Ola D Gløtvold (Sp):
Jeg vil gjerne få
stille samferdselsministeren følgende spørsmål:
Meldingen om bemanningsnedleggelse ved
en rekke jernbanestasjoner og ruteinnskrenkninger skaper frustrasjon og
usikkerhet. For Rørosbanen varsles det ruteinnskrenkninger fra sommeren av
og bortfall av nattoget fra årsskiftet, til tross for sterk trafikkøkning de
siste åra.
Hva vil samferdselsministeren gjøre
for at NSB skal utøve en framtidig transporttjeneste som tjener publikum og
samfunn?
Statsråd Kjell Opseth:
For å unngå at
drifta av NSB sin trafikkdel skal gå med underskot, arbeider verksemda med
ein plan kalla « Effekt 600 ». Leiinga vil i nært samarbeid med dei tilsette
finne tiltak som fram til 1998 kan betre resultatet for drifta av NSB sin
trafikkdel med til saman 600 mill. kr. I denne samanhengen har
administrasjonen i NSB utarbeidd ei rekkje forslag til tiltak. Desse
omfattar m.a. forslag om ruteendringar og om å avvikle betjeninga ved nokre
stasjonar. Forslaga er førebels meinte for interne drøftingar i NSB.
Eventuelle forslag om å sløyfe betjeninga på enkelte stasjonar vil på vanleg
måte måtte bli sende på høyring til dei kommunane det gjeld, før det blir
teke endeleg avgjerd.
Nattoget på Rørosbanen er eit
kommersielt produkt som i samsvar med vedtak i Stortinget minimum er meint å
gå i økonomisk balanse. NSB meiner at det ikkje er mogleg å oppnå eit slikt
resultat. Eg har fått opplyst at NSB i samarbeid med fylkeskommunar og
kommunar som blir råka, vurderer eit forslag til alternativt driftsopplegg
for å få ei betre ressursutnytting for Rørosbanen. Dette arbeidet er enno
ikkje avslutta. Det er likevel grunn til å peike på at nattoget i liten
grad blir brukt av reisande undervegs, fordi det passerer midt på natta.
I samband med dei årlege
budsjettframlegga blir det gjennomført drøftingar mellom
Samferdselsdepartementet og NSB om offentleg kjøp av
persontransporttenester. Gjennom desse tingingane blir NSB sitt
trafikktilbod gjennomgått og vurdert ut frå kva som tener publikum og
samfunn.
Ola D Gløtvold (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret, som ikke var helt uventet.
Samferdselsministeren legger i veldig
stor grad bedriftsøkonomiske kriterier til grunn når han vurderer NSBs
politikk og framtidige driftsopplegg. Jeg vil gjerne spørre om det ikke
også er en samfunnsøkonomi som må veies opp mot denne bedriftsøkonomien, der
en del infrastruktur kanskje nødvendigvis må koste noe i dette langstrakte
landet vårt, og om ikke divisjonering og seksjonering innenfor NSB så vel
som andre foretak har gått for langt, slik at en må se disse tingene mer i
en helhet når det gjelder driftsopplegg og økonomi.
Samferdselsministeren sier at dette
vil bli lagt fram til høring for de kommunene det gjelder, før det tas en
endelig avgjørelse. Jeg syns at en del av driftsopplegget til NSB nå er så
vidtrekkende og har slike konsekvenser at jeg vil spørre om ikke
samferdselsministeren kan tenke seg å legge dette fram for Stortinget, slik
at vi også får synspunktene herfra. Ofte er det skille mellom lokalt og
sentralt politisk syn på disse tingene, og det kunne det være viktig å få
debattert i Stortinget, syns jeg.
Så litt til det siste, å legge inn
andre tjenester for å oppnå et bedre resultat. Jeg har selv tatt opp det,
bl.a. i forhold til postverket. Et nattog må nødvendigvis passere på natta,
men jeg tror vi må legge oss i selen for å gjøre det attraktivt som
transporttjenstemiddel.
Presidenten: Presidenten må be om at
man respekterer taletiden.
Statsråd Kjell Opseth:
Eg må seie at
eg reagerer litt når det blir sett fram påstandar om at vi vurderer drifta
av NSB reint bedriftsøkonomisk. Eg vil minne representanten Gløtvold om at
staten brukar i storleiksorden 900 mill. kr til kjøp av transporttenester
hos NSB, nettopp fordi det er ei samfunnsøkonomisk side ved drifta av NSB.
Då blir det å skyte litt over mål å seie at ein berre ser på det
bedriftsøkonomiske.
Stortinget har ved fleire høve sagt at
den typen togtilbod vi snakkar om her, skal drivast minst i balanse. Brot
på det ville vere eit brot på Stortinget sine føresetnader frå mi side.
Ola D Gløtvold (Sp):
Det kan nok rå
direkte ulike oppfatninger hos meg og samferdselsministeren om dette med
bruk av offentlig økonomi i en bedrift som NSB for å gjøre det mest mulig
lagelig og få et infrastrukturopplegg som tjener alle. Jeg tror en i hvert
fall bør se NSB i en større helhet og ikke seksjonere slik som en har gjort
nå, og kanskje også bruke noe mer penger på å gjøre NSB tjenlig fra statens
side.
Jeg vil først og fremst gjenta mitt
spørsmål til statsråden, om han kan tenke seg å legge fram NSBs
framtidsplaner nå til en skikkelig debatt og behandling her i Stortinget.
Statsråd Kjell Opseth:
Det er ikkje
noko nytt at enkelte parti i Stortinget har meir pengar til ulike formål enn
andre, og dette er vel eit utslag av det same.
Når det gjeld spørsmålet om endringar
i NSB sitt driftsopplegg skal leggjast fram for Stortinget, vil det vere
heilt avhengig av kva forslag til sjuande og sist NSB fremjar - om dei ligg
innanfor dei fullmakter som Stortinget har gjeve anten NSB direkte eller
departementet.