Marit Tingelstad (Sp):
Jeg skal få
stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Næringslivet har behov for ledere i
mellomsjiktet med praktisk bakgrunn kombinert med teoretisk utdanning. Slik
utdanning gis bare ved de tekniske fagskolene.
Ser statsråden problemer for dette
skoleslagets framtid når det i dag skal innpasses innenfor fylkeskommunenes
dekningsgrad på 375 %?
Statsråd Reidar Sandal:
Stortinget har
slått fast at teknisk fagskule er eit tilbod som skal halde fram under
Reform 94, og departementet har fastlagt rammene for teknisk fagskule.
Vi har i dag teknisk fagskule med 17
ulike linjer. Dei fleste er toårige. Fordi vi legg om fagstrukturen
innafor vidaregåande opplæring, er det nødvendig å vurdere strukturen i
teknisk fagskule i forhold til tilbodet innafor vidaregåande opplæring.
Departementet vil derfor om kort tid gå ut med spørsmål til partane i
arbeidslivet og fylkeskommunane om kva fagtilbod vi bør ha innafor teknisk
fagskule i åra som kjem.
Eg er einig i at det er viktig med ei
utdanning for mellomleiarstillingar i næringslivet der ein får med seg både
ei teoretisk og ei praktisk utdanning. Eg vil likevel peike på at det finst
fleire vegar fram til ein kompetanse som kombinerer teoretiske og praktiske
kunnskapar enn teknisk fagskule åleine. Elevar som har valt yrkesfaglege
studieretningar i vidaregåande skule, kan ta eit tredje år med allmenne fag
og få studiekompetanse. Like eins kan dei som har teke fag- eller
sveinebrev, byggje på denne utdanninga slik at dei får studiekompetanse.
Mange bruker òg meisterbrevordninga for å kvalifisere seg som leiar.
Teknisk fagskule skal dekkjast innafor
fylkeskommunane si tilbodsplikt på 375 %. På denne måten kan teknisk
fagskule bli ein del av det fylkeskommunale opplæringstilbodet til ungdom og
vaksne. Ut frå lovgivinga i dag har ikkje departementet verkemiddel til å
påleggje fylkeskommunane å opprette tilbod innafor teknisk fagskule. Frå
departementet si side følgjer vi likevel kontinuerleg med i kva omfang
fylkeskommunane gir tilbod om teknisk fagskule.
I den noverande lova om vidaregåande
opplæring er ikkje plassering, status og styring for teknisk fagskule
avklara. Departementet tek sikte på å få ei avklaring her i samband med
framlegg til ny opplæringslovgiving, som etter planen skal til Stortinget
hausten 1996.
Talet på studentar i teknisk fagskule
var i skuleåret 1993-94 5.807, i 1994-95 5.204 studentar og i inneverande
skuleår 3.910 studentar. Årsaka til at studenttalet har gått ned, er etter
opplysningar som er henta inn frå fylkeskommunane, m.a. lågare søkjartal til
dei tekniske fagskulane.
Opptakskravet til teknisk fagskule
under Reform 94 vil bli fagbrev og normalt eitt år med praksis. Moglege
søkjarar med slik bakgrunn har i dag lett for å få arbeid, og mange
prioriterer dette. Søkinga til teknisk fagskule vil derfor til kvar tid
variere med etterspørselen på arbeidsmarknaden.
Frå departementet si side har arbeidet
med å avklare forholda rundt teknisk fagskule høgste prioritet.
Marit Tingelstad (Sp):
Jeg takker
statsråden for det fyldige og positive svaret.
Jeg vil ta fatt i det som statsråden
sa på slutten, at det har vært en lavere søkning til disse skolene den siste
tiden. Litt av mitt poeng var å få fram at innenfor rammen på 75 %, som
skal dekke mange behov utover 3-årsgruppene, vil det bli trangt om plassen,
det vil bli konkurranse. Vi vet at fagtilbudet er svært forskjellig ved de
tekniske fagskolene rundt omkring i landet. Det er en av grunnene til at
jeg også stiller spørsmålet om det fra departementets side er vilje til å gå
inn og se på finansieringsordningen for disse skolene, om en eventuelt kunne
få en ordning med gjesteelevoppgjør eller andre ordninger. Jeg regner med
at statsråden er enig med meg i at når vi nå innfører disse reformene, blir
det veldig viktig ikke å kaste vrak på det beste i det gamle. Nettopp de
tekniske fagskolene har så mye kvalitet i seg - slik det også ble beskrevet
av statsråden - at jeg fortsatt håper på et positivt svar.
Statsråd Reidar Sandal:
Det er riktig
som representanten Tingelstad òg peika på, at søkjartalet til teknisk
fagskule har vist ein fallande tendens, særleg er dette markant for
inneverande skuleår.
Representanten Tingelstad spør så om
departementet er villig til å sjå på dei finansieringsordningane som gjeld
for fylkeskommunane i samband med den vidaregåande opplæringa. I svaret
mitt gav eg uttrykk for at vi no vil ta opp spørsmålet om kva struktur
teknisk fagskule skal ha i framtida, både med partane i arbeidslivet og med
fylkeskommunane. Først når vi får kartlagt behovet og får synspunkta fram,
synest eg tida er inne til å konkludere når det gjeld desse spørsmåla -
ikkje på førehand.
Bjørg Hope Galtung hadde her teke over
presidentplassen.
Marit Tingelstad (Sp):
Jeg takker også
for dette svaret.
Jeg vil til slutt bare henlede
oppmerksomheten på det særmerket som er ved teknisk fagskole ved at disse
skolene nærmest er teoriskoler for yrkesfagene. Det er det svært viktig å
ha for øye. I tillegg har disse skolene opparbeidet seg en kompetanse og en
pedagogikk som tar utgangspunkt i de praktiske fag og erfaringer, og fører
det videre. Det er svært verdifullt for næringslivet. Jeg vil nevne et
eksempel fra mitt hjemfylke: Raufoss A/S har et tett samarbeid med teknisk
fagskole i Gjøvik. Det at en i den videre planlegging tar vare på nettopp
disse samarbeidsoppleggene mellom skole og næringsliv, vil være av stor
betydning. Jeg håper statsråden også tar med disse merknadene i sine
vurderinger når den videre drift av tekniske fagskoler skal planlegges.