Morten Lund (Sp):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:
Søknad om ny konsesjon for regulering
av Aursunden i Røros kommune var på lokal høringsrunde i 1990. Det ble av
NVE satt en kort høringsfrist som ble noe forlenget av hensyn til NVEs egen
befaring. Nesten 5 år er gått etter avsluttet lokal høringsrunde.
Når tas det sikte på å sluttbehandle
denne søknaden i departementet?
Odd Eriksen hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Jens Stoltenberg:
Konsesjonssaker om utnyttelse av vannkraftressursene er generelt meget
omstendelige og tidkrevende. Dette har sin bakgrunn i at Stortinget har
fastsatt omfattende lovverk på området som regulerer slik utnyttelse i
betydelig grad.
Saker om fornyelse av
reguleringskonsesjonene er i tillegg meget kompliserte rettslig sett. Vi
har nå flere slike fornyelsessaker til behandling i departementet ved siden
av en rekke andre meget store og viktige vassdragssaker, herunder arbeidet
med ny vannressurslov. Det sier seg derfor selv at det må gå tid med fra
NVE avgir innstilling i sakene og til proposisjon foreligger for Stortinget.
Det er i tillegg få andre saksområder hvor så mange spørsmål må legges fram
for Stortinget til avgjørelse som i vassdragssaker. En slik saksbehandling
vil selvfølgelig også reflekteres i tidsbruken.
I denne spesielle saken avgav NVE
innstilling til departementet sommeren 1994. I tråd med god og langvarig
forvaltningspraksis ble innstillingen sendt ut på høring til berørte
departementer, kommuner og fylkeskommuner.
Før sluttbehandlingen kunne
påbegynnes, inntraff den verste skadeflommen på Østlandet siden 1789.
Fagfolkene på vassdragssaker i departementet var derfor i lang tid
heltidsbeskjeftiget med spørsmål knyttet til denne naturkatastrofen.
Ved kgl.res. av 13. juli 1995 ble det
oppnevnt et utvalg til å foreta gjennomgang av systemet med flomtiltak i
vassdrag. Flomtiltaksutvalget fikk bl.a. som mandat å vurdere
vassdragsreguleringers betydning i en flomsituasjon. Det skal foretas en
gjennomgåelse av hvilke muligheter som foreligger for ytterligere regulering
i vassdrag med lav reguleringsgrad. Utvalget skal avgi innstilling i juni.
Aursunden er et av de største
reguleringsmagasiner i Glomma og er aktuell for den problemstillingen som
utvalget skal vurdere, som handler om flomsikring og erfaringene etter den
store flommen vi hadde i fjor. På bakgrunn av Flomtiltaksutvalgets mandat
har departementet derfor funnet det naturlig å avvente innstillingen fra
utvalget før søknad om ny konsesjon for regulering av Aursunden
sluttbehandles. De berørte parter er orientert om dette.
Morten Lund (Sp):
Jeg takker for
svaret, men må bemerke at det ikke var svar på spørsmålet: Når kan dette
forventes å være ferdig behandlet?
Jeg mener at saksbehandlingen her kan
betegnes som uholdbart sommel, og det er også, så vidt jeg skjønner, levert
en klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen i denne saken.
Det er en viktig og omfattende sak for
dem som berøres, og jeg mener slike saker må prioriteres høyere innenfor
statsapparatet. Manglende avgjørelser, som her, er et betydelig problem.
Lokalt fikk de noen få måneder på seg til å behandle dette, og man mente at
søknaden og utredningen som fulgte med den, var mangelfull. Så måtte de
selv lage utredninger, og de la mye arbeid i det. Det ble skapt
forventninger om at den totale saksbehandlingstid skulle være to år,
medregnet Stortingets behandling - det står i de kommunale papirene. Denne
saken burde vært avsluttet for to-tre år siden, lenge før flommen kom.
Jeg har et tilleggsspørsmål: Hvis
flommen ikke hadde kommet, ville saken da vært avsluttet nå, eller er det
egentlig andre forhold som er kommet til senere, som kan komme til å kreve
ytterligere utsettelse og nye høringsrunder?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Det er litt
vanskelig å si akkurat hvordan verden hadde sett ut dersom flommen ikke
hadde kommet. Det jeg med sikkerhet kan si, er at da hadde vi hatt litt
mindre å gjøre i departementet. Det jeg med enda større sikkerhet kan si,
er at da hadde vi mye enklere kunnet håndtere denne reguleringssaken som
også handler om flomsikring i de mest flomrammede vassdragene, uavhengig av
den kunnskapen vi nå har fått med flommen. Vår vurdering er nå at siden
flommen har gitt oss vesentlig mer kunnskap om flomsituasjonen, og
mulighetene for flom i området har gitt oss vesentlig større grunn til å se
hva vi kan gjøre for å hindre nye storflommer, er det uklokt å fatte
beslutninger om et så stort reguleringsmagasin før vi kan foreta en
helhetlig vurdering der disse tingene ses i sammenheng med de tiltakene som
kommer med Flomtiltaksutvalget generelt sett.
Morten Lund (Sp):
Jeg takker for
tilleggssvaret. Men fortsatt ønsker jeg en antydning om når denne saken kan
være ferdigbehandlet i departementet.
Lokalt ønskes det endringer i
manøvreringsreglementet, som bl.a. skal avbøte skader. Kommuner og
grunneiere har krevd endringer i de økonomiske vilkårene, naturlig nok. Det
gjelder bl.a. konsesjonsavgifter og midler til næringsfond. Og de regner
med at de bør kunne få etterbetalt fra 1986 fra dem som har konsesjonen.
Grunnlaget for næringsvirksomhet rundt reguleringsmagasinet er marginalt, og
det haster derfor med å kunne ta i bruk de økte økonomiske virkemidlene som
forventes, for å bøte på skadevirkningene av reguleringen.
Her er det altså snakk om økte
konsesjonsavgifter og midler til næringsfond, og det er også snakk om
erstatning for tapte økonomiske ressurser over mange år. Vil det i en sånn
situasjon kunne utbetales et forskudd fra konsesjonssøkeren? Og vil man
kunne være sikret dekning av de rentetapene som er en følge av sommel og sen
saksbehandling fra offentlige myndigheter?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Jeg er
uenig i karakteristikken « sommel og sen saksbehandling ». I det forrige
spørsmålet ble vi anklaget for ikke å være åpne nok. Her er det ønsket om å
være åpen og ta med alle berørte interesser som gjør at ting tar tid.
Siste lokale uttalelse om denne saken
mottok NVE fra Røros e-verk 2. juni 1994. I juli 1994 kunne NVE sende ut på
høring til distrikter og sentrale myndigheter sin innstilling, etter en
omfattende runde. Det er ikke et uttrykk for noe « sommel », men mer et uttrykk
for at det har vært en omfattende og grundig saksbehandling. Og så fikk vi
altså flommen, som gjør at vi får en ekstra grunn til å gå en ekstra runde
før vi fatter noen endelig beslutning.
En ny konsesjon kan gis
tilbakevirkende kraft, men jeg er usikker på i hvilken grad det er anledning
til å gi kompensasjon økonomisk sett. Det er selvfølgelig blant de ting vi
skal vurdere i denne sammenheng.
Presidenten: Vi går så til spørsmål
20.