Eilef A. Meland (SV):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
I et intervju med Stavanger Aftenblad
den 5. mars 1994 redegjør kommunal- og arbeidsministeren for hvilken
distriktsstøtte avtalen med EU inneholder. Statsråden kan imidlertid ikke
svare på hvilke deler av de nåværende distriktspolitiske virkemidler som må
avvikles.
Kan Norge i henhold til avtalen med EU
opprettholde ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift?
Statsråd Gunnar Berge:
Regionalpolitikken har vært et av Regjeringens høyt prioriterte områder i
medlemskapsforhandlingene med EU. Tre problemstillinger har vært sentrale:
for det første Norges krav om høyeste prioritet for de fire nordligste
fylkene innenfor strukturfondene, for det andre gode løsninger for
strukturfondsstøtte for distriktene i Sør-Norge gjennom de såkalte
målområdene 2 og 5b, og for det tredje mulighetene for å videreføre og
videreutvikle en nasjonal distriktspolitikk.
Strukturfondsordningen for de fire
nordligste fylkene har vært forhandlet med EUs medlemsland, og resultatet er
som kjent positivt. Utpeking av områder for støtte gjennom mål 2 og 5b er
EU-kommisjonens ansvarsområde og forhandles derfor ikke med medlemslandene.
Det samme gjelder den nasjonale distriktspolitikken, herunder differensiert
arbeidsgiveravgift. De områder som er kommisjonens ansvar, er ikke
ferdigbehandlet.
Vedrørende den nasjonale
distriktspolitikken har spørsmål omkring virkeområde og virkemidler innen
norsk distriktspolitikk vært drøftet med kommisjonen. Disse drøftingene har
også omfattet ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Det gjenstår
fortsatt enkelte avklaringer før de endelige resultatene av disse
drøftingene kan legges fram. Så langt tyder alt på at det vil være mulig å
opprettholde ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Jeg forventer
at resultatet av drøftingene vil kunne foreligge i løpet av noen få uker.
Avslutningsvis vil jeg også peke på at
et flertall i Stortinget under behandlingen av St.meld.nr.33 (1992-1993), By
og land hand i hand, gav sin tilslutning til at Regjeringen vurderer om det
er grunnlag for å vri virkemiddelbruken noe fra generell arbeidskraftstøtte,
slik vi har i den reduserte arbeidsgiveravgiften, over til mer selektiv
støtte til kompetanseutvikling og kapital eller til en mer selektiv
arbeidskraftstøtte. En slik vurdering starter i inneværende år, men da
utelukkende ut fra nasjonale vurderinger.
Eilef A. Meland (SV):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Konklusjonen må bli at til tross for
at forhandlingsresultatet med EU er avsluttet, er det ennå ikke avklart hva
som vil skje med den eksisterende distriktspolitikken. I det refererte
intervju gir statsråd Berge plusstallene for distriktspolitikken. Han må
være enig i at en reell diskusjon om distriktspolitikken med eller uten EU,
avhenger av om Regjeringen kan framskaffe tall som gir grunnlag for en total
vurdering av distriktspolitiske endringer. Statsråden gir således ingen
avklaring i dag om virkemidlene, men forespeiler at dette vil skje om noen
uker. Imidlertid ligger det inne i svaret at han vil vurdere innskrenket
bruk av arbeidsgiveravgift som distriktspolitisk virkemiddel. Jeg vil be
statsråden presisere dette i forhold til at arbeidsgiveravgift kan
opprettholdes som et virkemiddel overfor distrikter som trenger det.
Statsråd Gunnar Berge:
Når det gjelder
spørsmål om avklaring, hvorvidt vi kan opprettholde de eksisterende
distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene, gjenstår det ennå en del, men
i løpet av få uker, som jeg sa i mitt svar, regner jeg med at det skal være
klart, og selvfølgelig i god tid før man skal ta stilling til dette
spørsmålet. Da forutsetter jeg at man skal ha full oversikt også over disse
spørsmål.
Når det gjelder min tilføyelse om
arbeidsgiveravgiften helt til slutt i svaret, gjentok jeg utelukkende det
som er tatt opp og vurdert i regionalmeldingen. Det var ingen nye signaler,
men jeg bare fant det formålstjenlig å minne om de signalene som ble gitt i
regionalmeldingen.
Eilef A. Meland (SV):
Jeg takker for
svaret.
I en kommentarartikkel i Aftenposten
den 22. mars reises det alvorlig tvil om Landbruksdepartementets
troverdighet knyttet til beregningene av EU-støtte. De framlagte justerte
beregninger viser at en del av de summene som statsråd Berge opererer med i
intervjuet med Stavanger Aftenblad, inngår i Landbruksdepartementets
budsjett. Jeg vil derfor be statsråden redegjøre for den dobbeltregning som
åpenbart har funnet sted mellom departementene. Hvor stor andel av
distriktsstøtten, publisert i Stavanger Aftenblad, er innregnet i
Landbruksdepartementet?
Statsråd Gunnar Berge:
Hvis jeg holder
meg til det som sorterer under mitt departement, er det under målområde 6,
som det heter nå - altså de fire nordnorske fylker - til disposisjon ca 530
millioner kr i 1995, og altså ca 530 millioner kr pr år fram til 1999, som
er den perioden dette dreier seg om. Når det gjelder målområdene 2 og 5b,
er det mitt anslag at Kommunaldepartementet vil disponere ca 300 millioner
kr av midlene fra EU. Så må vi selvfølgelig legge til nasjonale midler, slik
at totalstøtten nok da vil løpe opp i en 700 - 800, kanskje 900 millioner
kr. Men de konkrete tallene som refererer seg til EUs fonds, er altså om
lag 530 millioner kr til de fire nordnorske fylkene og 300 millioner kr fra
EU på områdene 2 og 5b.