Eva R. Finstad (H):
Jeg skal få stille
følgende spørsmål til utenriksministeren:
Ifylgje oppslag i media har russarane
brote forhandlingane om tilbaketrekking av sine troppar i Estland.
Utviklinga i Baltikum vedkjem også norske sikkerhetsinteresser.
Kva vil utanriksministeren gjera i
denne saka?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Estland og Russland hadde siste forhandlingsrunde den 2. mars. På russisk
side trakk man da tilbake tilbudet om at russiske tropper skulle være ute
fra Estland innen 31. august 1994, da det etter russisk syn ikke ble oppnådd
enighet om rettigheter for pensjonerte militære, nulløsning for kompensasjon
for sovjetstyrkenes miljøskader og estisk bidrag på 23 millioner USdollar
til husbygging for de hjemvendte russiske soldater.
Dette skapte en vanskelig situasjon i
forhandlingene, men det ble ikke noe brudd - la meg understreke det. Den
18. forhandlingsrunde skal etter planen finne sted i Moskva i tiden 5. - 6.
april.
Det er selvsagt at russiske styrker
ikke kan forbli i Estland mot landets vilje. For små land er det avgjørende
at dette grunnleggende folkerettslige prinsipp etterleves. Jeg vil også
vise til den uttalelse som de nordiske statsministre kom med i Stockholm den
7. mars, hvor de understreker at det er av største viktighet at
tilbaketrekningen av russiske soldater er sluttført innen 31. august dette
år. Dette standpunkt har vi også meddelt representanter for Russland og
Estland.
Regjeringen mener også det er
uakseptabelt at det stilles vilkår for tilbaketrekningen. En avtale om en
hurtig tilbaketrekning vil også kunne lette anstrengelsene ved å løse andre
utestående spørsmål.
Det er viktig at partene nå viser
nødvendig vilje til dialog og samarbeid. Vi har overfor begge parter gitt
uttrykk for at uavklarte spørsmål best kan løses i direkte kontakt og
forhandlinger mellom partene.
I denne forbindelse vil jeg benytte
anledningen til også å hilse velkommen avtalen av 14. mars mellom Latvia og
Russland om tilbaketrekning av russiske tropper før 31. august 1994 og om
sosiale garantier for russiske militære og pensjonister. Avtalene er et
viktig bidrag til å få en full tilbaketrekning av russiske tropper fra
Baltikum. Tilbaketrekningen av russiske styrker er også av stor betydning
for sikkerheten og stabiliteten i Nord-Europa og Østersjøregionen. En
avtale mellom Estland og Russland vil være et viktig bidrag til et godt
forhold mellom de to land og til samarbeidsklimaet i hele regionen.
Eva R. Finstad (H):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg er glad for de uttalelsene utenriksministeren
kommer med om at det er selvsagt at russiske styrker ikke kan forbli i
Estland mot landets vilje, og at den norske regjering mener det er
uakseptabelt at det stilles vilkår for tilbaketrekningen.
Det er også viktig at partene viser
nødvendig vilje til dialog og samarbeid. Det er ikke mye av det russiske
forsvaret tilbake i Estland, men det som er litt av et problem, er at de
troppene som er der, for eksempel marinehovedkvarteret, er plassert nær
Estlands parlament. Likeledes er den 144. motoriserte rifledivisjonen også
plassert i nærheten av Tallinn, noe esterne ser som en stor trussel.
Når man ønsker vilje til dialog og
samarbeid, er det heller ikke positivt det de russiske troppene gjør når de
forlater et område - jeg har vært i Paldiski og sett hvordan de ødelegger
det de reiser fra. Alt som kan ødelegges, blir ødelagt. Det er ikke med på
å skape en god dialog, men jeg håper likevel at det kan bli det.
Når det gjelder Norges bidrag til å få
trukket troppene ut av Estland, nemlig de 40 millioner kr som er bevilget
til husbygging for russiske offiserer som skal trekkes tilbake fra Estland,
vil jeg spørre utenriksministeren: Hvordan er situasjonen nå? Kan man bruke
det tilbudet fra Norge til å å få til en løsning uten at Estland vil bli
avkrevd midler for å bygge hus til estiske offiserer? Hvordan ser
utenriksministeren på det?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Jeg
er enig med representanten Finstad i at det er bekymringsfulle trekk knyttet
til situasjonen i de baltiske land. Men det er nok av ting å se svart på
her i livet, så vi må også glede oss over de positive tingene som skjer.
Når vi i løpet av forholdsvis kort tid har fått fullstendig russisk
tilbaketrekning fra Litauen, og nå har fått en avtale om det samme i Latvia,
har vi kommet et godt skritt videre. Det kan ikke være noen tvil om hvilken
vei denne utviklingen går. La oss ikke glemme det oppi begredelighetene.
Jeg er enig i at det er
bekymringsfullt at status for Estland er den både spørreren og jeg er enige
om i spørsmål og svar. Vi har tatt opp disse spørsmålene også med behørige
russiske myndigheter. Det er riktig som representanten Finstad er inne på,
at det er avsatt 40 millioner norske kroner til husbygging for russiske
offiserer som skal trekkes tilbake fra de baltiske stater. Vi har fra norsk
side oversendt et forslag til en rammeavtale til de russiske myndigheter, og
vi venter fortsatt på et svar. Saken ble omtalt av forsvarsminister Kosmo
da forsvarsminister Gratsjov fra Russland var her for ikke så lenge siden,
og han ville følge den opp. Jeg tok også spørsmålet opp i min samtale med
den russiske forsvarsminister. Så snart en avtale er inngått, vil vi fra
norsk side være klar til å starte arbeidet. Jeg er derimot ikke sikker på
at det ville være et konstruktivt bidrag nå å si at hvis ikke dette skjer
nøyaktig på den måten som vi ønsker, og akkurat så fort som vi ønsker,
trekker vi pengene tilbake. Jeg er ikke sikker på om det ville være en
effektiv strategi i det forhåpentligvis konstruktive spor vi nå er inne i, i
forhold til de russiske myndigheter.
Eva R. Finstad (H):
Jeg takker
utenriksministeren for svaret.
Jeg sier ikke at man skal trekke disse
pengene tilbake hvis man ikke får det slik man vil ha det, for i
forhandlinger må man alltid ta og gi. Men jeg tenker litt på fremdriften
når det gjelder å få bygd disse husene, og også på å få koblet det til de
forhandlingene og de samtalene man eventuelt vil ha, og bruke det på en
konstruktiv måte. Det tror jeg det kan være muligheter for.
Mange har hevdet at utviklingen i
Baltikum vil være en prøvestein på Russlands utenrikspolitiske intensjoner.
Det er også kommet uttalelser fra en del ansvarlige russiske politikere om
Russlands forhold til det nære utland og antakelser om en russisk rett, en
slags politimyndighet i form av rettsbevarende styrker på tidligere
sovjetisk territorium. Det virker ikke positivt. Men jeg ser ikke bort fra
at det, som utenriksministeren sier, skjer positive ting, at man skal være
glad for det og at man skal bygge videre på det. Selvsagt skal man det.
Men også for Norges sikkerhet har det betydning, så de uttalelser som
kommer, for eksempel fra utenriksminister Kosyrev, virker ikke særlig
positive. Jeg håper jeg kan få en uttalelse fra utenriksministeren om
hvordan han tolker dette.
Men det viktigste fremover, slik jeg
ser det, er selvsagt å få til en samtale der man trekker frem det Norge kan
bidra med, som positivt, og få en fortgang i arbeidet med å trekke tilbake
det russiske forsvaret fra Estland. Det er helt nødvendig. Jeg ser også
den uttalelsen som er kommet fra Nordisk Råd, fra det møtet som var nå
nylig, som svært positiv. Den kan være med på å påskynde denne utviklingen.
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Som
jeg nevnte i mitt svar på representanten Finstads første tilleggsspørsmål,
har både forsvarsministeren og undertegnede tatt dette opp med den russiske
forsvarsminister, og vi ser det slik at det er å vektlegge dette meget
sterkt fra norsk side. Det er ikke så mange andre muligheter som gjenstår
hvis vi snakker om å behandle dette på høyt russisk nivå. Den russiske
forsvarsminister er her selvsagt en nøkkelperson.
Vi kommer imidlertid ikke til å
forsømme noen anledning til å gjenta våre anstrengelser i samsvar med
hovedlinjene i det svaret jeg har avgitt.