Leif Lund (A):
Jeg vil stille følgende
spørsmål til ministeren:
Prøvenemndene innen den videregående
opplæringen har tidligere vært sammensatt av arbeidsgiverne, arbeidstakerne
og skoleverket. Denne sammensetning har vært en ubetinget suksess. Etter
endringene 1. august 1995 består denne nemnden bare av to personer oppnevnt
av fylkeskommunen. Dette medfører problemer ved uenighet.
Vil statsråden sørge for at reglene
endres slik at prøvenemndas sammensetning blir som tidligere?
Statsråd Grete Berget:
Prøvenemndene
skal vurdere fag- og svenneprøver i de enkelte fagområder. Etter så vel de
nye som de gamle bestemmelsene er det de fylkeskommunale
yrkesopplæringsnemndene som oppnevner prøvenemndene.
Etter de tidligere bestemmelsene
skulle prøvenemndene ha tre medlemmer med personlige varamedlemmer. To av
medlemmene skulle ha fagutdanning i vedkommende fag og oppnevnes etter
innstilling fra fagenes stedlige organisasjoner. Det tredje medlem skulle
ikke nødvendigvis komme fra skoleverket, men burde ha praksis fra
undervisnings- eller tilsynsvirksomhet. Det var vanlig fortolkning at når
nemnda ikke kunne besettes med personer som selv hadde fag-/svenneprøve,
kunne det oppnevnes personer med minst seks års arbeidserfaring i faget.
Etter de nye bestemmelsene skal
prøvenemndene for fag-/svenneprøvenes praktiske del ha to medlemmer med
formell faglig kompetanse innenfor fagområdet og - så langt det er mulig -
med arbeidslivserfaring i faget.
Yrkesopplæringsnemnda skal innhente
forslag til medlemmer i prøvenemndene fra partene i arbeidslivet. Det kan
også innhentes forslag fra andre. Yrkesopplæringsnemnda vurderer forslagene
og fastsetter ved oppnevningen hvem av de to som ved eventuell uenighet skal
avgjøre bedømmelsen. Disse bestemmelser må fylkeskommunene iverksette innen
1. januar 1996.
Gjennom de nye oppnevningsreglene for
prøvenemndene sikrer man i større grad enn til nå at de faglig best
kvalifiserte blir utpekt som prøvenemndsmedlemmer. Jeg minner også om at
det er et meget stort antall medlemmer som skal til for å få gjennomført
prøver i alle fag innenfor en rimelig tidsramme. Vi vet at også tidligere
kunne det by på problem å få nok kandidater til prøvenemndene. I og med
Reform 94 får vi nå langt flere prøvekandidater, og prøvene vil i stor grad
bli avlagt på samme tid. Dette vil kreve et stort antall
prøvenemndsmedlemmer, og med tre medlemmer i hver prøvenemnd ville oppgaven
med å skaffe et tilstrekkelig antall kvalifiserte medlemmer kunne bli svært
vanskelig. I denne sammenheng vil jeg også minne om at to sensorer ellers
er det vanlige i andre deler av opplæringssystemet.
Til nå har det normale ved
bedømmelsene vært at avgjørelsene i prøvenemnda har vært enstemmige.
Avgjørelser har sjelden vært tatt som flertallsavgjørelser. For å forhindre
problemer ved eventuell uenighet er det fastsatt at yrkesopplæringsnemnda
skal peke ut ett av medlemmene i nemnda til å ta avgjørelsen. Jeg minner
også om at det er klageadgang, dvs. at prøvekandidaten kan klage over
prøvebedømmelsen. Klage over den faglige bedømmelsen går til en sentralt
oppnevnt klagenemnd der klagenemndsmedlemmene er foreslått av
opplæringsrådet for faget.
Ut fra foreliggende opplysninger ser
departementet ingen grunn til å endre de nye oppnevnings- og
sammensetningsreglene for prøvenemnder nå. Det er stor tro på at de nye
reglene, som iverksettes fra 1. januar 1996, vil virke hensiktsmessig for
alle parter.
Bjørg Hope Galtung hadde her teke over
presidentplassen.
Leif Lund (A):
Jeg vil takke
statsråden for svaret, selv om jeg ikke er helt enig i det.
Det mitt spørsmål gikk på, var at vi
ser at intensjonsavtaler om lærlinger i forhold til Reform 94 er et problem
å få til i fylkene. Det fylket som faktisk har fått til flest
intensjonsavtaler, er Hordaland fylke, og det er fordi partene i
arbeidslivet sammen med skoleverket har vært pådrivere i denne saken. Jeg
føler det slik at ved denne omleggingen vil spesielt arbeidsgiverne bli
svært negative til prøvenemndene. De tilbakemeldinger som jeg har fått, går
på at man på arbeidsgiversiden faktisk vil få problemer med å oppnevne
nemnder. Jeg hadde derfor håpet at det i hvert fall kunne gis dispensasjon
i to år framover, hvor man kunne utprøve ordningen litt bedre. Da ville vi
fange opp de gamle elevene som begynte før Reform 94. Så mitt spørsmål blir
om det er muligheter til å gi dispensasjon.
Statsråd Grete Berget:
På vegne av
undervisningsministeren tør jeg ikke å love muligheten for dispensasjon her
i dag, men jeg skal ta med det tilbake til ministeren som et ønske fra
representanten.