Arne Haukvik (Sp):
Eg har lyst til å
stille følgjande spørsmål til miljøvernministeren:
Statsråd Thorbjørn Berntsen uttaler at
« det ikke vil være mulig for Oslo kommune å utarbeide et plangrunnlag, samt
fatte de nødvendige vedtak som sikrer at et nytt Rikshospital på Gaustad kan
bygges innenfor de rammer som er vedtatt av Stortinget ». På denne bakgrunnen
vil staten overta planarbeidet.
Meiner statsråden at ei slik statleg
overkjøring er heldig, og bør ein ikkje her fylgje dei same spelereglane som
i andre byggesaker sjølv om det er staten sjølv som skal bygge?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
I oktober
1988 vedtok Stortinget å starte planleggingen av nytt rikshospital på
Gaustad i Oslo. Stedsvalget ble gjort etter en intern statlig vurdering av
fem ulike tomtealternativer.
I møte den 16. juni 1992 fattet
Stortinget følgende vedtak: « Stortinget samtykker i videre planlegging samt
bygging av nytt rikshospital på Gaustad i samsvar med St.prp.nr.87
(1991-1992). »
Byggingen av et nytt rikshospital er
et viktig nasjonalt tiltak. Avslutning av reguleringssaken er et ledd i
gjennomføringen av dette tiltaket. Gjennom Oslo kommunes behandling av
reguleringssaken og etter møter staten har hatt med kommunen, har det vist
seg ikke å være mulig å finne løsninger sammen med Oslo kommune som sikrer
at nytt rikshospital på Gaustad kan bygges innenfor de rammer som er vedtatt
av Stortinget. Det har derfor vært nødvendig å ta i bruk statlig
reguleringsplan etter § 18 i plan- og bygningsloven som kan sikre resultatet
og framdriften i saken.
Plan- og bygningsloven § 18 første
ledd lyder slik:
Når gjennomføringen
av viktige statlige eller fylkeskommunale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak
gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, kan departementet
henstille til vedkommende kommune å utarbeide og vedta reguleringsplan eller
arealdel av kommuneplan, » - og så - « eller selv gjøre det.
Miljøverndepartementet trer da i
stedet for kommunestyret når det gjelder instruksjonsmyndighet overfor
bygningsrådet. For øvrig følger reguleringssaken de vanlige
saksbehandlingsreglene etter plan- og bygningsloven med offentlig utleggelse
osv.
Sett fra en helsepolitisk synsvinkel
fjerner bruken av statlig reguleringsplan enhver tvil om at tiltaket skal
gjennomføres i tråd med de forutsetninger som ligger til grunn for
Stortingets behandling. Staten sikrer ved denne fremgangsmåten styring med
utbyggingen, slik at samfunnets ressurser totalt sett utnyttes best mulig.
For øvrig vil jeg si til det siste
spørsmålet at en statlig reguleringsplan er noe vi helst ser at vi slipper å
bruke, men at planleggingsreglene er fulgt og at planleggingen avsluttes på
en tilfredsstillende måte uten at staten i siste hånd blir nødt til å komme
inn i bildet. Men det har vi funnet ut at vi er nødt til å gjøre i denne
saken.
Arne Haukvik (Sp):
Eg takkar for
svaret.
Planen skal gjennomførast, seier
Thorbjørn Berntsen, og det er vel og bra, men det ser ut til at staten er på
kollisjonskurs med Oslo kommune i denne saka. I høve til framlegget for
reguleringsplan som staten i si tid la fram og som er vedtatt i Oslo
kommune, har staten sjølv kome med fleire endringar. I eit møte i Oslo
måndag 13. desember der både Administrasjonsdepartementet og
Miljøverndepartementet var representerte, vart det slått fast at dei
statlege framlegga til endringar i reguleringsplanane ikkje heldt mål for
framlegging til offentleg ettersyn.
Det er framleis usemje om
parkeringsdekning og rekkefølgjeavtale om framføring av trikk. Det siste
kan føre til at det ikkje blir framført trikk til Gaustadområdet, slik at
ein må bygge på privatbilisme når det gjeld persontransport til området.
Senterpartiet gjorde framlegg i Oslo
bystyre om at trafikken mellom det nye Rikshospitalet og Kirkevegringen
skulle gå i tunnel frå Gaustadbekkdalen til krysset Kirkevegen/Sognsvegen.
Tunnelen er berre halve lengda av vedtatt plan, og vil ikkje koste meir.
Langs den vedtatte planen - Middelaldervegen gjennom Blindern - bur det
mykje folk, og vegløysinga stel store område som kunne brukast til
utbyggingsformål.
Kan vi håpe på at miljøvernministeren
vil ta seg av denne løysinga på ein vettug måte?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Vi vet at
bygging av nytt rikshospital på Gaustadjordet har vært en kontroversiell sak
i Oslo bystyre, og uansett hva miljøvernministeren gjør, vil det vel bli
galt for noen i forhold til det utgangspunktet de hadde. Men rent
prinsipielt vil jeg si at miljøvernministeren vil arbeide med denne saken og
komme fram til « vettuge » løsninger, som det er sagt. Det kan som sagt bli
litt diskusjon om hva som er vettugt i denne sammenhengen, og jeg
forbeholder meg retten til å mene at min vettuge løsning er den som er best.
For øvrig er det selvfølgelig flere
ting å si om en så svær sak som dette, men jeg tror ikke spørretimen
egentlig er det rette forum for å gå inn i alle detaljene. Det eneste jeg
kan si, er at det tydeligvis er en god del misforståelser ute og går med
hensyn til hva staten har planer om å gjøre med denne reguleringsplanen.
Jeg tror i stor grad det er meget stort samsvar mellom planen og det Oslo
kommune selv har gjort, men det er på enkelte punkter vi ikke blir helt
enige.
Arne Haukvik (Sp):
Organisasjonen
Natur og Ungdom har tatt ut stemning mot staten når det gjeld riving av det
svært spesielle og verneverdige gardsanlegget på Gaustad gard. Eg går ut
frå at stemninga har oppsetjande verknad for planane om riving av bygningane
det gjeld, til saka er blitt rettsleg prøva.
Vi har òg etterlyst kvifor staten
ikkje har tatt bryet med å utarbeide konsekvensanalysar, når ei så stor
byggesak blir pressa på ein kommune. Skal ikkje òg staten ta miljøomsyn til
lokalsamfunnet, sjølv om dette lokalsamfunnet er ein by som Oslo?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg er
redd spørretimen gir for liten mulighet tidsmessig til å gå inn i
realitetene her.
Jeg er blitt anmeldt av Natur og
Ungdom i flere sammenhenger, men jeg opplever at de stort sett trekker disse
anmeldelsene tilbake før sakene kommer så langt som til domstolene. Vi får
ta det som det kommer. Hvis denne saken noensinne skulle komme for retten,
er jeg helt sikker på at vi vil vinne.
Det med oppsettende virkning har jeg
ikke noen kommentar til nå.
Når det gjelder konsekvensanalyse, kom
Rikshospitalet, i samme kategori som en rekke andre store utbyggingssaker,
inn i en overgangsperiode, etter at bestemmelsene om konsekvensanalyse kom
inn i plan- og bygningsloven. Det ble gitt noen år i en overgangsperiode,
slik at de prosjektene som kom inn i de årene, skulle behandles etter det
opprinnelige plansystemet. Det er forklaringen på at det ikke er foretatt
noen spesiell konsekvensanalyse for Rikshospitalet. Men jeg mener at vi har
foretatt alle de utredningene som trengs, og som i og for seg stort sett er
det samme som om det skulle vært foretatt en konsekvensanalyse.