Magnhild Meltveit Kleppa (SP):
Mitt
spørsmål til sosialministeren lyder slik:
Resultatet av ein eventuell
EU-medlemskap kan bli auka tollfrie kvotar, redusert grensekontroll, og
etter Ministerrådet si orientering til EU-parlamentet, også avvikling av
import- og engrosmonopolet. Regjeringa seier Vinmonopolet skal
vidareførast.
Korleis vil Regjeringa handtera norsk
alkoholpolitikk i ein slik situasjon?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Det er
opp til de enkelte land også innenfor EU å fastsette de alkoholpolitiske
målsettingene og vurdere hvilke virkemidler som skal tas i bruk.
Vår nasjonale målsetting om i størst
mulig grad å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som
alkoholbruk medfører, står fast, også ved et eventuelt EU-medlemskap.
Regjeringen har for sin del ingen
planer om en omfattende omlegging av norsk alkoholpolitikk. Vinmonopolet
vil bli videreført i hovedtrekk som i dag.
Kvotene for innførsel av varer
innkjøpt avgiftsfritt opprettholdes i hovedtrekk som i dag. I tillegg kan
reisende ta med et begrenset kvantum kjøpt til fulle priser i EU-land, slik
at det samlede kvantum som kan medtas, blir 1 liter brennevin eller 3 liter
sterkvin, 5 liter svakvin og 15 liter øl.
Det forebyggende arbeidet som
Rusmiddeldirektoratet driver, vil være en viktig hjørnestein i
alkoholpolitikken uansett Norges tilknytning til EU.
Forbudet mot alkoholreklame vil bli
opprettholdt.
Aksjonen mot ulovlig omsetning vil bli
videreført. Og alkoholavgiftene vil fortsatt bli fastsatt av norske
myndigheter, men omleggingen av avgiftssystemet i retning av kvantumsavgift
vil bli fullført. Den beskjedne økningen i kvoten som kan medbringes ved
reiser, vil neppe påvirke avgiftsnivået innenlands i nevneverdig grad.
Men uavhengig av vår tilknytning til
EU må vi innse at vi lever i en omskiftelig verden. Fra tid til annen bør
vi gå gjennom våre alkoholpolitiske virkemidler for å se om ting kan gjøres
bedre.
Regjeringen har derfor tatt initiativ
til å oppnevne et utvalg som skal vurdere hva Norge kan gjøre for å sikre og
effektivisere sin alkoholpolitikk i en tid med økt internasjonal kontakt og
nye utfordringer også på alkoholpolitikkens område. Det vil blant annet
ligge i utvalgets mandat å vurdere om Norge bør ta i bruk andre typer
alkoholpolitiske virkemidler enn de som allerede benyttes i dag. Dette
utvalget kommer til å bli oppnevnt om kort tid.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):
Eg
takkar for svaret. Eg må òg seia at med den usikkerheita som no er omkring
norsk alkoholpolitikk, har eg stor forståing for at Regjeringa oppnemner eit
eige utval.
No seier sosialministeren at
Vinmonopolet i hovudtrekk vil bli vidareført som i dag. Ministerrådet si
vurdering av det norske forhandlingsresultatet er at import- og
engrosmonopolet skal avviklast.
Mitt spørsmål vil vera:
Sosialministeren samanliknar med den praksis som har vore med liknande saker
i EU-domstolen, og som statsråd Knudsen tidlegare har vist til truleg til
slutt skal avgjera det norske Vinmonopolet sin lagnad. Når statsråden
føretar denne samanlikninga, har då Regjeringa noko anna å visa til enn ei
viljeserklæring frå den norske regjeringa?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Først vil
jeg si at jeg faktisk ikke kan se at vi har sammenlignbare saker i
EU-domstolen som på noen måte kan peke ut retningen for hva som vil bli
resultatet om dette spørsmålet skulle finne sin avgjørelse der.
Å karakterisere den norske
oppfatningen av Vinmonopolet som en viljeserklæring, mens man vurderer
EU-kommisjonens erklæringer på en helt annen måte, vil jeg ikke støtte opp
om. Tvert imot, det norske standpunktet i denne saken er veldig klart. Vi
har fra EØS-avtalen forpliktet oss til å tilpasse våre statlige
handelsmonopoler slik at de ikke skal virke diskriminerende eller være
unødige handelshindringer. Slik tilpasning er også foretatt med vårt
vinmonopol.
Skulle det vise seg ved en eventuell
norsk tiltredelse i EU at det gjenstår ulike oppfatninger om hvorvidt våre
monopoler fortsatt inneholder handelshindringer, foreskriver traktaten
prosedyrer for å løse disse konfliktene. I den sammenheng er det min
oppfatning at det som er den norske regjerings standpunkt, er noe langt mer
enn en viljeserklæring.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):
Eg
merkar meg at statsråden orienterer om dei avtalane som er inngått når det
gjeld kvotar. Ho seier ikkje noko om desse er tidsavgrensa eller ikkje.
Korleis stiller Regjeringa seg til at det er venta at ulike kvoteordningar
forsvinn innan EU-området i 1999?
Eg merka meg òg at statsråden omgår
nedbygging av grensekontrollar. Korleis vil situasjonen verta overfor dei
kontrollane som det i dag trass i alt går an å utføra når det gjeld
smugling, og korleis vil dette samsvara med vedtak i Stortinget om redusert
alkoholforbruk på 25 prosent innan år 2000? Og på kva måte er
statsministeren sine signal om omsyn til grenser når det gjeld avgifter, å
forstå?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Det siste
var vel langt mer enn ett tilleggsspørsmål.
Først til kvoter, tidsavgrensing og to
år. Her er bestemmelsene slik at når dette skal vurderes om igjen, skal det
ved et eventuelt medlemskap også være slik at det skal være enighet om at
dette skal endres. Slik har det også vært for Danmarks vedkommende fram til
nå - det innebærer at man bare kan endre dette med dansk tilslutning.
Så til grensekontroll. Det vi vil ha
mulighet til å gjøre innenfor et EU-medlemskap, er stikkprøver, og da
selvfølgelig innenfor våre grenser. Ellers har jeg lyst til å si at
spørsmålet omkring grensekontroll er det først og fremst andre departementer
som har ansvaret for, og det ønsker ikke jeg å utdype videre utover det jeg
nå sier. Men vi vil ha muligheter, som i dag, også til å drive
stikkprøvekontroll innenfor egne grenser, og erfaringene viser jo faktisk at
det er gjennom et nitid internasjonalt samarbeid at vi lykkes de gangene vi
faktisk gjør betydelige beslag i ulovlige innførsler over grensen.