Erik Solheim (SV):
NATOs
generalsekretær har karakterisert fundamentalistisk islam som en trussel mot
Vesten av samme slag som kommunismen var tidligere.
Mener utenriksministeren at slike
unyanserte uttalelser fremmer kampen mot fundamentalistisk islam og legger
grunnlaget for en dialog med demokratiske krefter i den muslimske
verden?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
I
et innlegg i Financial Times sist mandag - jeg vet ikke om representanten
Solheim leser den daglig, jeg gjør det iallfall ikke - slår NATOs
generalsekretær fast at « religiøs fundamentalisme ... er ikke en sak for
NATO ». Dermed har generalsekretæren selv bidratt til å oppklare de
misforståelser som hans tidligere uttalelser, slik de ble gjengitt i
pressen, kunne skape om at NATOs politikk skulle være å bygge opp sitt
forsvar mot den muslimske verden.
NATO arbeider for å fremme en dialog
med land i Nord-Afrika og Midtøsten. Formålet med dialogen er utbygging av
kontakter og informasjonsutveksling. I neste omgang vil det bli vurdert å
utvide dialogen til å omfatte flere land i den muslimske verden. Hensikten
med NATOs initiativ er å bidra til å styrke stabiliteten og hindre væpnede
konflikter i Middelhavsområdet. Det dreier seg her ikke minst om
utfordringer innenfor det utvidede sikkerhetsbegrep, dvs. spørsmål av
økonomisk, sosial, etnisk og økologisk karakter. Dette har betydning også
for de enkelte NATO-lands sikkerhet og for stabiliteten i Europa.
Erik Solheim (SV):
Jeg kan bekrefte at
heller ikke jeg har nattbordet fullt av Financial Times. Jeg er glad for å
få vite at NATOs generalsekretær har gått tilbake på uttalelsene, for de var
farlige. De bidrog til å bringe Vesten inn i den korstogstemning som
enkelte ønsker å skape, altså en varig konflikt mellom det kristne Europa og
islam, som er veldig farlig. En deling av verden etter samme mønster som vi
hadde mellom demokratier og kommunistiske diktaturer tidligere, må vi for
enhver pris unngå. Uttalelsene var også farlige fordi de gav inntrykk av at
det først og fremst var en militær trussel vi stod overfor fra
fundamentalistisk islam, mens det selvsagt først og fremst er en demokratisk
trussel og det er økonomiske og sosiale virkemidler som må brukes.
Mitt spørsmål er om Norge bidrog til
denne oppklaringen, eller om det bare var presset fra andre vestlige land
som gjorde at man fikk den korrigering som vi nå har sett.
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Jeg
tror det var en viss alminnelig oppstandelse omkring disse uttalelsene hvor
alle bidrog, uten at denne korreksjon i Financial Times kan tilskrives
initiativ fra ett enkelt land.
Erik Solheim (SV):
Dette er bra. Jeg
er glad for å høre det, og vil bringe debatten et skritt videre: Det bygges
nå ut kontakter mellom NATO og enkelte nordafrikanske land samt Israel.
Også blant disse mer vestvendte landene foregår det betydelige brudd på
menneskerettighetene - de er riktignok mer moderate, og
menneskerettighetsbruddene er ikke så grove som i enkelte muslimske land.
Jeg vil spørre om disse kontaktene vil bli brukt til også å legge press på
land som Marokko og Israel til å vise større respekt for
menneskerettighetene. Jeg tror det er viktig, for hvis det skapes et
inntrykk av at man har én politikk overfor de vestvendte landene og en annen
politikk overfor de landene som ikke er vestvendte når det gjelder
menneskerettigheter, kan man bidra til nettopp å fremme de kreftene man ikke
ønsker å støtte.
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Ja,
innenfor rimelighetens grenser bør det være en del av dialogen. Men jeg vil
samtidig minne om at NATO primært er en forsvarsorganisasjon for
NATO-landenes territorium. I det ligger det selvfølgelig også visse
begrensninger i hva en påtar seg når det gjelder å mene noe om altfor mye
utenfor NATOs område. Men med denne kvalifikasjon og reservasjon er det
klart at de spørsmålene representanten Solheim tar opp, vil være en del av
dialogen.