Terje Riis-Johansen (Sp):
Jeg vil
stille statsråden følgende spørsmål:
Når vil kartet over støtteområdet for
nordisk landbruk sør for 62. breddegrad bli ferdig, og kor stor del av
inntektstapet i dette området skal kompenserast ved hjelp av tiltak under
omgrepet nordisk landbruk?
Statsråd Grete Knudsen:
Norge kom
etter forhandlinger med EU frem til en forhandlingsløsning for jordbruket
den 8. mars. Et viktig element i denne avtalen er ordningen for « nordlig
landbruk », der det blant annet er fastsatt kriterier for avgrensing av det
nordlige støtteområdet og retningslinjer for bruk av virkemidler og
støttenivå. Innen det nordlige området kan det gis støtte opp til dagens
nivå for et produksjonsomfang tilsvarende dagens nivå.
Det arbeides for tiden med å fastlegge
mer konkret avtalens bestemmelser i samsvar med det forhandlingsresultatet
som er oppnådd. Dette skjer blant annet i samtaler med kommisjonen, som
står for godkjenningen.
Når det gjelder den konkrete
oppfølgingen om geografisk avgrensing, pågår det ennå drøftinger mellom
Norge og kommisjonen om dette. Et omfattende statistisk materiale er
oversendt som grunnlag. Representanter fra kommisjonen var også med på en
befaring i Sør-Norge som ble foretatt i begynnelsen av mai.
Regjeringen legger til grunn at den
geografiske avgrensingen av « nordlig landbruk » er avklart i god tid før
folkeavstemningen.
Det arbeides nå med et program for
støtte der utgangspunktet på basis av forhandlingsløsningen er at de mål
Regjeringen har satt opp i St.prp.nr.8 (1992-1993), Landbruk i utvikling, og
som Stortinget har sluttet seg til, også skal kunne oppnås ved et eventuelt
EU-medlemskap.
Terje Riis-Johansen (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg merka meg at statsråden brukte ordene « støtte opp
til dagens nivå ». Nå vet jo de fleste av oss at det ikke vil være nok hvis
en skal følge opp statsråd Øyangens uttalelser om at vi skal opprettholde et
landbruk på dagens nivå i Norge. Vi vet at som en følge av EU-medlemskapet
forsvinner det ca. 8 milliarder kr på grunn av pristilpasning fra dag 1, en
pristilpasning som den samme statsråd omtalte som en uakseptabel løsning
ikke lenge før løsningen ble vedtatt. Sånn sett bør Regjeringa ha
ambisjoner utover det som kom her nå fra statsråden.
Jeg må da stille spørsmål om det betyr
at Regjeringa har et ambisjonsnivå som ligger omtrent på det nivået, og at
det vi har sett fra Finland, er noe som ligger omtrent i den retningen
Regjeringen har tenkt å fremme som forslag overfor kommisjonen når det
gjelder nivået på støtteordning.
Statsråd Grete Knudsen:
Nå brakte
representanten inn et annet moment, nemlig hvordan man vil ordne dette med
at vi ved et eventuelt medlemskap får en pristilpasning fra dag 1. Her har
landbruksministeren meldt fra om at man kommer med en strategi for hvordan
man skal klare dette, i den meldingen som blir lagt frem førstkommende
fredag.
Når det gjelder det arbeidet som nå
pågår sammen med kommisjonen, har det vært Regjeringens ønske å ta seg tid,
slik at vi skal komme frem til et grundig og skikkelig resultat med sikte på
at de områdene i ulike deler av den sørlige del av landet som kan komme inn
under dette, virkelig kommer inn under det. Og da vil den nordlige støtten
som vi også vil komme med av annen støtte, dreie seg om både miljøstøtte og
investeringsstøtte, som også representanten er kjent med.
Terje Riis-Johansen (Sp):
Jeg blir
litt overrasket når statsråden nå sier at det å dra inn pristilpasning fra
dag 1 er et nytt moment, for saken er jo at Regjeringa nå over lengre tid
har prata om landbruksløsningen som en god løsning. Med en pristilpasning
fra dag 1 - kombinert med at dagens støtteordninger fra Norge til norsk
landbruk i det alt vesentlige blir forbudt - vet vi at den muligheten vi har
til å få et landbruk omtrent som det vi har i dag, ligger i et meget
omfattende støttenivå når det gjelder nordisk landbruk. Det er den
sammenhengen som er vesentlig, og det er den sammenhengen - eller kanskje
helst mangel på sammenheng - som gjør at det er usikkerhet i dag, det er
usikkerhet hos undertegnede, det er usikkerhet i landbruksnæringa, det er
usikkerhet i bygdene. Og det er i den sammenhengen at Regjeringa sier at vi
har en god løsning.
Vi får en stortingsmelding om to dager
som tydeligvis ikke inneholder noe av det vi diskuterer her nå. Vi får
muligens en form for forsikring om at vi muligens får dette opp før
folkeavstemninga. Men det er da noe spesielt - og jeg må jo spørre
statsråden om hun ikke er enig i det - at vi nå har en regjering som er
veldig opptatt av å proklamere og prate om en god landbruksløsning når
kanskje den vesentligste biten ikke er klar.
Statsråd Grete Knudsen:
Det
representanten her spurte om, dreide seg om når det arbeidet som pågår om
« nordlig landbruk » mellom kommisjonen og regjering eller departement, blir
ferdig. Der tar vi oss virkelig tid til å få gjort et grundig arbeid på det
administrative planet.
Når det gjelder å opprettholde
landbruket omtrent som det er i dag, viser jeg også der til St.prp.nr.8 og
den omlegging av deler av vårt landbruk som Stortinget har sluttet seg til.
Endringer vil landbruket stå overfor også som konsekvens av GATT - slik at
endringer vil vi oppleve uavhengig av et eventuelt medlemskap.
Når det gjelder pristilpasning, vil
Regjeringen allerede førstkommende fredag legge frem et program og en
strategi i den forbindelse. For er det noe denne regjeringen har støttet
opp om i alle år, er det et livskraftig landbruk - faktisk sammen med
Senterpartiet.