vi har et mangelfullt polititjenestetilbud i Oslo.

Jeg vil få stille dette tilleggsspørsmålet: Har det falt justisministeren inn å se dette i sammenheng med sysselsettingssituasjonen og arbeid for alle, for det er nok av arbeidsledige kontorfunksjonærer som kan tilsettes. Og da vil det ikke koste så mye når man sparer arbeidsledighetstrygden.

Statsråd Grete Faremo: Justisministeren er seg sitt ansvar bevisst, og jeg tror også politimesteren i Oslo er godt kjent med de budsjettrutiner vi har.

Jeg konstaterer at Willy Haugli i sin kronikk ber om 200 nye kontorfunksjonærstillinger. Departementet kan imidlertid ikke basere sin ressurstildeling på hva politimestrene måtte hevde på kronikkplass i avisene. Vi må legge til grunn det som kommer fram i de ordinære budsjettrutiner i vår kontakt med politikamrene. Jeg nevner dette fordi politimesteren i Oslo i sitt budsjettforslag for 1994 ikke har operert med et ønske om eller et behov for 200 kontorfunksjonærstillinger. I forslaget angir han derimot at « for å kompensere oppgaveutviklingen i de neste 10 år » har Oslo politikammer behov for blant annet 50 kontorfunksjonærstillinger.

Dette budsjettforslaget er innsendt og underskrevet av politimesteren personlig den 14. oktober dette år.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker for dette meget nyttige tilleggssvaret som viser at det helt åpenbart er enkelte kommunikasjonsproblemer mellom Oslo-politiet og departementet.

Jeg vil stille følgende tilleggsspørsmål - hvis det er tillatt: Vil justisministeren ta kontakt med Oslos politimester slik at de eventuelle misforståelser om hva Oslo-politiet ønsker og mener blir avklart, og slik at politimester Haugli for fremtiden kan ordlegge seg slik at det er samsvar mellom det han sier overfor departementet og det han uttaler i offentlige avisartikler og ikke skaper misforståelser - hvis justisministeren har rett - ved å hevde én ting internt og en annen ting offentlig? Her er det tydeligvis behov for avklaringer.

Men jeg vil fortsatt hevde at politimesteren sannsynligvis har hatt dårlige erfaringer i mange år, og at han ikke gidder å spørre om det han egentlig trenger internt i sine dokumenter overfor Regjeringen fordi han er så vant til å få avslag - i likhet med de fleste andre lensmenn og politimestre her i landet.

Statsråd Grete Faremo: Senest i går var jeg på Nordmøre og hadde gleden av å treffe tre lensmenn som uttalte seg i meget rosende vendinger om utviklingen innenfor lensmannsetaten de siste ti årene. Den situasjonen de hadde for ti år siden, var på ingen måte å sammenligne med den de har nå. Det samme kommer også til uttrykk innenfor Politiet, men det kommer selvsagt også ønsker om mer derfra. Det er svært mange representanter fra egne etater som kommer med det.

I vår kommunisering med Oslo politikammer vedrørende tildeling av midler i 1994 vil Oslos spesielle problemer bli tillagt vekt. Det har også vært omtalt i debatten om budsjettet for 1994 i denne sal. Ny teknologi har prioritet de nærmeste årene fordi det vil gjøre det mulig for oss å frigjøre så mange tjenestemenn for politioppgaver, politioppgaver det ikke minst er bruk for i denne byen.

Presidenten: Spørsmålene 37, 38 og 39 er allerede besvart.