Arne Haukvik (Sp): Eg har lyst til å stille følgjande spørsmål til miljøvernministeren:

Statsråd Thorbjørn Berntsen uttaler at « det ikke vil være mulig for Oslo kommune å utarbeide et plangrunnlag, samt fatte de nødvendige vedtak som sikrer at et nytt Rikshospital på Gaustad kan bygges innenfor de rammer som er vedtatt av Stortinget ». På denne bakgrunnen vil staten overta planarbeidet.

Meiner statsråden at ei slik statleg overkjøring er heldig, og bør ein ikkje her fylgje dei same spelereglane som i andre byggesaker sjølv om det er staten sjølv som skal bygge?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: I oktober 1988 vedtok Stortinget å starte planleggingen av nytt rikshospital på Gaustad i Oslo. Stedsvalget ble gjort etter en intern statlig vurdering av fem ulike tomtealternativer.

I møte den 16. juni 1992 fattet Stortinget følgende vedtak: « Stortinget samtykker i videre planlegging samt bygging av nytt rikshospital på Gaustad i samsvar med St.prp.nr.87 (1991-1992). »

Byggingen av et nytt rikshospital er et viktig nasjonalt tiltak. Avslutning av reguleringssaken er et ledd i gjennomføringen av dette tiltaket. Gjennom Oslo kommunes behandling av reguleringssaken og etter møter staten har hatt med kommunen, har det vist seg ikke å være mulig å finne løsninger sammen med Oslo kommune som sikrer at nytt rikshospital på Gaustad kan bygges innenfor de rammer som er vedtatt av Stortinget. Det har derfor vært nødvendig å ta i bruk statlig reguleringsplan etter § 18 i plan- og bygningsloven som kan sikre resultatet og framdriften i saken.

Plan- og bygningsloven § 18 første ledd lyder slik:

Når gjennomføringen av viktige statlige eller fylkeskommunale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet henstille til vedkommende kommune å utarbeide og vedta reguleringsplan eller arealdel av kommuneplan, » - og så - « eller selv gjøre det.

Miljøverndepartementet trer da i stedet for kommunestyret når det gjelder instruksjonsmyndighet overfor bygningsrådet. For øvrig følger reguleringssaken de vanlige saksbehandlingsreglene etter plan- og bygningsloven med offentlig utleggelse osv.

Sett fra en helsepolitisk synsvinkel fjerner bruken av statlig reguleringsplan enhver tvil om at tiltaket skal gjennomføres i tråd med de forutsetninger som ligger til grunn for Stortingets behandling. Staten sikrer ved denne fremgangsmåten styring med utbyggingen, slik at samfunnets ressurser totalt sett utnyttes best mulig.

For øvrig vil jeg si til det siste spørsmålet at en statlig reguleringsplan er noe vi helst ser at vi slipper å bruke, men at planleggingsreglene er fulgt og at planleggingen avsluttes på en tilfredsstillende måte uten at staten i siste hånd blir nødt til å komme inn i bildet. Men det har vi funnet ut at vi er nødt til å gjøre i denne saken.

Arne Haukvik (Sp): Eg takkar for svaret.

Planen skal gjennomførast, seier Thorbjørn Berntsen, og det er vel og bra, men det ser ut til at staten er på kollisjonskurs med Oslo kommune i denne saka. I høve til framlegget for reguleringsplan som staten i si tid la fram og som er vedtatt i Oslo kommune, har staten sjølv kome med fleire endringar. I eit møte i Oslo måndag 13. desember der både Administrasjonsdepartementet og Miljøverndepartementet var representerte, vart det slått fast at dei statlege framlegga til endringar i reguleringsplanane ikkje heldt mål for framlegging til offentleg ettersyn.

Det er framleis usemje om parkeringsdekning og rekkefølgjeavtale om framføring av trikk. Det siste kan føre til at det ikkje blir framført trikk til Gaustadområdet, slik at ein må bygge på privatbilisme når det gjeld persontransport til området.

Senterpartiet gjorde framlegg i Oslo bystyre om at trafikken mellom det nye Rikshospitalet og Kirkevegringen skulle gå i tunnel frå Gaustadbekkdalen til krysset Kirkevegen/Sognsvegen. Tunnelen er berre halve lengda av vedtatt plan, og vil ikkje koste meir. Langs den vedtatte planen - Middelaldervegen gjennom Blindern - bur det mykje folk, og vegløysinga stel store område som kunne brukast til utbyggingsformål.

Kan vi håpe på at miljøvernministeren vil ta seg av denne løysinga på ein vettug måte?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Vi vet at bygging av nytt rikshospital på Gaustadjordet har vært en kontroversiell sak i Oslo bystyre, og uansett hva miljøvernministeren gjør, vil det vel bli galt for noen i forhold til det utgangspunktet de hadde. Men rent prinsipielt vil jeg si at miljøvernministeren vil arbeide med denne saken og komme fram til « vettuge » løsninger, som det er sagt. Det kan som sagt bli litt diskusjon om hva som er vettugt i denne sammenhengen, og jeg forbeholder meg retten til å mene at min vettuge løsning er den som er best.

For øvrig er det selvfølgelig flere ting å si om en så svær sak som dette, men jeg tror ikke spørretimen egentlig er det rette forum for å gå inn i alle detaljene. Det eneste jeg kan si, er at det tydeligvis er en god del misforståelser ute og går med hensyn til hva staten har planer om å gjøre med denne reguleringsplanen. Jeg tror i stor grad det er meget stort samsvar mellom planen og det Oslo kommune selv har gjort, men det er på enkelte punkter vi ikke blir helt enige.

Arne Haukvik (Sp): Organisasjonen Natur og Ungdom har tatt ut stemning mot staten når det gjeld riving av det svært spesielle og verneverdige gardsanlegget på Gaustad gard. Eg går ut frå at stemninga har oppsetjande verknad for planane om riving av bygningane det gjeld, til saka er blitt rettsleg prøva.

Vi har òg etterlyst kvifor staten ikkje har tatt bryet med å utarbeide konsekvensanalysar, når ei så stor byggesak blir pressa på ein kommune. Skal ikkje òg staten ta miljøomsyn til lokalsamfunnet, sjølv om dette lokalsamfunnet er ein by som Oslo?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg er redd spørretimen gir for liten mulighet tidsmessig til å gå inn i realitetene her.

Jeg er blitt anmeldt av Natur og Ungdom i flere sammenhenger, men jeg opplever at de stort sett trekker disse anmeldelsene tilbake før sakene kommer så langt som til domstolene. Vi får ta det som det kommer. Hvis denne saken noensinne skulle komme for retten, er jeg helt sikker på at vi vil vinne.

Det med oppsettende virkning har jeg ikke noen kommentar til nå.

Når det gjelder konsekvensanalyse, kom Rikshospitalet, i samme kategori som en rekke andre store utbyggingssaker, inn i en overgangsperiode, etter at bestemmelsene om konsekvensanalyse kom inn i plan- og bygningsloven. Det ble gitt noen år i en overgangsperiode, slik at de prosjektene som kom inn i de årene, skulle behandles etter det opprinnelige plansystemet. Det er forklaringen på at det ikke er foretatt noen spesiell konsekvensanalyse for Rikshospitalet. Men jeg mener at vi har foretatt alle de utredningene som trengs, og som i og for seg stort sett er det samme som om det skulle vært foretatt en konsekvensanalyse.