Rolf Ketil Bjørn (SV):
Jeg har
følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
Seks kvinnelige ansatte ved Winge
Reisebureau i Tromsø har siden 21. desember 1994 streiket for
organisasjonsfrihet og tariffavtale. Det er en demokratisk rett å kunne
velge hvilken fagforening en vil være tilsluttet og få opprettet
tariffavtale. Etter mer enn 3 måneders streik, er NHO fortsatt like
avvisende til å opprette tariffavtale.
Hvordan ser statsråden på at NHO i
1995 motarbeider organisasjonsfriheten og nekter å opprette
tariffavtale?
Statsråd Gunnar Berge:
Retten til å
kunne organisere seg og selv bestemme hvor en vil være organisert, er et
grunnleggende, lovfestet prinsipp i norsk rett. Det er på den annen side
ingen automatisk sammenheng mellom det å være organisert og rett til å få
opprettet en tariffavtale. Hvorvidt det blir opprettet en tariffavtale
mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver eller
arbeidsgiverorganisasjon, beror på partenes vilje og styrkeforhold.
Slik jeg har forstått den pågående
konflikt ved Winge Reisebureau i Tromsø, berører denne ikke spørsmålet om
organisasjonsfriheten, men spørsmålet om å få opprettet tariffavtale. Den
konkrete tvisten vil jeg som kommunal- og arbeidsminister naturlig nok ikke
ta stilling til. Min fremste oppgave i forhold til konflikter i
arbeidslivet er å hindre at de går ut over vitale samfunnsinteresser. Jeg
finner likevel grunn til å fremheve at Winge Reisebureau allerede har
tariffavtaler med to av hovedorganisasjonene, og jeg har forståelse for at
en arbeidsgiver ønsker å begrense antallet tariffavtaler ved bedriften.
Rolf Ketil Bjørn (SV):
Jeg vil takke
for svaret, som ikke er helt korrekt, så vidt jeg kan se det. Det var ingen
tariffavtale ved Winge i Tromsø da streiken brøt ut 21. desember 1994. I
januar 1995 ble det inngått avtale med Winge Tromsø og Handel og Kontor for
en del av det øvrige personalet, som ikke var i streik.
Jeg er skuffet over at
arbeiderpartistatsråden gir et svar som i realiteten er en støtte til Karl
Glad og NHOs kamp for å innskrenke mange arbeidstakeres rett til fritt å
kunne organisere seg i det forbundet de ønsker, og få tariffavtale. En
organisering uten rett til tariffavtale har ingen verdi. Det er det det i
realiteten dreier seg om. De seks streikende Winge-ansatte jentene i Tromsø
har i realiteten stått på fortauet og frosset og slåss for alle
arbeidstakeres demokratiske rett til å kunne velge hvilken fagforening de
vil være tilsluttet, og få opprettet tariffavtale.
Denne demokratiske retten ønsker Karl
Glad og NHO å ta fra arbeidstakerne -
Presidenten: Taletiden er omme.
Rolf Ketil Bjørn (SV):
- og jeg vil da
spørre statsråden om han ikke ser at det spillet som drives av NHO, kan være
i strid med interessene til en samlet fagbevegelse og en statsråd fra Det
norske Arbeiderparti.
Presidenten: Presidenten vil
understreke at stortingsrepresentantene er vel informert om at
tilleggsspørsmålene skal holdes innenfor en begrensning på ett minutt, og
ber stortingsrepresentantene om også å forberede tilleggsspørsmål som holder
seg innenfor den tiden.
Statsråd Gunnar Berge:
Jeg synes nok
kanskje at uttalelsen om at jeg uttalte meg ukorrekt, var litt sterk. Jeg
uttaler meg nemlig ikke om situasjonen på det tidspunktet streiken brøt ut,
men om situasjonen i dag, og da forutsetter jeg at de opplysningene som jeg
gav, er korrekte.
Når det gjelder utspillet fra Karl
Glad i NHO om begrensninger i streikeretten, er det tatt opp i et brev til
statsministeren som statsministeren har svart på. Jeg går ut fra at dette
er kjent også for representanten Rolf Ketil Bjørn. Av dette svaret går det
fram at det er spørsmål som for tida er til vurdering i Arbeidsrettsrådet,
og Regjeringen vil ikke forholde seg til disse spørsmålene før det eventuelt
ligger på bordet en tilråding fra Arbeidsrettsrådet. Så utspillet fra NHO
har Regjeringen overhodet ikke kommentert på annen måte enn slik
statsministeren har gjort i nevnte brev.
Rolf Ketil Bjørn (SV):
Det er jo
nettopp det som er mitt poeng, at en regjering utgått av Det norske
Arbeiderparti ikke vil kommentere et utspill fra Karl Glad, som i god og
tradisjonell NHO-stil går ut med forslag som vil innskrenke norske
arbeidstakeres rett til selv å kunne bestemme hvilken fagforening de skal
kunne være medlem av og få tariffavtale igjennom. Det er jo det jeg synes
er det tragiske, at Regjeringen og det partiet den er utgått fra, ikke i
utgangspunktet var villig til å slå ned på et sånt utspill, som minner om
tendensen fra 1920- og 1930-årene, da fagbevegelsen sloss for å få lov å
organisere seg.
I den forbindelse vil jeg spørre
statsråden om han ikke ser problemet med at NHO vil kunne bestemme på begge
sider av bordet, ved at de nekter å inngå tariffavtale med foreninger som
har mange ansatte på en arbeidsplass, og at NHO dermed vil få en stor makt
og en større makt enn de har hatt tidligere, etter at fagbevegelsen har
klart å beskjære NHOs makt.
Statsråd Gunnar Berge:
Ja, i den grad
dette var et tilleggsspørsmål gikk det vel egentlig på hva Regjeringen mener
om NHOs utspill. Og der er altså Regjeringen av den oppfatningen at
Arbeidsrettsrådet, hvor også partene er representert, forutsettes å legge
fram en tilråding og vurdering.
Men det er jo ikke slik at det er NHO
som bestemmer på dette området. Det er Stortinget som bestemmer på dette
området, og det kan ikke foretas noen endringer i lovgivningen på dette
feltet heller før denne forsamling - altså Det norske storting - har tatt
stilling til saken. Det må vel være det avgjørende. Og så får vi da se om
det eventuelt kommer et forslag fra Regjeringen i tur og orden. Men først
vil vi altså ha en nødvendig utredning av saken, og det foregår for tiden i
Arbeidsrettsrådet.
Presidenten: Vi går da tilbake, til
spørsmål 6.