Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til sosialministeren som gjeld aleineforsørgjarane sin situasjon:

Over 60.000 eneforsørgere må nå fylle ut et skjema med nærgående spørsmål om sitt privatliv. Sosialministerens rådgiver, Roger Solheim, har uttalt til NRK at grunnen til at eneforsørgerne får dette skjemaet er at trygdemisbruket er ganske betraktelig mye større blant eneforsørgere enn blant andre trygdede.

Er sosialministeren enig i dette, og hvilken dokumentasjon finnes for en slik påstand?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det er et vilkår for rett til trygdeytelser som eneforsørger at stønadsmottakeren ikke bor sammen med den andre av barnets foreldre.

For å få rett til utvidet barnetrygd som eneforsørger kan vedkommende heller ikke ha et stabilt samboerforhold med andre enn barnets foreldre.

Siden samboerskap ikke registreres, er trygdeetatens eneste mulighet til å se om vilkårene som eneforsørger er til stede, å få opplysninger om samlivsstatus bekreftet av stønadsmottakeren selv. Det er her snakk om nødvendige spørsmål om privatlivet for å sikre riktige trygdeytelser - det er ikke snakk om nærgående spørsmål, slik representanten antyder.

Når årlige egenerklæringer bare benyttes for eneforsørgere, er det fordi dette er den eneste måten trygdeetaten kan få disse opplysningene på. For andre grupper gir trygdeetatens pensjonsregister og poengregister muligheter for løpende kontroll.

Ordningen med årlige egenerklæringer om samlivsstatus for eneforsørgere ble lagt fram for Stortinget bl.a. i Ot.prp.nr.4 (1993-1994), som et tiltak for å sikre korrekt trygdeytelse. Stønadsmottakere har plikt til å melde fra til trygdekontoret om endrede forhold, som f.eks. samboerforhold og inntektsendringer. I proposisjonen framheves at mangelfull tilbakemelding til trygdekontoret ikke behøver å være noe bevisst misbruk fra stønadsmottakerens side. På den annen side anser mange det nok som mer akseptabelt å unnlate å gi informasjon om endrede forhold enn direkte å gi feilaktig informasjon. På denne bagrunn foreslo departementet at stønadsmottakerens informasjonsplikt ble innskjerpet ved større bruk av bekreftede egenopplysninger.

I trygdeetatens kontroll for 1994 svarte 427 stønadsmottakere at vedkommende var samboer med den andre av barnets foreldre og dermed ikke fylte vilkårene for stønad som eneforsørgere. Vel 1.000 personer hadde ikke returnert erklæringen innen fristen og etter purring.

Videre avdekket kontrollen at nær 1.000 eneforsørgere hadde hatt høyere inntekt enn forventet, og 350 hadde hatt lavere inntekt enn forventet.

Det er viktig for rettssikkerheten og tilliten til folketrygden at trygdeutbetalingene er korrekte, og at ingen skal kunne ha tilfeldig fordel av manglende tilbakemelding til trygdekontoret. Som gruppe er også eneforsørgerne tjent med det - nettopp for å unngå en misbruksdebatt.

I en nylig foretatt brukerundersøkelse av Markeds- og Mediainstituttet, i 1994, ble eneforsørgere også spurt om sitt syn på plikten til å avgi en årlig egenerklæring til trygdekontoret om samlivsstatus. Her var 89 % helt eller delvis enig i tiltaket, mens 5 % var helt uenig.

Erling Folkvord (RV): Eg seier meg lei for at presidenten ikkje har gitt statsråden utvida taletid for å svare på spørsmålet.

Roger Solheims påstand var « at trygdemisbruket er ganske betraktelig mye større blant eneforsørgere » enn elles. Er statsråden einig i det? Har statsråden i så fall dokumentasjon for den påstanden? Eg viser til at ein representant for trygdeavdelinga i Sosialdepartementet tar avstand frå påstanden i eit intervju i Klassekampen i dag. Elles må eg spørje: Finst det liknande tilfelle der Rikstrygdeverket krev å få svar på f.eks.: Har De planar om å flytte saman med ein De har barn med eller å gifte Dykk? Er det relevant å krevje at folk skal gi opplysningar om eventuelle framtidige gifteplanar på eit skjema som skal innhentast i så stort omfang?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg formoder at representanten Folkvord også fikk med seg at jeg i mitt svar gjorde rede for at begrunnelsen for å ha et slikt egenerklæringsskjema er at det er trygdeetatens eneste mulighet til å ha nødvendig kunnskap om eneforsørgeres status, slik at man også kan sørge for at rett ytelse utbetales. Det betyr at det bak dette skjemaet ikke ligger en forståelse av at det er et utstrakt trygdemisbruk, men et ønske om rett ytelse også i forhold til denne gruppen, der man ikke har andre kontrollfaktorer som er gode nok for trygdeetatens vedkommende.

Det er også et faktum at når det gjelder feilutbetalinger - som jeg synes er et mer presist begrep her - er nok andelen noe større i denne gruppe enn gjennomsnittlig for andre trygdeutbetalinger. Forklaringen på det er nok kanskje, som jeg allerede har vært inne på, at trygdeetaten har færre holdepunkter for å sikre seg at riktig trygdeytelse tilstås. Det er da også den viktigste begrunnelsen for dette skjemaet, og vi kan heller ikke se at det er enkelt for trygdeetaten på annen måte å sørge for å ha best mulige kriterier for utbetaling.

Erling Folkvord (RV): Eg synest det er litt leitt at eg må ta ordet for tredje gongen for å prøve å få statsråden til å svare på eit spørsmål som vart levert skriftleg på fredag. Det er slik at ein etter at Ingar Kompelien i Sosialdepartementet har fått referert spørsmålsstillinga, kan lese følgande i Klassekampen i dag:

Til Klassekampen sier Kompelien at man ikke har noen dokumentasjon eller indikasjoner som tyder på noe slikt. Mannen bak uttalelsen, Roger Solheim, kan ikke svare da han har permisjon resten av året.

Men sosialministeren kan svare - ho har ikkje permisjon. Eg vil be om i det minste å få eit klart svar på det som er spørsmålet. Eg vil elles minne om at det er så store metodeforskjellar mellom dei undersøkingane som er gjorde overfor ulike trygdebrukarar, at eg er heilt overtydd om at sosialministeren ikkje har materiale som kan jamførast. Eg vil tru at det er det som er grunnen til at sosialministeren ikkje vil svare, eller iallfall vil vente med eit eventuelt svar til sitt siste svar, slik at eg ikkje har moglegheit til å følge det opp og dermed kommentere det som ho måtte ha å seie.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg må igjen anmode om at man legger merke til det som blir sagt i de svarene som gis. Jeg har ved to anledninger sagt at det ikke er dokumentert trygdemisbruk som ligger til grunn for det kontrollskjemaet som trygdeetaten bruker i dag for å ha oversikt over eneforsørgeres status, men etatens behov for å ha tilstrekkelig materiale for å kunne sikre riktig utbetaling. Rett ytelse er viktig uansett gruppe, det er viktig også for eneforsørgerne.

Så er det også slik, som jeg har sagt, at det kan dokumenteres gjennom Rikstrygdeverkets statistikk at prosenten for feilutbetaling er større i denne gruppen. Jeg synes det er meget viktig å nyansere mellom at det foretas feilutbetalinger fordi man har mangelfullt grunnlag, og misbruk.