Stortinget - Møte onsdag den 6. desember 1995

Dato: 06.12.1995

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 24

Tove Kari Viken (Sp): « I dag er det ingen offentlig godkjenningsordning med hensyn til krav om kompetanse og innhold i behandlingstilbudet for institusjoner som tilbyr behandling for rusmisbrukere.

Vil statsråden medvirke til at det etableres en slik godkjenningsordning? »

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det finnes ingen enkel « oppskrift » eller metode for behandling av rusmiddelmisbrukere. Det er derfor behov for et mangfold av varierte tilnærminger på dette området. Det sier seg selv at det er - og bør være - forskjell på innhold og type kompetanse mellom f.eks. et av pinsevennenes evangeliesentre på den ene side og en høyt spesialisert akuttavdeling med ansvar for avrusing og utredning på den annen side. Hver på sin måte har begge institusjonstypene viktige funksjoner i den samlede omsorgen for rusmiddelmisbrukere.

Det er, som kjent, fylkeskommunene som i medhold av sosialtjenesteloven har ansvar for planlegging, etablering og drift av døgninstitusjoner for rusmiddelmisbrukere. Mange av institusjonene på fylkeskommunenes planer er kommet til på privat initiativ og eies og drives av frivillige organisasjoner. Fylkeskommunene har naturligvis gjort en vurdering av også innhold og kompetanse før samarbeidsavtale er inngått, og fylkeskommunene har som driftsansvarlige en plikt til å vurdere dette kontinuerlig i forhold til behovet.

Det finnes også et antall private institusjoner utenom de fylkeskommunale planene. Brukerkontrollen gjennom kommunene blir den samme for disse institusjonene selv om fylkeskommunene ikke er inne i bildet. I tillegg er det vesentlig at forskrift til lov om sosiale tjenester kap. 3, som regulerer tilsynet med institusjonene, også omfatter institusjonene utenom de offentlige planer. Det samme gjelder forskriftenes kap. 5 om beboernes rettigheter. Tilsynet utføres av fylkesmannen, eventuelt gjennom et eget tilsynsutvalg. Dette tilsynet skal påse at den enkelte beboer får forsvarlig og respektfull behandling og omsorg, at vedkommende får hensiktsmessig opplæring og arbeidsoppgaver, og at han eller hun ikke lever under forhold som krenker integritet, livssyn eller moral. Tilsynet skal i det hele tatt påse at beboernes rettigheter etter loven ivaretas. I 1994 ble det gjennomført i alt 366 tilsynsbesøk i institusjoner for rusmiddelmisbrukere. Ved slike besøk blir det tatt kontakt med de enkelte beboerne slik at deres syn på oppholdet kommer fram. Tilsynet er på denne måten etter min oppfatning en kontinuerlig kvalitetssikringsordning. Jeg vil også opplyse at departementet nå setter i gang forsøksvirksomhet med sikte på å videreutvikle tilsynsordningen slik at den skal kunne bli et enda mer virksomt kvalitetssikringsinstrument.

Departementet er også på andre måter opptatt av kvalitetssikring og prioriterer arbeidet med disse spørsmålene. Kompetansestyrking er et viktig stikkord her. Vi utvikler nå også et evalueringsopplegg for institusjonene.

Selv om det altså ikke finnes en standardisert godkjenningsordning, har vi følgelig allerede et helt sett av mekanismer for tilsyn og kontroll med institusjonene i omsorgen for rusmiddelmisbrukere.

Til slutt: Regjeringen starter nå arbeidet med en stortingsmelding om narkotikapolitikken, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med en grundigere redegjørelse også om tilsyns- og kontrollsiden i meldingen, som planlegges lagt fram for Stortinget høsten 1996.

Tove Kari Viken (Sp): Først vil jeg si meg glad for at statsråden varslet at hun ville legge fram en egen melding om narkotikapolitikken høsten 1996. Det vil gi oss mulighet til en grundig gjennomgang av behandlingen av mennesker med store rusproblemer, der en kan se på kvalitet framfor kvantitet.

Statsråden svarer at hun er opptatt av kvalitet og vil videreutvikle tilsynsordningen slik at den skal bli mer virksom som « kvalitetssikringsinstrument ». Jeg er derfor noe forundret over statsrådens svar, hvor hun fraskriver seg alt ansvar for kvalitet når det gjelder krav til institusjon og krav til ansattes kvalifikasjoner. Dette er et helt annet syn enn hva en har i helsevesenet ellers. Og Arbeiderpartiet er jo svært opptatt av offentlige tilbud for å sikre likhet og gode tilbud der det også settes strenge krav til personellets kompetanse og til offentlig godkjenning etter klare kriterier. Hvorfor ønsker en ikke en slik kvalitetssikring når det gjelder behandling av rusmiddelmisbrukere?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg vil for det første ta avstand fra beskrivelsen at statsråden fraskriver seg ansvaret for kvalitet på omsorgen. Tvert imot - jeg gjorde i svaret rede for at vi på en rekke områder nettopp er opptatt av kvalitet, og at det evalueringssystemet som skal gjennomføres, og som jeg tør anta representanten Viken er kjent med skal være i funksjon fra 1996, vil bli et meget godt redskap nettopp for kontroll av kvalitet på det tilbudet som gis til rusmiddelmisbrukere. Jeg har også sagt at dette er et tema som vil bli tatt under drøfting i den stortingsmeldingen som vi starter arbeidet med i disse dager, så jeg vil ikke på noen måte endelig konkludere med at både tilsyns- og kontrollordningene har fått sin endelige form. Jeg vil tvert imot være beredt til å gå inn og se på områder hvor dette kan styrkes og gjøres bedre.

Tove Kari Viken (Sp): Statsråden kan vel ikke ha unngått å se de forskjellige oppslagene som har vært i det siste, som har gitt oss ganske urovekkende signaler om oppstarting av og allerede igangsatte useriøse behandlingstilbud. Vi vet at hver plass koster mellom 10.000 og 50.000 kr, og det kan være god butikk for enkelte når det ikke er satt noen faglige krav verken til personalet som skal jobbe der, eller til institusjonen. Hvis statsråden er opptatt av kvalitet, er det meg helt uforståelig at en ikke også vil ha krav om en godkjenningsordning fra statlig hold.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg må bare konstatere at jeg ikke deler representanten Vikens klokkertro på at dette på en måte ble såre godt igjen dersom det bare fantes en statlig godkjenningsordning. Jeg har brukt tiden til å svare på hvordan et sett av ulike mekanismer fungerer i forhold til oppfølging, kontroll og tilsyn. Når man fra denne talerstol karakteriserer behandlingstilbud som useriøse, vil jeg også si at i det ligger det en ganske grov underkjenning av de vurderinger som gjøres både fylkeskommunalt og av de kommunale sosialtjenestene i forbindelse med bruk av behandlingsopplegg for rusmiddelmisbrukere.