John Alvheim (Frp):
Jeg vil få stille
den ærede helseminister følgende spørsmål:
Ved Skarbøvik sykehjem i Ålesund må
pasientene legge seg mellom kl. 15.00 og 16.00 om ettermiddagen, dersom de
skal få lov til å stå opp neste morgen. Tidligere har de samme pasientene
ved sykehjemmet måttet ligge 2 dager sammenhengende, og ifølge styreren ved
sykehjemmet skyldes dette manglende ressurser.
Vil helseministeren, gjennom Statens
helsetilsyn, gripe inn og endre på de uverdige forholdene ved Skarbøvik
sykehjem?
Statsråd Werner Christie:
Ivaretakelse
av grunnleggende behov er en absolutt forutsetning for en verdig og god
eldreomsorg. Disse grunnleggende behovene ble presentert i en utredning fra
Helse- og sosialdepartementet i fjor høst. Omsorgspolitikken i kommunene må
utformes slik at hensynet til disse grunnleggende behov, som
tilfredsstillende og tilstrekkelig ernæring, personlig hygiene, påkledning,
aktivitet, behandling, medbestemmelse, privatliv m.v., må ivaretas.
I institusjoner og boformer for eldre
bør det så langt det er mulig praktiseres fleksibilitet i forhold til f.eks.
måltider, leggetider og andre forhold som er av betydning for styring over
eget dagligliv. Unødig og uønsket sengeopphold må således også unngås.
Eldre som har behov for hjelp til å stå opp og legge seg, må kunne tilbys
hjelp på tidspunkter som gjør det mulig å følge en normal døgnrytme.
I gjeldende forskrift om somatiske
sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie forutsettes det at de
institusjoner som denne forskriften omfatter, også skal skal ha
brukerrepresentasjon når institusjonene har eget styre. Når det ikke er
opprettet eget styre, skal brukerrepresentasjonen sikres på annen måte.
Kommunehelsetjenesteloven § 2-1 gir
dem som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, rett til nødvendig
helsehjelp. Kommunene bestemmer selv helsetjenestens organisasjonsform.
Fylkeslegene har ansvar for å føre tilsyn med de tjenester som gis. Dersom
en fylkeslege etter å ha samarbeidet med kommunen, ikke finner den tjenesten
som kommunen yter, tilfredsstillende ut fra rimelige kvalitetskriterier, kan
saken bringes inn for Statens helsetilsyn. Helsetilsynet har ifølge lov om
statlig tilsyn § 5 rett til å gi pålegg om at mangler ved helsetjenesten
skal utbedres.
Ifølge fylkeslegen i Møre og Romsdal
er Skarbøvik sykehjem et moderne sykehjem, som ble ferdigstilt i 1989.
Inntil nylig har sykehjemmet vært meget veldrevet. Ifølge pleie- og
omsorgssjefen i Ålesund kommune må noen av sykehjemsbeboerne i dag legges
kl. 16 på grunn av visse kapasitetsproblemer. Statens helsetilsyn vil
klarlegge nærmere de faktiske forholdene ved Skarbøvik sykehjem.
Jeg har tatt kontakt med fylkeslegen,
som allerede i går hadde en grundig gjennomgang av situasjonen ved Skarbøvik
sammen med kommunen og den politiske og administrative ledelse i helse- og
sosialetaten. Han fastslår at kommunen har gode og fornuftige holdninger og
planer i forhold til eldreomsorgen i institusjonen og åpen omsorg i tiden
fremover, og aksepterer de prioriteringer som er gjort innad på sykehjemmet.
Men han fastslår at situasjonen ikke er tilfredsstillende, og at sykehjemmet
trenger økte ressurser fordi pasientene i det seinere er blitt vesentlig
« tyngre ». Kommunens økonomi er anstrengt på grunn av lav skatteinngang over
flere år og nedbetaling av påløpt gjeld. Hvorvidt det er en akseptabel
prioritering å la dette gi begrenset oppetid for pasientene, selv om mange
av disse pasientene er svært skrøpelige og vil oppholde seg i sengen mer enn
andre pasienter - vil vi følge nøye opp. Fylkeslegen vil derfor følge opp
og bidra til at beboerne ved Skarbøvik sykehjem får en tilfredsstillende
situasjon.
Fylkeslegene er gitt opplæring i
tilsyn etter nye prinsipper om internkontroll ut fra endringer i
tilsynsloven. Fylkeslegen i Møre og Romsdal bekrefter at tilsynet ved
Skarbøvik sykehjem vil bli tett fulgt opp i tiden fremover etter disse nye
prinsippene for tilsyn med helsetjenestene.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret, som i hvert fall var positivt når det gjelder
fremtiden. Men jeg er sterkt skuffet over at ikke fylkeslegen allerede på
dette tidspunkt har gitt det pålegg til kommunen som her er nødvendig. Det
er beklagelig at man i 1995, etter så mange år med eldreopprør og fokusering
på en dårlig eldreomsorg, ikke har kommet lenger enn at ca 8000 pasienter i
norske sykehjem fortsatt er i en situasjon som de ved Skarbøvik, og verre.
Jeg anser situasjonen ved Skarbøvik sykehjem med tvangslegging på denne
måten som indirekte vold mot eldre, syke mennesker som rett og slett burde
politianmeldes.
Mitt oppfølgingsspørsmål er i denne
forbindelse: Når forskjellene er så store i eldreomsorgen som de virkelige
er, er ikke det en viktig del i vurderingen om ikke staten bør overta også
ansvaret for eldreomsorgen i kommunene?
Statsråd Werner Christie:
Det er en
viktig og interessant debatt hvorvidt staten eller kommunene skal drive
Norges største virksomhet, helsesektoren. Nå er det imidlertid klart
bestemt ved gjentatte anledninger i denne sal at det er det
lokal-demokratiske system som skal ligge til grunn for norsk offentlig
forvaltning på viktige offentlige sektorer som skole og helse i Norge, og
det kan vel verken Alvheim eller jeg alene gjøre noe med. Det er heller
ikke grunn til å tro at en statlig overtakelse grunnleggende ville kunne
endre systemet, ved at det måtte være desentralisert, det måtte være lokale
enheter som hadde hovedansvar. Det vi bør diskutere, er om
finansieringsordningene, hvor skatteinngang skaper inntektsforskjeller, kan
justeres og forbedres. For det er riktig som representanten Alvheim sier,
at en del tilfeldige, uforskyldte forskjeller i inntektsgrunnlag kan gi
forskjeller også i tjenestetilbud på mange viktige områder.
John Alvheim (Frp):
Jeg vil ta mer
hensyn til den enkelte pleie- og omsorgstrengende enn til det såkalte
kommunale selvstyre. Når det gjelder eldreomsorgen, fungerer det rett og
slett ikke.
Stortinget behandlet i går lov om
dyrevern, hvor det for brudd på bestemmelsene ble lagt inn ganske sterke
reaksjoner med fengselsstraff. Noe lignende har vi faktisk ikke når det
gjelder eldre, syke og omsorgstrengende mennesker.
Mitt siste oppfølgingsspørsmål til
helseministeren er: Bør ikke en slik behandling av eldre syke som ved
Skarbøvik sykehjem få personlige konsekvenser for den faglige og
administrative ledelse av dette sykehjemmet i forhold til vedkommendes
sertifikat som sykepleier?
Statsråd Werner Christie:
Igjen i
tilknytning til spørsmålet om statlig overtakelse er det interessant at
Fremskrittspartiet av alle partier, som for øvrig har så sterk aversjon mot
statsdrift og statsstyre, i denne saken plutselig er av helt motsatt syn,
men vi får bare ta til etterretning at konsekvensen ikke alltid er like
stor.
Jeg er enig i at utgangspunktet må
være pasientenes behov. Derfor har vi i tillegg til tilsynsinstrumentene
lovfestet eldreråd i alle kommuner, også fylkeskommuner, og jeg har i
helsemeldingen foreslått at pasientombud skal innføres i alle fylker. Det
er også forutsetningen at disse skal kunne se på forhold i
kommunehelsetjenesten, herunder eldreomsorgen.
Det som i tillegg er klart, er at
dersom det ytes uforsvarlig helsetjeneste i forhold til
helsepersonellovgivningen, vil det få konsekvenser for den enkelte
medarbeider. Men det er ikke noe i det fylkeslegen til nå har vurdert i
denne situasjonen, som tilsier et personlig ansvar, men det er et behov for
bedre ressurser i dette sykehjemmet.