Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Seks kvinnelige ansatte ved Winge Reisebureau i Tromsø har siden 21. desember 1994 streiket for organisasjonsfrihet og tariffavtale. Det er en demokratisk rett å kunne velge hvilken fagforening en vil være tilsluttet og få opprettet tariffavtale. Etter mer enn 3 måneders streik, er NHO fortsatt like avvisende til å opprette tariffavtale.

Hvordan ser statsråden på at NHO i 1995 motarbeider organisasjonsfriheten og nekter å opprette tariffavtale?

Statsråd Gunnar Berge: Retten til å kunne organisere seg og selv bestemme hvor en vil være organisert, er et grunnleggende, lovfestet prinsipp i norsk rett. Det er på den annen side ingen automatisk sammenheng mellom det å være organisert og rett til å få opprettet en tariffavtale. Hvorvidt det blir opprettet en tariffavtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon, beror på partenes vilje og styrkeforhold.

Slik jeg har forstått den pågående konflikt ved Winge Reisebureau i Tromsø, berører denne ikke spørsmålet om organisasjonsfriheten, men spørsmålet om å få opprettet tariffavtale. Den konkrete tvisten vil jeg som kommunal- og arbeidsminister naturlig nok ikke ta stilling til. Min fremste oppgave i forhold til konflikter i arbeidslivet er å hindre at de går ut over vitale samfunnsinteresser. Jeg finner likevel grunn til å fremheve at Winge Reisebureau allerede har tariffavtaler med to av hovedorganisasjonene, og jeg har forståelse for at en arbeidsgiver ønsker å begrense antallet tariffavtaler ved bedriften.

Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg vil takke for svaret, som ikke er helt korrekt, så vidt jeg kan se det. Det var ingen tariffavtale ved Winge i Tromsø da streiken brøt ut 21. desember 1994. I januar 1995 ble det inngått avtale med Winge Tromsø og Handel og Kontor for en del av det øvrige personalet, som ikke var i streik.

Jeg er skuffet over at arbeiderpartistatsråden gir et svar som i realiteten er en støtte til Karl Glad og NHOs kamp for å innskrenke mange arbeidstakeres rett til fritt å kunne organisere seg i det forbundet de ønsker, og få tariffavtale. En organisering uten rett til tariffavtale har ingen verdi. Det er det det i realiteten dreier seg om. De seks streikende Winge-ansatte jentene i Tromsø har i realiteten stått på fortauet og frosset og slåss for alle arbeidstakeres demokratiske rett til å kunne velge hvilken fagforening de vil være tilsluttet, og få opprettet tariffavtale.

Denne demokratiske retten ønsker Karl Glad og NHO å ta fra arbeidstakerne -

Presidenten: Taletiden er omme.

Rolf Ketil Bjørn (SV): - og jeg vil da spørre statsråden om han ikke ser at det spillet som drives av NHO, kan være i strid med interessene til en samlet fagbevegelse og en statsråd fra Det norske Arbeiderparti.

Presidenten: Presidenten vil understreke at stortingsrepresentantene er vel informert om at tilleggsspørsmålene skal holdes innenfor en begrensning på ett minutt, og ber stortingsrepresentantene om også å forberede tilleggsspørsmål som holder seg innenfor den tiden.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg synes nok kanskje at uttalelsen om at jeg uttalte meg ukorrekt, var litt sterk. Jeg uttaler meg nemlig ikke om situasjonen på det tidspunktet streiken brøt ut, men om situasjonen i dag, og da forutsetter jeg at de opplysningene som jeg gav, er korrekte.

Når det gjelder utspillet fra Karl Glad i NHO om begrensninger i streikeretten, er det tatt opp i et brev til statsministeren som statsministeren har svart på. Jeg går ut fra at dette er kjent også for representanten Rolf Ketil Bjørn. Av dette svaret går det fram at det er spørsmål som for tida er til vurdering i Arbeidsrettsrådet, og Regjeringen vil ikke forholde seg til disse spørsmålene før det eventuelt ligger på bordet en tilråding fra Arbeidsrettsrådet. Så utspillet fra NHO har Regjeringen overhodet ikke kommentert på annen måte enn slik statsministeren har gjort i nevnte brev.

Rolf Ketil Bjørn (SV): Det er jo nettopp det som er mitt poeng, at en regjering utgått av Det norske Arbeiderparti ikke vil kommentere et utspill fra Karl Glad, som i god og tradisjonell NHO-stil går ut med forslag som vil innskrenke norske arbeidstakeres rett til selv å kunne bestemme hvilken fagforening de skal kunne være medlem av og få tariffavtale igjennom. Det er jo det jeg synes er det tragiske, at Regjeringen og det partiet den er utgått fra, ikke i utgangspunktet var villig til å slå ned på et sånt utspill, som minner om tendensen fra 1920- og 1930-årene, da fagbevegelsen sloss for å få lov å organisere seg.

I den forbindelse vil jeg spørre statsråden om han ikke ser problemet med at NHO vil kunne bestemme på begge sider av bordet, ved at de nekter å inngå tariffavtale med foreninger som har mange ansatte på en arbeidsplass, og at NHO dermed vil få en stor makt og en større makt enn de har hatt tidligere, etter at fagbevegelsen har klart å beskjære NHOs makt.

Statsråd Gunnar Berge: Ja, i den grad dette var et tilleggsspørsmål gikk det vel egentlig på hva Regjeringen mener om NHOs utspill. Og der er altså Regjeringen av den oppfatningen at Arbeidsrettsrådet, hvor også partene er representert, forutsettes å legge fram en tilråding og vurdering.

Men det er jo ikke slik at det er NHO som bestemmer på dette området. Det er Stortinget som bestemmer på dette området, og det kan ikke foretas noen endringer i lovgivningen på dette feltet heller før denne forsamling - altså Det norske storting - har tatt stilling til saken. Det må vel være det avgjørende. Og så får vi da se om det eventuelt kommer et forslag fra Regjeringen i tur og orden. Men først vil vi altså ha en nødvendig utredning av saken, og det foregår for tiden i Arbeidsrettsrådet.

Presidenten: Vi går da tilbake, til spørsmål 6.