Carl I Hagen (Frp):
På vegne av
representanten Hans J Røsj orde vil jeg stille dette spørsmål til
kulturministeren:
Selskapet Rubicon TV AS er blitt
tildelt ca 4,7 mill. kr fra Audiovisuelt Produksjonsfond for å lage fire
programmer om de hemmelige tjenestene.
Mener kulturministeren at dette er
fornuftig bruk av offentlige midler på bakgrunn av de initiativ Stortinget
selv har tatt når det gjelder de hemmelige tjenestene?
Statsråd Åse Kleveland:
I henhold til
Stortingets vedtak disponerer Audiovisuelt Produksjonsfond i 1995 48 mill.
kr. Fondet skal finansiere større samproduksjoner mellom film- og
fjernsynsmiljøene og skal « prioritere dramatiske produksjoner av
spillefilmlengde ». I særlige tilfeller kan det gis støtte til dokumentariske
produksjoner eller til novellefilm. I tillegg gis støtte til visse
nærkringkastingsformål.
Vedtekter for fondet er fastsatt av
Kulturdepartementet. I henhold til disse vedtektene er det
Kulturdepartementet som etter forslag fra fondets styre skal fastsette
hovedfordelingen av fondets midler, dvs. hvor stor del av de samlede
fondsmidlene som skal gå til støtte til henholdsvis film- og
fjernsynsproduksjoner og til nærkringkastingsformål.
I vedtektene er tildeling av midler
til den enkelte produksjon lagt til fondets styre. Styret foretar tildeling
etter innstilling fra direktør. Tildeling av tilskudd skjer etter søknad
fra en produsent, og etter en selvstendig kunstnerisk, økonomisk og
kvalitetsmessig vurdering av fondets administrasjon og styre.
Jeg går ut fra at også representanten
Røsjorde mener at departementet bør avstå fra å overprøve prosjektets
kunstneriske kvalitet, og at spørsmålet følgelig gjelder noe annet, nemlig
hvorvidt et statlig fond overhodet bør gi støtte til prosjekter som
beskjeftiger seg med temaer som er satt under offentlig gransking. Etter
mitt skjønn kan det ikke gjelde noe allment forbud på dette området, og jeg
har ingen grunn til å tro at ikke styrets avgjørelse ligger innenfor rammen
av den frihet et slikt styre bør ha.
Carl I Hagen (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret og redegjørelsen for systemet, som er stort sett
normalt.
Jeg går ut fra at det vil være
departementet som har innflytelse når det gjelder sammensettingen av et
styre. Dersom et styre gjennom sin praksis viser at det kanskje bruker
midlene på en måte som jeg ville tippe også Stortingets flertall er dypt
uenig i, kan statsråden gjøre noe med det, slik at indirekte vil statsråden
også ha et overoppsyn med og et hovedansvar for at Stortingets intensjoner
med dette fondet blir ivaretatt av det sittende styret.
Det er på denne bakgrunn jeg vil
stille dette tilleggsspørsmålet: Synes statsråden selv at det er naturlig at
det innenfor de rammer som Stortinget trakk opp for dette fondet, bevilges
midler til et dokumentarprogram som skal sette søkelyset på de hemmelige
tjenestene, som nå er under gransking av Stortinget, og således nesten
granske dem på siden av Stortingets egen aktivitet?
Statsråd Åse Kleveland:
De hemmelige
tjenester har tradisjonelt sett vært et populært temaområde for litterære så
vel som for filmatiske fremstillinger av både dokumentarisk og litterær art.
Det er vel i og for seg ikke så merkelig, for dette er et område som
inneholder mange ingredienser som gir grunnlag for både nysgjerrighet og
spenning og ofte også dramatikk - selv om hverdagen innenfor de hemmelige
tjenestene kanskje ikke er fullt så spennende som det ofte fremstilles.
Samtidig er det selvsagt et følsomt område. Det er et område som er under
diskusjon i forskjellige land på forskjellige tidspunkter. Vi ser at denne
diskusjonen kommer opp igjen.
Jeg kan ikke se at det styret her har
gjort, gir grunn for noen mistillit til styret. Den vurdering vi gjør i
etterkant av et styres jobb, må gjøres i forhold til måten de har fulgt
vedtektene på, og selvsagt også det kunstneriske skjønn som er utvist. Og
pr. i dag, før produksjonen er gjennomført, er det ingen grunn for en slik
vurdering av det kunstneriske skjønnet.
Carl I Hagen (Frp):
Jeg tror ikke
Stortingets intensjon med dette fondet var at man skulle prøve å lage en
norsk utgave av en slags James Bond-film, og at det som her settes i verk,
egentlig er så veldig kunstnerisk. Det var vel mange som trodde at det var
et stort behov i norsk kunstliv for noe som var kunstnerisk. Hva nå det
kunstneriske ved å lage et dokumentarprogram med et kritisk søkelys på de
hemmelige tjenester skal være, skulle det være interessant om statsråden
kunne opplyse Stortinget om.
Mitt tilleggsspørsmål er: Synes ikke
statsråden at dette tidspunkt, når det nettopp er en stortingsoppnevnt
granskingskommisjon som arbeider med disse spørsmål, er det minst positive
tidspunkt som kunne finnes å gjøre dette på, og at man i disse tjenestene
har mer enn nok med den undersøkelsen som foregår, om den ikke også skulle
bli belemret med noen såkalte kunstnere som skal lage en slags norsk utgave
av James Bond eller andre - skal vi si - spionfilmer?
Statsråd Åse Kleveland:
Ytringsfriheten er under sterk debatt i disse dager. Det er mitt inntrykk
at vi er mange som er opptatt av ytringsfriheten i dette landet, det gjelder
ikke minst som grunnlag for kunstneriske ytringer og prestasjoner. Og jeg
må si at hvis det er sånn at de ytringer som kunne virke problematiske for
de ulike politiske prosesser, var noe som vi skulle forsøke å holde unna,
tror jeg vi hadde fått tilstander i dette landet som verken representanten
Hagen eller jeg ville ha.
Så er selvfølgelig innsigelsen at her
brukes det statlige penger. Da vil jeg si at det brukes statlig penger til
kringkasting, det er statlig støtte til presse. Jeg ser ingen forskjell i
dette tilfellet, hvor man går inn og ved fondets midler fremstiller dette
temaet via et audiovisuelt medium.