Edvard Grimstad (Sp):
Jeg vil gjerne
få lov å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og
forskningsministeren:
Vi er kjent med at forskningsinstitutt
i Norge som har fått godkjent sin prosjektsøknad innen EUs
forskningsprogram, opplever at norske myndigheter ikke stiller opp med den
nasjonale egenandelen.
Hva vil statsråden gjøre med
dette?
Statsråd Reidar Sandal:
Forsking er
ein del av EØS-avtalen, og Noreg er med som fullt medlem i EU sitt fjerde
rammeprogram for forsking. Deltakinga blir sett på som eit viktig potensial
for verdiskaping og utvikling av norsk forsking. Til norsk deltaking i det
fjerde rammeprogrammet blir det over budsjettet til Kyrkje-, utdannings- og
forskingsdepartementet løyvt om lag 290 mill. kr årleg i femårsperioden
1994-98. Dette er den årlege nasjonale kontingenten, eller om eg kan seie
det slik: den faste nasjonale delen til forskingssamarbeidet innanfor EU.
Prosjekt som får tilslag under fjerde
rammeprogram, følgjer eit regelverk for finansiering. I samsvar med dette
gir EU-kommisjonen eit tilskot:
- Universitet
og liknande institusjonar får støtte på inntil 100 % av tilleggskostnader ved
prosjektdeltaking. Som tilleggskostnader reknar ein utgifter direkte knytte til
eit prosjekt, dvs. lønsutgifter til fast personale. Driftsutgifter o.l. kan ikkje
reknast med.
- Bedrifter
og forskingsinstitutt får inntil 50 % støtte til dei totale kostnadene ved prosjektdeltaking.
Dette inneber at bedrifter og
forskingsinstitutt sjølve har ansvaret for å skaffe minst 50 % av
prosjektkostnadene.
Prinsippet om slik kostnadsdeling er
innført for å sikre at prosjekta som dei einskilde forskingsmiljøa tek del
i, inngår som prioriterte oppgåver ved dei institusjonane det gjeld. Det er
òg rekna som viktig at næringslivet skal vere med på å finansiere forskinga;
det er særleg relevant i dei industriretta programma. Det er med andre ord
ein føresetnad for deltaking at institusjonane er i stand til å finansiere
deltakinga si m.a. ved at dei får med seg næringsliv og andre institusjonar
i prosjekta. Det offentlege har såleis inga plikt til å dekkje nasjonal
eigendel. Det offentlege si plikt gjeld innbetaling av kontingent.
På denne bakgrunnen blir
tilleggsfinansiering av godkjende prosjekt normalt ikkje prioritert når
Noregs forskingsråd deler ut nasjonale prosjektmidlar. Som hovudregel blir
det ikkje gjeve støtte til eigendel, men institusjonane kan søkje om støtte
etter vanlege kriterium for kvalitet og relevans i høve til nasjonale
prioriteringar. Ved fleire høve er det òg gjeve støtte til forprosjekt,
m.a. fordi basisløyvingane til mange institutt er små.
Når det gjeld offentleg støtte til
eigendelen i prosjekta, må ein òg ta omsyn til reglane for statsstøtte
innanfor EØS-området. Det vil vere viktig å halde seg til dette regelverket
og til dei prinsippa for kostnadsdeling som eg har gjort greie for.
Hovudmålet med norsk deltaking i
EU-forskinga er å oppnå best mogleg utbytte for norske forskingsmiljø og
bedrifter. På nasjonalt plan vil ein derfor halde fram med å arbeide for
godt samvirke mellom EU-forskinga og nasjonalt finansierte aktivitetar. Når
det gjeld dei einskilde prosjekta, vil Noregs forskingsråd framleis vurdere
eventuell tilleggsstøtte etter vanlege nasjonale kriterium.
Edvard Grimstad (Sp):
Jeg takker
statsråd Sandal for svaret, selv om jeg ikke ble så veldig oppløftet av det.
Han sier ganske riktig at det er i de
industrirettede forskningsprosjekter man kan få til finansiering av
egenandelen fra forskningsinstituttene, men ikke all forskning i dette land
har slike muligheter. Der det f.eks dreier seg om miljørettet forskning, er
det ikke mulig å få industri eller næringsliv til å stille opp med
tilleggsfinansiering til forskningsinstituttene. Derfor er svaret som
statsråden her har gitt, etter min oppfatning ikke fyllestgjørende. Man må
ta hensyn til hvilke typer programmer det dreier seg om.
Riktignok sier statsråden at det ved
flere høve er gitt tilskudd til institutt der bevilgningene er små, men
allikevel er det i selve søknaden nedlagt så mye arbeid og så mye
investeringer at når de da har fått innvilget en søknad om et prosjekt, er
det allerede lagt ned så mye midler at instituttene knapt har midler til å
føre forskningen videre. De gjør det ved å skrape restene, men det går ut
over annen forskning.
Statsråd Reidar Sandal:
Representanten
Grimstad nemnde at miljøforsking var eit av dei tema som var av særleg
interesse her. Eg vil få lov til å nemne at Norges forskningsråd normalt
ikkje gjev støtte til eigendel ved prosjektdeltaking i EU sine rammeprogram.
Dette er i tråd med dei prinsippa for kostnadsdeling som eg gjorde greie
for. Men det finst unntak, og særleg forskingsinstitutt som har offentleg
sektor som sin viktigaste oppdragsgjevar, kan nok ha problem med å skaffe
til vegar det som populært blir kalla eigendelen, og det gjeld t.d.
miljøforskingsinstitutt.
Eg vil for ordens skuld gjere merksam
på at Miljøverndepartementet har kanalisert 5 mill. kr på inneverande års
budsjett nettopp til institutt innafor sin sektor.
Edvard Grimstad (Sp):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret, men det finnes også forskningsprosjekt og
forskningsinstitutter som ikke direkte er underlagt Miljøverndepartementet,
men andre departementer som driver med grunnforskning også innen miljø, og
som faller utenom denne potten til Miljøverndepartementet. Det er slike
tilfeller jeg er blitt kontaktet om. Jeg vil anmode statsråden om å se på
disse sakene på nytt. Jeg kan gi ham materiale om dette.
En annen ting er at
forskningsprogrammene bør gjøres kjent for forskningsinstituttene slik at
forskningsinstituttene ikke legger ned dette enorme arbeidet i å søke
EU-finansiering når de ikke er garantert videre finansiering av egenandelen.
Det fører til et opphold i andre viktige forskningsoppdrag og -program som
drives av disse instituttene, og det er til stor skade for Norge.
Statsråd Reidar Sandal:
Eg har gjort
greie for dei prinsipp som ligg til grunn for tildeling av midlar på dette
feltet. Eg må kanskje òg få lov til å leggje til at sjølve spørsmålet frå
representanten Grimstad kanskje kan botne i ei viss misforståing.
Det er faktisk slik at det ikkje
eksisterer noka forplikting for nasjonale styresmakter til å stille opp med
ein nasjonal eigendel. Dei nasjonale forpliktingane gjeld berre innbetaling
av kontingent. Eg har lyst til å streke under dette til slutt, slik at det
ikkje skal vere nokon tvil om kva slags retningsliner som gjeld og kva slags
praksis Regjeringa følgjer på dette området.