Stortinget - Møte onsdag den 15. desember 1993

Dato: 15.12.1993

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 21

Solveig Sollie (KrF): Jeg vil få stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

1994 er av FN utpekt til familiens år.

Hvilke planer har Barne- og familiedepartementet for å fokusere på og realisere familiens år 1994?

Statsråd Grete Berget: FN har i erklæringen om Familieåret lagt stor vekt på å engasjere den frivillige sektor i tillegg til medlemsstatenes regjeringer for å få til et så bredt engasjement som mulig. Barne- og familiedepartementet har fulgt opp dette ved å etablere et utstrakt samarbeid om Familieåret med frivillige organisasjoner. Det er etablert en nasjonal komite for Familieåret i Norge bestående av over 40 representanter fra organisasjoner og instanser med tilknytning til familieområdet. I tillegg er kommunene representert ved Kommunenes Sentralforbund, og statlige myndigheter er representert ved seks departementer. Komiteen ledes av statssekretæren i Barne- og familiedepartementet.

Gjennom arbeidet i komiteen planlegges aktivitetene i Familieåret, og komiteen er samtidig et samarbeidsforum organisasjonene imellom. Komiteen har nylig hatt sitt første ordinære møte, og arbeidet videreføres gjennom hele 1994. Komiteen har også et arbeidsutvalg, som skal møtes forholdsvis ofte.

Som nasjonalt motto for Familieåret i Norge har komiteen valgt formuleringen: « Med familien inn i neste århundre! » Med denne innfallsvinkelen signaliserer vi familien som en varig institusjon under skiftende tider.

Hovedmålene for markeringen av Familieåret i Norge er

følgende:

  • Ny bevisstgjøring om familiens grunnleggende betydning for enkeltmennesker og samfunn.
  • Bedre resultater av spesielle programmer vedrørende familier.

Sammen med den nasjonale komiteen vil departementet arbeide mot disse målene, særlig ved å legge vekt på kunnskaps- og informasjonsspredning. Vi ser det som viktig å skape økt oppmerksomhet om ulike familietypers situasjon og stimulere til en familiepolitisk debatt. Vi er i gang med flere tiltak:

  • Det er gått ut en henvendelse til kommunene i form av et fellesbrev fra Kommunenes Sentralforbund og departementet med oppfordring til kommunene om å sette familien på dagsordenen.
  • I disse dager sendes det ut en informasjonsbrosjyre om Familieåret i Norge. Brosjyren spres i stort antall, blant annet gjennom biblioteker og helsestasjoner.
  • Over årsskiftet sendes det første nummeret av en gratis familieårs-avis ut. Avisen skal komme ut annenhver måned i Familieåret. Den skal informere om familiespørsmål og om det som skjer i Familieåret, både sentralt og lokalt.
  • Det planlegges en forskningskonferanse om familiespørsmål i annet halvår 1994, eventuelt som et fellesnordisk arrangement. Som et ledd i arbeidet med å få fram kunnskap om familien vurderes også en artikkelsamling i form av en bok.
  • Det planlegges en debattserie om familiespørsmål i media.

Dette er i korthet de planene for Familieåret som foreligger fra sentralt hold. I tillegg planlegger organisasjonene ulike tiltak både sentralt og lokalt. Det er mitt inntrykk at ideen med et familieår har fenget, og vi er særlig glad for det engasjementet og den samarbeidsviljen som organisasjonene har lagt for dagen. Vi har derfor godt håp om at familien blir satt på dagsordenen over hele landet neste år!

Solveig Sollie (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg syns det er veldig positivt at FN har utpekt 1994 som familiens år. Det vil legge grunnlaget for en bred debatt om familien som den grunnleggende celle i samfunnet, slik også statsråden var inne på. Jeg er også fornøyd med at så mange frivillige organisasjoner blir trukket inn i arbeidet. Etter statsrådens svar skjønner jeg det også satses mye på økt informasjon og økt kunnskap. At kommunesektoren trekkes inn, er også positivt.

I familiens år skulle jeg ønske meg en fordomsfri debatt om familiens situasjon og ikke minst barnas situasjon i de voksnes oppjagede og stressede liv. Det er kanskje også grunn til å spørre om våre familiepolitiske støtteordninger skaper nye klasseskiller. Vil dagens familiepolitiske støtteordninger utjevne eller utvide levestandardgapet? Det er jo stor forskjell på dem som har to inntekter, dem som har én inntekt, og dem som er arbeidsledige.

Jeg vil til slutt spørre statsråden: Legges det opp til en bred familiepolitisk drøfting i dette huset? Det syns jeg hadde vært naturlig, sammen med de andre tiltakene.

Statsråd Grete Berget: Min intensjon med det opplegget vi har for Familieåret, er nettopp å få en fordomsfri debatt om familiens kår, og ikke minst om barnas levekår - norsk barndom i 1994. Min intensjon er også å starte arbeidet for å få satt dette på dagsordenen. Jeg vil jobbe for at vi får et dokument som Stortinget kan debattere. Vi må ta innover oss de problemstillingene som reises i politiske miljøer, forskningsmiljøer og andre miljøer, og ha en fordomsfri debatt om dette for å stake opp veien videre framover. Jeg er innstilt på dette, men kan ikke være mer konkret i dag.