Ole Johs. Brunæs (H):
Jeg skal få lov
å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
I budsjettforslaget for 1994 er det
foreslått en økning i gebyrer for Luftfartsverket på 18,8 pst. Det viser
seg at økningen i flere tilfeller er på nærmere 100 og 200 pst. Økningen
rammer først og fremst enkeltpersoner ved sertifikatfornyelse. Det som før
kostet 267 kr, koster nå opp til 800 kr.
Finner statsråden en slik økning
rimelig, og står prisen i forhold til det som er en ren ekspedisjonssak og
som er en del av myndighetenes faste kontroll av flygere og annet personell
i luftfarten?
Statsråd Kjell Opseth:
Gebyrregulativet vart fastsett av Samferdselsdepartementet 18. oktober og
tok til å gjelde frå 1. november 1993. Det nye regulativet tek sikte på at
gebyra skal dekkje dei verkelege kostnadene for den tenesteytande delen av
Luftfartsinspeksjonen si verksemd.
Gebyrsatsane aukar gjennomsnittleg med
18,8 pst. frå 1993 til 1994. Provenyet frå dei gebyra som aukar meir enn
gjennomsnittet, er relativt lågt. Den samla inntektsauken blir difor 10
pst. Satsane for tilsyn med tunge luftfartøy er sette ned. Når det gjeld
fornying av sertifikat, har auken m.a. samanheng med at dekninga av
utgiftene til administrasjon av flymedisinsk seksjon no er lagd inn i
gebyret, med 200 kr for privatflygarsertifikat og 300 kr for
trafikkflygarsertifikat. Eg vil òg nemne at privatflygarsertifikat for
flygarar over 40 år frå 1994 berre skal fornyast annakvart år, mot tidlegare
kvart år. Trafikkflygarsertifikat for denne aldersgruppa skal fornyast
kvart år, mot tidlegare kvar sjette månad. Dette gjev samla sett lågare
kostnader for desse flygarane.
Departementet har motteke to klager på
gebyrregulativet. Klagene er til handsaming, og eg kan difor ikkje seie
noko meir om saka no.
Ole Johs Brunæs (H):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Det som er bemerkelsesverdig, er at
gebyrenes størrelse er blitt langt høyere enn angitt i høringsutkastet som
var utstedt midt på sommeren i år. Privatflygersertifikat var i notatet
angitt til 300 kr pr sak, det ble 500 kr, og trafikkflygersertifikat var
angitt til 500 kr pr sak, det ble 800 kr.
Jeg har også forstått det slik at det
i mange år er betalt gebyr i forbindelse med flymedisinsk seksjon, og at det
her har forekommet en normal økning i år.
Finner statsråden at det er forsvarlig
saksbehandling, når størrelsene på gebyrene overhodet ikke harmonerer med
forslagene i høringsnotatet, som i seg selv var meget høye?
Statsråd Kjell Opseth:
Det var faktisk
å vente at Høgre, som er dei fremste til å tale for at ein skal ta dekning
for dei kostnadene ein har - ikkje minst i det offentlege - ville forstå det
når det blir sagt at det er nettopp det som her har skjedd. At ein
tidlegare har hatt ei underdekning i forhold til kostnadene, skal ikkje
rettferdiggjere at ein held fram med underdekning. Det som i realiteten har
skjedd, er at ein no har sytt for at ein har dekning for dei tenestene ein
yter i denne samanhengen.
Ole Johs. Brunæs (H):
Til det som
statsråden nå fremførte: Jeg tror ikke det er her problemet ligger. At man
skal ha dekning for kostnadene totalt sett, er vi ikke uenige om.
Det som jeg forholder meg til, er at
det er så stor forskjell på høringsutkastet som har vært rundt omkring til
vurdering, og de fastsettelsene som er foretatt. Det rimer ikke.
Departementet sier jo også selv at når det er saker av mer prinsipiell
politisk karakter, skal disse forelegges Stortinget. Her er ikke noe
forelagt Stortinget. Jeg må da si at saksforberedelsen må ha vært dårlig
når det er såpass stor forskjell, og det er det vi peker på.
Statsråd Kjell Opseth:
Som eg sa i
mitt hovudsvar, har vi to anker til handsaming i departementet, og eg vil av
den grunn ikkje gå inn i detaljar i dette spørsmålet.
Dei forholda som representanten Brunæs
no tar opp, vil vere mellom dei tinga ein må vurdere. Det er elles greitt å
få stadfesta at vi er samde om at det skal vere kostnadsdekning også for
desse tenestene.