Ola D Gløtvold (Sp):
Jeg skal få
stille sosialministeren følgende spørsmål:
Funksjonshemmede som trenger
hjelpemidler blant annet i forhold til sin arbeidssituasjon, må søke
trygdekontoret om støtte. Førstegangsbehandlingen for slike søknader tar
ofte svært lang tid, og eventuell ankebehandling kan ta opp til et år.
Hva vil sosialministeren gjøre for å
redusere denne behandlingstiden?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Ventetiden for klienter på søknader om tekniske hjelpemidler består av to
komponenter. Dels må klientene vente på svar fra trygdekontoret om man får
eller ikke får innvilget sin søknad. Disse ventetidene har vi tall for.
Hvis søknaden innvilges, er det ikke
sikkert at hjelpemiddelet finnes lett tilgjengelig på søkerens bosted. Hvor
lang tid det tar fra en søknad er innvilget og til søkeren har selve
hjelpemiddelet, har vi ikke tall for.
Trygdekontorene behandlet i 1994 ca
1.600 saker om tekniske hjelpemidler som hadde sammenheng med arbeid.
Samtidig behandlet de ca 160.000 søknader om ett eller flere hjelpemidler
som ikke hadde sammenheng med arbeid.
Trygdekontorene hadde for 1994 som mål
at ingen klienter skulle vente på behandling av sin sak lenger enn tre
måneder, for 1995 er dette målet satt ned til to måneder.
Ved utgangen av 1994 hadde
trygdekontorene i alt 322 ubehandlede søknader om hjelpemidler i forbindelse
med arbeid. Med den produksjonskapasitet som trygdekontorene har på dette
området, vil det i gjennomsnitt gå ca 2 1/2 måned før alle sakene er
avgjort.
Ca 7.000 klienter ventet på svar på
søknader om tekniske hjelpemidler som ikke hadde sammenheng med arbeid. I
gjennomsnitt må disse klientene vente 1/2 måned på svar på sine søknader.
Trygdekontorene har som klar norm at
ingen klienter skal vente lenger enn 12 måneder på svar på sine søknader. I
1995 måtte én søker vente lenger enn ett år på søknad om tekniske
hjelpemidler i forbindelse med arbeid, og 221 på hjelpemidler som ikke hadde
forbindelse med arbeid. Rikstrygdeverket er kjent med hvor dette er
konsentrert, og vil følge det opp lokalt.
Rikstrygdeverket arbeider ved hjelp av
fylkestrygdekontorene aktivt for å få sluttbehandlet etatens eldste saker.
I løpet av de siste to årene er antall søkere som må vente mer enn 12
måneder, halvert. Det arbeides fortsatt aktivt med å få sluttbehandlet de
eldste sakene, som i sum utgjør mindre enn 0,5 % av kontorenes samlede
antall saker.
Fra 1994 har trygdeetaten overtatt
ansvaret for hjelpemiddelsentralene, og det er blitt etablert eller er under
etablering tre nye hjelpemiddelsentraler, slik at om kort tid vil alle
fylker ha en slik sentral. De eksisterende sentralene er også blitt
styrket. Rikstrygdeverket arbeider nå med å delegere vedtaksmyndighet i
hjelpemiddelsaker til hjelpemiddelsentralene. Det pågår forsøk i to fylker.
En slik delegering vil også bidra til å korte ned saksbehandlingstiden.
Når det gjelder tilrettelegging av
arbeidsplasser ved hjelp av tekniske hjelpemidler, er det et problem at
kompetansen ikke er god nok verken i trygdeetaten eller i
arbeidsmarkedsetaten. Hjelpemiddelsentralene har også bare begrenset
kompetanse på tilrettelegging av arbeidsplasser. Jeg ønsker derfor å styrke
hjelpemiddelsentralenes kompetanse på dette området. Dette vil også kunne
føre til en kortere saksbehandlingstid i vanskelige saker.
Ola D Gløtvold (Sp):
Jeg takker
sosialministeren for svaret.
Jeg er for så vidt fornøyd med den
delen av svaret som gikk på at man skal styrke kompetansen, og at en skal se
dette tettere opp mot hjelpemiddelsentralene og deres mulighet til å
behandle det hele.
Men det er svært beklagelig at mange
må vente veldig lenge. Jeg har flere eksempler, bl.a. et fra Hedmark,
Eidskog kommune, hvor en person som er kjent både medisinsk og
yrkesvalgmessig invalid, nå har ventet lenge for å få sin søknad
førstegangsbehandlet - fikk brev om avslag 5. desember 1994, brev om
ankemulighet i januar 1995 med beskjed om at man må regne med at dette tar
tid. Anken vil imidlertid bli behandlet så snart som mulig, men det kan ta
så lang tid som mellom ni og tolv måneder, og da blir den samlede
behandlingstiden her svært lang. Dette gjelder en som har fått hospitering
hos tidligere arbeidsgiver i tre måneder, for senere å gå over i ordinært
arbeid.
Jeg er glad for at dette nå ses mer i
sammenheng med hjelpemiddelsentralene, for alt tyder jo på at kapasiteten i
trygdeetaten skal strammes inn enda mer i forhold til TRESS-90, at 350
stillinger skal bort. Hvordan harmonerer det med kortere behandlingstid?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Jeg må få
lov å understreke at jeg er helt enig med spørreren i at en ventetid på fra
ni til inntil tolv måneder er for lang og mange ganger overstiger det som er
det mål og den norm som trygdeetaten arbeider etter når det gjelder
behandlingstid. Her har vi altså nok et eksempel på et sted der de
dessverre opererer med for lang ventetid, og det er vi ikke fornøyd med.
Til det siste vil jeg si at jeg ser
ingen sammenheng mellom det som spørsmålet her omfatter, og TRESS-90.
Derimot vil jeg si at det at trygdeetaten i framtiden lykkes med å få godt
edb-verktøy, tror jeg faktisk vil ha en positiv betydning for utviklingen og
framdriften i saksbehandlingen.
Ola D Gløtvold (Sp):
Jeg er glad for
at sosialministeren uttrykker at dette er for lang ventetid.
Når det gjelder kapasiteten ved
trygdekontorene, mener jeg at den har klar sammenheng med behandlingstiden
her. Hvorvidt en skal trekke TRESS-90 inn i dette, det er så - i hvert fall
er det bebudet at man nå kanskje skal trekke inn 350 stillinger, og at det
har med finansieringen av TRESS-90 å gjøre, en ytterligere reduksjon i
antall stillinger i forhold til det som allerede er kommet i forbindelse med
TRESS-90. Dette må gå ut over kapasiteten for behandling av slike saker som
her er tatt opp.
Når det gjelder
hjelpemiddelsentralene, var statsråden inne på at det i en del saker ikke
kan skaffes hjelpemidler, og det er kanskje riktig. Men jeg har gode
erfaringer med hjelpemiddelsentralen det her gjelder, og det som det var
søkt om av hjelpemiddel, fantes, så det er altså behandlingen i trygdeetaten
som først og fremst er flaskehalsen her. Vi har også eksempler fra andre
fylker der enkle hjelpemidler blir avslått.
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Jeg er
nok for så vidt enig med spørreren i at flaskehalsene i de fleste tilfeller
først og fremst ligger i selve behandlingen av søknadene. Men det vil også
være eksempler på at akkurat det hjelpemiddelet man trenger, ikke er
tilgjengelig på den hjelpemiddelsentralen man egentlig sokner til i eget
fylke. Da kan også det ta tid, og for noen kan det dessverre oppleves som
uforholdsmessig lang tid. Men jeg vil igjen understreke at det ikke er noen
kobling mellom de planene som trygdeetaten og Rikstrygdeverket jobber med
for omstilling, og TRESS-90 som sådan.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på
dagens kart ferdigbehandlet.