Hilde Frafjord Johnson (KrF):
Jeg
tillater meg å stille følgende spørsmål til bistandsministeren:
6.-12. mars 1995 avholdes FNs « Sosiale
toppmøte » i København. Dette møtet, hvor mange av verdens statsledere er
ventet, skal utarbeide retningslinjer og handlingsplaner for den sosiale
utvikling for jordas befolkning.
Hva er norske myndigheters
hovedsiktemål og strategi ved deltakelsen på dette møtet, og på hvilken måte
vil man sikre en bred norsk debatt og deltakelse fram mot og under
toppmøtet?
Statsråd Kari Nordheim-Larsen:
Da man
i FN vedtok å avholde et sosialt toppmøte, valgte man tre hovedtemaer for
møtet: kampen mot fattigdom, behovet for redusert arbeidsløshet og økt
produktiv sysselsetting og behovet for økt sosial integrasjon, slik at alle
sosiale grupper gis muligheter for å delta i samfunnsutviklingen. Selv om
toppmøtet har et globalt siktemål og skal gjelde alle land, står
utviklingslandene svært mye i sentrum for diskusjonen, siden det er der
problemene er størst. Forberedelsene til toppmøtet har dessuten i stor grad
dreid seg om de politiske og økonomiske rammevilkårene for
utviklingslandene.
Fra norsk side deltar vi aktivt i
forberedelsene til toppmøtet. Et overordnet mål for norske myndigheter er å
skape en internasjonal aksept for at det både er behov for å satse på
økonomisk vekst, og at veksten må kombineres med en politisk vilje til
fordeling og sosial velferd. Bedret sosial velferd er heller ikke bare et
gode i seg selv, men også en viktig investering i å styrke verdiskapingen i
en bærekraftig økonomisk utvikling. En god balanse mellom sosial og
økonomisk utvikling er dessuten avhengig av en offentlig sektor som fungerer
effektivt. Denne balansen mellom det økonomiske og sosiale, det private og
det offentlige, er kjernen i det Regjeringen arbeider for, både her hjemme
og i bistandspolitikken.
Samtidig er det viktig for oss at
toppmøtets anbefalinger bygger på grunnleggende prinsipper om respekt for
menneskerettighetene, ivaretakelse av miljøet og en bærekraftig utvikling og
sikring av folks muligheter til å delta i politiske og økonomiske prosesser
som påvirker deres liv. Vi er spesielt opptatt av å fremme kvinners aktive
deltakelse i det politiske, sosiale og økonomiske liv og å sikre kvinner
adgang til helse- og utdanningstilbud. Dette er ikke bare viktige mål i seg
selv, men de er av grunnleggende betydning i arbeidet for bærekraftig
utvikling, og disse diskusjonstemaene stod sentralt på
befolkningskonferansen i Kairo. Vi vil også fra norsk side bidra til at
toppmøtet ivaretar hensynet til funksjonshemmedes situasjon og tar opp
viktigheten av å forebygge rusmiddelmisbruk. Norge vil være en pådriver for
at alle land erkjenner sin forpliktelse til å prioritere en sterk satsing på
sosiale sektorer, og at forpliktelsene formuleres så konkret som mulig. I
tillegg til at det enkelte land har et ansvar, må det internasjonale samfunn
inngå en forpliktelse om å støtte opp de fattigste landenes egne
prioriteringer på området. Forslaget om at 20 pst. av nasjonale budsjetter
og 20 pst. av bistanden skal gå til sosial utvikling, diskuteres nå i
forberedelsene.
Det tredje forberedende komitemøtet
for å diskutere sluttdokumentene fra møtet, en erklæring og et
handlingsprogram, vil finne sted over de to neste ukene. Det gjenstår
fortsatt en god del før dokumentene har fått et godt nok innhold, og det må
forventes at diskusjonen vil trekke over til møtet i København.
Fra myndighetenes side har vi
oppmuntret til engasjement i toppmøtet, og Regjeringen planlegger blant
annet å gi tilskudd til norsk deltakelse på forumet for private
organisasjoner som arrangeres parallelt med toppmøtet.
Utenriksdepartementet har det siste året invitert interesserte
organisasjoner til et kontaktforum om det sosiale toppmøtet. I går deltok
jeg selv på et slikt møte, som var meget godt besøkt. Vi har også invitert
private organisasjoner til å delta i departementsutvalget som forestår
forberedelsene på norsk side, i den norske delegasjonen til de siste
forberedende komitemøtene og til selve toppmøtet. Det er gledelig å se at
mange norske organisasjoner nå har engasjert seg i toppmøtet. Stortinget er
også invitert til å delta i den norske delegasjonen til toppmøtet. Etter
hvert som toppmøtet blir mer kjent, håper jeg også det blir et bredere
engasjement i Norge.
Hilde Frafjord Johnson (KrF):
Jeg
takker statsråden for svaret. Det er positivt at det nå har skjedd
endringer i forberedelsene til toppmøtet fra norsk side. Den manglende
vilje til å trekke frivillige organisasjoner og NGO-er aktivt med i
forarbeidet og ikke minst den svært snevre strategien Regjeringen
opprinnelig la opp til for toppmøtet, ser nå ut til å være forlatt, og det
er bra. Men jeg synes bistandsministeren var svært lite konkret i sin
redegjørelse. Det kan nemlig ikke avholdes et slik toppmøte uten konkrete
forslag til tiltak for å løse fattigdomskrisen i den tredje verden. Det
gjelder gjeld og handel, tiltak for å løse gjeldskrisen for de fattigste
utviklingslandene og kompensasjonsordninger for det de samme landene taper
på resultatet av Uruguay-runden i GATT. Det gjelder bistand, en norm på 0,7
pst. fra i-landene og oppfølgingsmekanismer for innfrielse av det. Det
gjelder prioritering av offentlige budsjetter, dette 20 pst.-forslaget fra
FN-organisasjonene som bistandsministeren selv refererte til. Jeg vil
gjerne spørre henne: Støtter Norge dette forslaget? Og det gjelder forbruk,
oppfølging av agenda 21 fra miljø- og utviklingskonferansen i Rio og det som
sies om forbruk der. Da vil jeg gjerne spørre bistandsministeren om hun vil
sørge for at en fra norsk side foreslår slike tiltak i forbindelse med
toppmøtet.
Statsråd Kari Nordheim-Larsen:
Først
vil jeg understreke at det har vært Regjeringens målsetting at de private
organisasjonene skulle trekkes inn i arbeidet til forberedelse av denne
konferansen, som det har vært ved tidligere konferanser. Jeg oppfatter
samarbeidet på det punktet som positivt.
Så til de helt konkrete spørsmålene om
diskusjonen. Jeg har allerede kommentert dette 20/20-pst.-forslaget. Det
er et forslag som Norge har stilt seg positiv til og vil markedsføre aktivt
inn i forberedelsene.
Når det gjelder de andre spørsmålene -
gjeld, handel og det internasjonale samfunns totale bistand, FNs mål om 0,7
pst. av hvert lands brutto nasjonalprodukt - er det det å si at
forberedelsene, som jeg antydet i mitt svar, så langt har kommet kort, det
går kanskje an å si bekymringsfullt kort. De helt konkrete
diskusjonstemaene og hvor de forskjellige land plasserer seg i forhold til
disse konkrete sakene, er det derfor ennå ikke mulig å si noe mer om. Men
jeg håper at diskusjonen skal komme betydelig videre i det
forberedelsesmøtet som starter til mandag.
Når det gjelder norske holdninger, vil
vi, som vi har vært det i andre sammenhenger, være pådriver både i
gjeldsspørsmålet og i handelsspørsmålet.
Hilde Frafjord Johnson (KrF):
Jeg
takker statsråden for svaret, og jeg registrerer at hun sier man har kommet
kort når det gjelder en del av disse store spørsmålene. Da vil jeg vise til
at det har nok Norge selv et ansvar for. Etter det jeg har fått opplyst,
var man i utgangspunktet opptatt av to hovedspørsmål, forholdet for de
funksjonshemmede og forholdet for narkotikaofre, og kjørte det som en
hovedposisjon fra norsk side. Det er vi positive til, men vi kan altså ikke
utelukke de store rammevilkårene, som er hovedårsakene til
fattigdomsproblemene i den tredje verden. Dette følger i rekken av den
lunkenhet vi nå opplever fra Regjeringens side når det gjelder
nord-sør-spørsmål. De er i ferd med å bli marginalisert i norsk
utenrikspolitikk. De prioriteres ikke på samme måte som man gjorde før.
Det paradoksale er at vi ser at Storbritannia og til dels Sveits ligger
langt foran Norge når det gjelder initiativ på gjeldsområdet for eksempel
Nå kom bistandsministeren med et
positivt signal og sa at Norge vil støtte 20/20-fordelingsforslaget fra
FN-organisasjonene. Det er positivt. Da vil jeg igjen ta opp det
spørsmålet som jeg også nevnte, om hun konkret vil arbeide for forslag som
oppfordrer i-landene til å sanere de fattigste utviklingslandenes gjeld i
forbindelse med forberedelsene for toppmøtet.
Statsråd Kari Nordheim-Larsen:
Først
må jeg ta avstand fra den beskrivelsen som her ble gitt av norsk
bistandspolitikk. Norge ligger i front i verden når det gjelder både nivå
og en offensiv holdning for å gi utviklingslandene bedre rammevilkår.
Så til spørsmålet om gjeld. Også her
har Norge i internasjonale debatter vært i front. I den såkalte
Paris-klubben, der man jobber med gjeldsreduksjon, har Norge vært et av de
landene som har ønsket 80 pst. gjeldsreduksjon, mens 50 pst. til nå har vært
det gjeldende. Dette bare som et eksempel.
Jeg har ikke kunnet anbefale en
sletting av all gjeld til utviklingsland. Det tror jeg vil være feil bruk
av bistandsmidler. Men vi må se på ordninger som kan hjelpe de fattigste
utviklingslandene som sitter dypest i det vi kan kalle gjeldskrisen, slik at
de kan få et bedre utgangspunkt for sin egen utvikling.