Kjellaug Nakkim (H):
Jeg skal få lov
til å stille følgende spørsmål til kulturministeren:
På bakgrunn av Sivilombudsmannens
anbefaling har Markedsrådet opphevet forbudet de nedla overfor TV2 om å vise
AFs reklamefilmer, eller tilsvarende reklamebudskap fra organisasjonene i
arbeidslivet. Forholdet til Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonens
bestemmelser om ytringsfrihet var sentral for avgjørelsen.
Er statsråden enig i at slike forbud
er brudd på ytringsfriheten, og i så fall at dette må medføre
lovendringer?
Statsråd Åse Kleveland:
I den konkrete
saken som representanten Nakkim viser til, har Sivilombudsmannen bl.a. reist
spørsmål ved om det er grunnlag for en så vid fortolkning av forbudet mot
politisk reklame som det er gjort av Forbrukerombudet og Markedsrådet.
Ombudsmannens behandling av saken viser at det bl.a. er behov for en
presisering av forbudets rekkevidde.
På bakgrunn av den tvil som er reist i
denne sak, vil Kulturdepartementet vurdere saken nærmere og komme tilbake
til denne, eventuelt i en proposisjon til Stortinget. I denne proposisjonen
vil forholdet til Grunnloven så vel som til våre internasjonale
forpliktelser, herunder Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, bli
vurdert.
Kjellaug Nakkim (H):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Jeg er veldig glad for at Markedsrådet
fulgte Sivilombudsmannens alvorlige påpekning i denne saken, slik at de
kunne oppheve det forbudet som de hadde nedlagt. Jeg er også glad for at
statsråden så raskt igangsetter arbeidet med å gjennomgå hele lovgivningen
på området.
Men jeg oppfattet statsråden slik at
hun ville ikke gi uttrykk for om dette forbudet er et brudd på
ytringsfriheten, selv om Sivilombudsmannen sier i sin uttalelse til
Markedsrådet at AFs annonsefilmer om akademikernes lønnsforhold mest
dekkende kan beskrives som en meningsytring rettet mot opinionen. Jeg må da
be statsråden forklare: Hva er forskjellen mellom AFs meningsytring og
Kommuneforbundets meningsytring, som ikke ble dømt ulovlig, og som gikk ut
på å skyve sykehussenger rundt i gatene? Hvorfor er AFs reklame brudd på
loven, men ikke Kommuneforbundets?
Statsråd Åse Kleveland:
Jeg skal vokte
meg vel for å foreta disse grenseoppgangene her - det har vi organer som er
satt til å gjøre. Det som vel klart har kommet fram nå, er at slike
ytringer som ligger i et grenseland - og der vil jeg tro at man for
fremtiden vil legge begge disse - vil man være varsom med å forfølge til vi
har fått en større grad av avklaring.
Jeg synes imidlertid det er viktig å
understreke at Sivilombudsmannen ikke har kommet til at forbudet mot
politisk reklame er i strid med Grunnloven og
Menneskerettighetskonvensjonen, men i vurderingen av hjemmelsgrunnlaget har
man lagt vekt på at dette ikke er vurdert. Det er jo viktig å understreke
at det ikke kun er i Norge vi har et slikt forbud, vi har det også i andre
land, bl.a. i våre naboland.
Kjellaug Nakkim (H):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Jeg er glad for at statsråden ser at
dette kan være en veldig vanskelig grenseoppgang. Det er også klart at det
er noen land som har dette forbudet, men de aller fleste har det ikke.
Det jeg imidlertid vil påpeke, er at
man sier i en pressemelding fra Arbeiderpartiet at riktignok avventer vi
Kulturdepartementets forslag til presisering av loven, men statsråden er
enig i at organisasjonene i arbeidslivet omfattes av kringkastingsloven.
Man mener den også omfatter fagforeningspolitikk og andre politiske
spørsmål. Jeg håper nå at man kan få en ordentlig gjennomgang, også på mer
generell basis, av ytringsfriheten i forhold til Grunnloven og
Menneskerettighetskonvensjonen, også Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen. Dette har vært etterlyst av mange, men man
har ikke villet oppnevne et slikt utvalg. Kunne statsråden tenke seg at man
kunne oppnevne et slikt utvalg på generell basis?
Statsråd Åse Kleveland:
Det har
Regjeringen allerede vedtatt å gjøre, og i disse dager vil det bli oppnevnt
en kommisjon som skal gjennomgå nettopp Grunnlovens vern i forhold til
ytringsfrihet og offentlighet. Det blir et stort, omfattende arbeid man
skal inn i, og der vil selvsagt også forholdet til internasjonale
konvensjoner og internasjonal lovgivning bli trukket inn.