Stortinget - Møte onsdag den 23. mars 1994

Dato: 23.03.1994

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 34

Magnhild Meltveit Kleppa (SP): Mitt spørsmål til sosialministeren lyder slik:

Resultatet av ein eventuell EU-medlemskap kan bli auka tollfrie kvotar, redusert grensekontroll, og etter Ministerrådet si orientering til EU-parlamentet, også avvikling av import- og engrosmonopolet. Regjeringa seier Vinmonopolet skal vidareførast.

Korleis vil Regjeringa handtera norsk alkoholpolitikk i ein slik situasjon?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det er opp til de enkelte land også innenfor EU å fastsette de alkoholpolitiske målsettingene og vurdere hvilke virkemidler som skal tas i bruk.

Vår nasjonale målsetting om i størst mulig grad å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk medfører, står fast, også ved et eventuelt EU-medlemskap.

Regjeringen har for sin del ingen planer om en omfattende omlegging av norsk alkoholpolitikk. Vinmonopolet vil bli videreført i hovedtrekk som i dag.

Kvotene for innførsel av varer innkjøpt avgiftsfritt opprettholdes i hovedtrekk som i dag. I tillegg kan reisende ta med et begrenset kvantum kjøpt til fulle priser i EU-land, slik at det samlede kvantum som kan medtas, blir 1 liter brennevin eller 3 liter sterkvin, 5 liter svakvin og 15 liter øl.

Det forebyggende arbeidet som Rusmiddeldirektoratet driver, vil være en viktig hjørnestein i alkoholpolitikken uansett Norges tilknytning til EU.

Forbudet mot alkoholreklame vil bli opprettholdt.

Aksjonen mot ulovlig omsetning vil bli videreført. Og alkoholavgiftene vil fortsatt bli fastsatt av norske myndigheter, men omleggingen av avgiftssystemet i retning av kvantumsavgift vil bli fullført. Den beskjedne økningen i kvoten som kan medbringes ved reiser, vil neppe påvirke avgiftsnivået innenlands i nevneverdig grad.

Men uavhengig av vår tilknytning til EU må vi innse at vi lever i en omskiftelig verden. Fra tid til annen bør vi gå gjennom våre alkoholpolitiske virkemidler for å se om ting kan gjøres bedre.

Regjeringen har derfor tatt initiativ til å oppnevne et utvalg som skal vurdere hva Norge kan gjøre for å sikre og effektivisere sin alkoholpolitikk i en tid med økt internasjonal kontakt og nye utfordringer også på alkoholpolitikkens område. Det vil blant annet ligge i utvalgets mandat å vurdere om Norge bør ta i bruk andre typer alkoholpolitiske virkemidler enn de som allerede benyttes i dag. Dette utvalget kommer til å bli oppnevnt om kort tid.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret. Eg må òg seia at med den usikkerheita som no er omkring norsk alkoholpolitikk, har eg stor forståing for at Regjeringa oppnemner eit eige utval.

No seier sosialministeren at Vinmonopolet i hovudtrekk vil bli vidareført som i dag. Ministerrådet si vurdering av det norske forhandlingsresultatet er at import- og engrosmonopolet skal avviklast.

Mitt spørsmål vil vera: Sosialministeren samanliknar med den praksis som har vore med liknande saker i EU-domstolen, og som statsråd Knudsen tidlegare har vist til truleg til slutt skal avgjera det norske Vinmonopolet sin lagnad. Når statsråden føretar denne samanlikninga, har då Regjeringa noko anna å visa til enn ei viljeserklæring frå den norske regjeringa?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Først vil jeg si at jeg faktisk ikke kan se at vi har sammenlignbare saker i EU-domstolen som på noen måte kan peke ut retningen for hva som vil bli resultatet om dette spørsmålet skulle finne sin avgjørelse der.

Å karakterisere den norske oppfatningen av Vinmonopolet som en viljeserklæring, mens man vurderer EU-kommisjonens erklæringer på en helt annen måte, vil jeg ikke støtte opp om. Tvert imot, det norske standpunktet i denne saken er veldig klart. Vi har fra EØS-avtalen forpliktet oss til å tilpasse våre statlige handelsmonopoler slik at de ikke skal virke diskriminerende eller være unødige handelshindringer. Slik tilpasning er også foretatt med vårt vinmonopol.

Skulle det vise seg ved en eventuell norsk tiltredelse i EU at det gjenstår ulike oppfatninger om hvorvidt våre monopoler fortsatt inneholder handelshindringer, foreskriver traktaten prosedyrer for å løse disse konfliktene. I den sammenheng er det min oppfatning at det som er den norske regjerings standpunkt, er noe langt mer enn en viljeserklæring.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg merkar meg at statsråden orienterer om dei avtalane som er inngått når det gjeld kvotar. Ho seier ikkje noko om desse er tidsavgrensa eller ikkje. Korleis stiller Regjeringa seg til at det er venta at ulike kvoteordningar forsvinn innan EU-området i 1999?

Eg merka meg òg at statsråden omgår nedbygging av grensekontrollar. Korleis vil situasjonen verta overfor dei kontrollane som det i dag trass i alt går an å utføra når det gjeld smugling, og korleis vil dette samsvara med vedtak i Stortinget om redusert alkoholforbruk på 25 prosent innan år 2000? Og på kva måte er statsministeren sine signal om omsyn til grenser når det gjeld avgifter, å forstå?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det siste var vel langt mer enn ett tilleggsspørsmål.

Først til kvoter, tidsavgrensing og to år. Her er bestemmelsene slik at når dette skal vurderes om igjen, skal det ved et eventuelt medlemskap også være slik at det skal være enighet om at dette skal endres. Slik har det også vært for Danmarks vedkommende fram til nå - det innebærer at man bare kan endre dette med dansk tilslutning.

Så til grensekontroll. Det vi vil ha mulighet til å gjøre innenfor et EU-medlemskap, er stikkprøver, og da selvfølgelig innenfor våre grenser. Ellers har jeg lyst til å si at spørsmålet omkring grensekontroll er det først og fremst andre departementer som har ansvaret for, og det ønsker ikke jeg å utdype videre utover det jeg nå sier. Men vi vil ha muligheter, som i dag, også til å drive stikkprøvekontroll innenfor egne grenser, og erfaringene viser jo faktisk at det er gjennom et nitid internasjonalt samarbeid at vi lykkes de gangene vi faktisk gjør betydelige beslag i ulovlige innførsler over grensen.