John Alvheim (Frp):
Jeg skal få stille
den ærede helseminister følgende spørsmål:
Når vil helseministeren tillate
kunstig befruktning ved bruk av mikroprøverørsteknikken?
Statsråd Werner Christie:
I
Stortingets spørretime 7. desember 1994 opplyste jeg i mitt svar til
representanten Inga Kvalbukt vedrørende etablering av
mikroinjeksjonsbehandling at jeg i medhold av sykehusloven § 9 a nr. 3 ville
nedlegge midlertidig forbud mot bruk av metoden i Norge inntil de etiske
prioriteringsmessige og økonomiske spørsmål som metoden reiser, har vært
underkastet en forsvarlig offentlig beslutningsprosess i samsvar med de
prinsippene vi ellers har vedtatt i denne sal når det gjelder bioteknologi.
Et slikt midlertidig forbud ble iverksatt 1. januar i år, og omfatter
samtlige institusjoner som har godkjenning til å utføre kunstig befruktning.
Som jeg også da opplyste i svaret, er
Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og Bioteknologinemnda
begge anmodet om å vurdere hvorvidt innføring av mikroinjeksjon kan anses
som forskning på befruktede egg og dermed rammes av forbudet omkring dette
forholdet. De er også bedt om å vurdere etiske sider ved bruk av genetisk
fosterdiagnostikk i forbindelse med mikroinjeksjon. Et av de sykehusene som
ønsker å ta i bruk mikroinjeksjonsmetoden, har også planer om å benytte
genetisk fosterdiagnostikk på grunn av den frykt for økt risiko for
kromosomavvik som foreligger i forbindelse med dette. Statens helsetilsyn
har avgitt en foreløpig uttalelse, og er i tillegg anmodet om å vurdere en
rekke helsefaglige spørsmål knyttet til saken.
Om kort tid vil jeg i tillegg legge
fram forslag til endring i lov om medisinsk bruk av bioteknologi, slik at
bestemmelsen om godkjenning av behandlingsformer for kunstig befruktning
blir tatt inn i loven.
Jeg tar sikte på å fatte vedtak om en
eventuell innføring av mikroinjeksjonsbehandling i Norge etter at Stortinget
har drøftet lovendringen og de nevnte organer har kommet med sine
tilrådinger.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg er selvfølgelig glad for at det bebudes en
lovendring som også omfatter den saken vi her diskuterer. Men jeg er noe
forbauset over at Norge også på dette området skal ligge tilbake for andre
europeiske land, og jeg synes det er ille at norske borgere nå må reise ut
av landet for å få denne behandlingen når annen behandling ikke lykkes.
Nå er ikke jeg av dem som mener at det
er en menneskerett å få barn, og jeg mener heller ikke at det økonomisk er
det offentliges ansvar å gi denne kunstige befruktningen, men jeg mener så
absolutt at tilbudene i norsk offentlig helsevesen må være til stede, slik
at pasientene har en valgmulighet.
Mitt oppfølgingsspørsmål blir da: Når
vil denne endringsproposisjonen foreligge for Stortinget til behandling?
Statsråd Werner Christie:
Jeg vil i
utgangspunktet fastslå at jeg er enig i representanten Alvheims syn på
metoden, som virker lovende, og som kan bidra til at vi kan hjelpe mennesker
som er ufrivillig barnløse, og kanskje hjelpe flere som ellers måtte benytte
seg av metoden anonym sæddonasjon, som har etiske sider som på denne måten
kan bli bedre ivaretatt, ved at den sosiale far også blir den biologiske
far. Det ønsker vi å få til såfremt vi har en forsvarlig sikkerhet for at
metoden er i samsvar med de lover og regler og de prinsipper som dette
storting har lagt til grunn ved sin behandling av bioteknologiloven. Vi
ønsker ikke å forsinke saken unødig - vi ønsker bare at saksbehandlingen
skal være forsvarlig og ryddig, og vi tar sikte på at dette lovforslaget
blir lagt fram slik at det skal være mulig å få behandlet dette i
vårsesjonen. Så fort lovforslaget foreligger, vil vi selvfølgelig
gjennomføre de beslutninger som trengs på dette området.