Tove Kari Viken (Sp):
« I dag er det
ingen offentlig godkjenningsordning med hensyn til krav om kompetanse og
innhold i behandlingstilbudet for institusjoner som tilbyr behandling for
rusmisbrukere.
Vil statsråden medvirke til at det
etableres en slik godkjenningsordning? »
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Det
finnes ingen enkel « oppskrift » eller metode for behandling av
rusmiddelmisbrukere. Det er derfor behov for et mangfold av varierte
tilnærminger på dette området. Det sier seg selv at det er - og bør være -
forskjell på innhold og type kompetanse mellom f.eks. et av pinsevennenes
evangeliesentre på den ene side og en høyt spesialisert akuttavdeling med
ansvar for avrusing og utredning på den annen side. Hver på sin måte har
begge institusjonstypene viktige funksjoner i den samlede omsorgen for
rusmiddelmisbrukere.
Det er, som kjent, fylkeskommunene som
i medhold av sosialtjenesteloven har ansvar for planlegging, etablering og
drift av døgninstitusjoner for rusmiddelmisbrukere. Mange av institusjonene
på fylkeskommunenes planer er kommet til på privat initiativ og eies og
drives av frivillige organisasjoner. Fylkeskommunene har naturligvis gjort
en vurdering av også innhold og kompetanse før samarbeidsavtale er inngått,
og fylkeskommunene har som driftsansvarlige en plikt til å vurdere dette
kontinuerlig i forhold til behovet.
Det finnes også et antall private
institusjoner utenom de fylkeskommunale planene. Brukerkontrollen gjennom
kommunene blir den samme for disse institusjonene selv om fylkeskommunene
ikke er inne i bildet. I tillegg er det vesentlig at forskrift til lov om
sosiale tjenester kap. 3, som regulerer tilsynet med institusjonene, også
omfatter institusjonene utenom de offentlige planer. Det samme gjelder
forskriftenes kap. 5 om beboernes rettigheter. Tilsynet utføres av
fylkesmannen, eventuelt gjennom et eget tilsynsutvalg. Dette tilsynet skal
påse at den enkelte beboer får forsvarlig og respektfull behandling og
omsorg, at vedkommende får hensiktsmessig opplæring og arbeidsoppgaver, og
at han eller hun ikke lever under forhold som krenker integritet, livssyn
eller moral. Tilsynet skal i det hele tatt påse at beboernes rettigheter
etter loven ivaretas. I 1994 ble det gjennomført i alt 366 tilsynsbesøk i
institusjoner for rusmiddelmisbrukere. Ved slike besøk blir det tatt
kontakt med de enkelte beboerne slik at deres syn på oppholdet kommer fram.
Tilsynet er på denne måten etter min oppfatning en kontinuerlig
kvalitetssikringsordning. Jeg vil også opplyse at departementet nå setter i
gang forsøksvirksomhet med sikte på å videreutvikle tilsynsordningen slik at
den skal kunne bli et enda mer virksomt kvalitetssikringsinstrument.
Departementet er også på andre måter
opptatt av kvalitetssikring og prioriterer arbeidet med disse spørsmålene.
Kompetansestyrking er et viktig stikkord her. Vi utvikler nå også et
evalueringsopplegg for institusjonene.
Selv om det altså ikke finnes en
standardisert godkjenningsordning, har vi følgelig allerede et helt sett av
mekanismer for tilsyn og kontroll med institusjonene i omsorgen for
rusmiddelmisbrukere.
Til slutt: Regjeringen starter nå
arbeidet med en stortingsmelding om narkotikapolitikken, og jeg vil komme
tilbake til Stortinget med en grundigere redegjørelse også om tilsyns- og
kontrollsiden i meldingen, som planlegges lagt fram for Stortinget høsten
1996.
Tove Kari Viken (Sp):
Først vil jeg si
meg glad for at statsråden varslet at hun ville legge fram en egen melding
om narkotikapolitikken høsten 1996. Det vil gi oss mulighet til en grundig
gjennomgang av behandlingen av mennesker med store rusproblemer, der en kan
se på kvalitet framfor kvantitet.
Statsråden svarer at hun er opptatt av
kvalitet og vil videreutvikle tilsynsordningen slik at den skal bli mer
virksom som « kvalitetssikringsinstrument ». Jeg er derfor noe forundret over
statsrådens svar, hvor hun fraskriver seg alt ansvar for kvalitet når det
gjelder krav til institusjon og krav til ansattes kvalifikasjoner. Dette er
et helt annet syn enn hva en har i helsevesenet ellers. Og Arbeiderpartiet
er jo svært opptatt av offentlige tilbud for å sikre likhet og gode tilbud
der det også settes strenge krav til personellets kompetanse og til
offentlig godkjenning etter klare kriterier. Hvorfor ønsker en ikke en slik
kvalitetssikring når det gjelder behandling av rusmiddelmisbrukere?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Jeg vil
for det første ta avstand fra beskrivelsen at statsråden fraskriver seg
ansvaret for kvalitet på omsorgen. Tvert imot - jeg gjorde i svaret rede
for at vi på en rekke områder nettopp er opptatt av kvalitet, og at det
evalueringssystemet som skal gjennomføres, og som jeg tør anta
representanten Viken er kjent med skal være i funksjon fra 1996, vil bli et
meget godt redskap nettopp for kontroll av kvalitet på det tilbudet som gis
til rusmiddelmisbrukere. Jeg har også sagt at dette er et tema som vil bli
tatt under drøfting i den stortingsmeldingen som vi starter arbeidet med i
disse dager, så jeg vil ikke på noen måte endelig konkludere med at både
tilsyns- og kontrollordningene har fått sin endelige form. Jeg vil tvert
imot være beredt til å gå inn og se på områder hvor dette kan styrkes og
gjøres bedre.
Tove Kari Viken (Sp):
Statsråden kan
vel ikke ha unngått å se de forskjellige oppslagene som har vært i det
siste, som har gitt oss ganske urovekkende signaler om oppstarting av og
allerede igangsatte useriøse behandlingstilbud. Vi vet at hver plass koster
mellom 10.000 og 50.000 kr, og det kan være god butikk for enkelte når det
ikke er satt noen faglige krav verken til personalet som skal jobbe der,
eller til institusjonen. Hvis statsråden er opptatt av kvalitet, er det meg
helt uforståelig at en ikke også vil ha krav om en godkjenningsordning fra
statlig hold.
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Jeg må
bare konstatere at jeg ikke deler representanten Vikens klokkertro på at
dette på en måte ble såre godt igjen dersom det bare fantes en statlig
godkjenningsordning. Jeg har brukt tiden til å svare på hvordan et sett av
ulike mekanismer fungerer i forhold til oppfølging, kontroll og tilsyn. Når
man fra denne talerstol karakteriserer behandlingstilbud som useriøse, vil
jeg også si at i det ligger det en ganske grov underkjenning av de
vurderinger som gjøres både fylkeskommunalt og av de kommunale
sosialtjenestene i forbindelse med bruk av behandlingsopplegg for
rusmiddelmisbrukere.