Ansgar Gabrielsen (H):
Jeg skal få lov
å stille følgende spørsmål:
Hva er grunnen til at ingen fiskere
får tildelt rekrutteringskvoter til torskefisket nord for 62. breddegrad fra
fylkene sør for Sogn og Fjordane?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Fiskeridepartementet har funnet det ønskelig å gjennomføre en
rekrutteringsordning for 1994. Et viktig utgangspunkt for ordningen er å
legge forholdene til rette for at ungdom kan etablere seg i torskefisket.
Departementet har derfor bestemt at minst halvparten av det samlede
disponible torskekvantumet i det enkelte fylke skal forbeholdes yngre
fiskere.
Fordelingen av rekrutteringskvotene er
vurdert på grunnlag av det enkelte fylkes avhengighet av torskefisket nord
for 62. breddegrad. Fiskeriministeren har lagt vekt på at de som har hatt
nærhet til ressursene, skal prioriteres ved fordelingen av de 1000 tonn som
er avsatt til rekrutteringskvote for den konvensjonelle flåte.
Det er også i samsvar med det som ble
sagt i strukturmeldingen som Stortinget behandlet i 1992, nemlig at
Regjeringen legger vekt på at fiskeriavhengige områder kan få utnytte sine
naturgitte fortrinn, og at skjevheter i utviklingen rettes opp. Situasjonen
er nå engang slik for torskefisket nord for 62. breddegrad at fartøyene fra
Sogn og Fjordane og nordover tar ca 98 prosent av kvantumet.
Dette betyr ikke at fiskeriministeren
ikke er opptatt av situasjonen for fiskere sør for Sogn og Fjordane.
Fiskeriministeren er svært opptatt av hvordan vi kan få til en bedre
forvaltning og utnyttelse av ressursene i Nordsjø- og Skagerrak-området. I
mars skal vi etter planen holde et seminar med fiskerinæringa i området,
hvor vi skal diskutere næringsutvikling basert på de lokale fiskeressursene.
Ansgar Gabrielsen (H):
Fiskeridepartementet bruker kriterier ved tildeling av kvote vurdert på
grunnlag av det enkelte fylkes avhengighet av torskefisket nord for 62.
breddegrad, sa statsråden. I en situasjon med oppbygging av torskebestanden
i nord som har ført til et prisras på hvitfisk i sør, er også kystflåten i
sør i den situasjon at de må ha mulighet til å delta i sesongfiskeriet som
tidligere. Kriteriene som er lagt, utelukker den sørlige flåten fra fiske i
nord. Ved fordeling av rekrutteringskvotene for 1994 er det gitt politiske
signaler om at fiskerinæringen i sør kan ofres. Motsetningene mellom
kystfiskerne i nord og kystfiskerne i sør er store, og det kan synes som om
norsk fiskeripolitikk er utformet med tanke på å skape mest mulig splid
mellom fiskerne i nord og sør.
Fiskeriministeren hadde som
utgangspunkt at Regjeringen ikke hadde « en fisk å gi bort » i
EU-forhandlingene. Resultatet var en bagatellmessig avståelse av fisk til
EU, men Regjeringen har satt kroken på døra når det gjelder å gi fiskerne i
sør rekrutteringskvote. Av Norges totalkvote på 336000 tonn har fiskerne i
fylkene sør for Hordaland fått 1200 tonn. Tilleggsspørsmålet mitt til
statsråden blir om Regjeringen har tenkt å signalisere endring i dette
midlertidige reguleringsopplegget, eller om de vil videreføre en politikk
som deler Fiskeri-Norge i to.
Statsråd Gunhild Øyangen:
Jeg kan ikke
se at det er grunnlag for å hevde at en deler Fiskeri-Norge i to, men jeg
skal selvsagt bringe videre de synspunkter som representanten her fremførte.
Ansgar Gabrielsen (H):
Jeg må si det
er litt tynt når det henvises til strukturmeldingen, og at en dermed finner
dekning for helt å avskrive fylkene sør for Sogn og Fjordane med hensyn til
tildeling av rekrutteringskvote. Det synes jeg er litt oppsiktsvekkende.
Ligger det dermed i svaret at Regjeringen på grunn av det som ligger i
strukturmeldingen, for framtida er helt avskåret fra å gi rekrutteringskvote
til fylkene sør for Hordaland? På grunn av strukturmeldingen kan altså ikke
Regjeringen gjøre annet enn det den nå har gjort. Er det tilfellet?
Presidenten: Vi går tilbake til
spørsmål 10.