Roy N Wetterstad (uavh):
Jeg har
følgende spørsmål til kulturministeren:
Stortingsflertallet har hindret de
kommersielle fjernsynskanalene i å sende barneprogram på grunn av
restriktive reklame- og sponsorregler. NRK sender imidlertid sponsede
barneprogram.
Gjelder ikke de samme reglene for NRK
som for andre?
Statsråd Åse Kleveland:
La meg først
få presisere at det ikke er noe som hindrer de kommersielle kanalene i å
sende barneprogrammer. Dette er en myte som noen av kanalene selv har skapt
ved å hevde at forbudet mot å rette reklame mot barn gjør det umulig å
finansiere slike programmer. Det er et faktum at det å produsere og sende
barneprogrammer er en forpliktelse som bl.a. TV2 har påtatt seg gjennom
konsesjonsavtalen. Det er derfor en selvsagt forutsetning at
barneprogrammer må finansieres av de samlede reklame- og sponsorinntektene
som kanalene har.
Selvsagt gjelder de samme reglene om
sponsing for NRK som for andre kanaler.
Hovedregelen er at barne- og
ungdomsprogrammer ikke kan sponses av noen som driver næringsvirksomhet.
Sponsede sendinger skal ellers ikke inneholde salgsfremmende henvisninger
til produkt eller tjenester. Innholdet og presentasjonen av de sponsede
programmene skal være slik at kringkastingsselskapets redaksjonelle
integritet opprettholdes fullt ut.
Statens medieforvaltning fører tilsyn
med at sponsereglene overholdes, og jeg kan forsikre om at
Medieforvaltningen følger like nøye NRKs sendinger som de følger sendingene
til de reklamefinansierte kanalene.
Roy N Wetterstad (uavh):
Jeg vil takke
kulturministeren for svaret.
Statsråden sa for så vidt ingenting om
hvorvidt hun oppfatter de miljøsponsede barneprogrammene som NRK sender, som
brudd på de gjeldende regler. Disse programmene illustrerer ganske godt
hvilke problemer som kan skapes ved overdreven reguleringsiver.
Selvfølgelig burde NRK ha anledning til å sende slike program innenfor den
rammen de har for sponsing, men da burde også andre ha lov til det. Jeg har
stor forståelse for de kommersielle fjernsynskanalene, som sier at de er
avhengig av disse reklameinntektene for å kunne produsere barneprogram av en
viss kvalitet. Det vil bli helt håpløst hvis det skal gjøres unntak for NRK
fordi programmene fremmer sunne miljøpolitiske holdninger. Da blir det en
slags politisk sensur, og hvem er det som til enhver tid skal avgjøre hva
som er sunne og hva som er usunne holdninger?
Statsråd Åse Kleveland:
Overskuddene
til de norske kommersielle selskapene som her kan være aktuelle, tilsier
ikke akkurat at de økonomisk ikke skulle ha ryggrad til å lage
barneprogrammer i dag. Det man ser, er at man skulle kunne få enda større
inntekter hvis man kunne få reklame rettet direkte mot barn.
Når det gjelder hvorvidt de konkrete
programmene som nevnes akkurat her, er i samsvar med regelverket eller ei,
kan jeg nevne at dette nå er til behandling i Statens medieforvaltning, og
der er det altså Kulturdepartementet som er ankeinstans. Jeg ber derfor om
forståelse for at jeg ikke nå konkret kan gi meg inn på noen vurdering av
den saken.
Roy N Wetterstad (uavh):
Det burde
være ganske opplagt at de kommersielle fjernsynskanalene er avhengig av
inntekter for å kunne forestå egenproduksjon, og også når det gjelder
barneprogram, trenger de inntekter for å kunne forestå produksjoner av en
viss kvalitet. Flere satellittkanaler tilbyr i dag gode barneprogram, og
det sendes reklame i tilknytning til disse programmene. Hvilken dekning har
statsråden for å påstå at denne reklamen er skadelig for barn? For det er jo
åpenbart det som ligger bak dette forbudet mot å sende reklame i tilknytning
til barneprogram.
Statsråd Åse Kleveland:
Jeg vil for
det første henvise til at det i hvert fall tidligere og fram til nå har vært
et bredt flertall i Stortinget som har støttet forbudet mot reklame rettet
direkte mot barn gjennom mediene. Det synes jeg er et viktig poeng.
Dette er jo ikke noe som er spesielt
for Norge. Det er et spørsmål som akkurat nå diskuteres i mange land, bl.a.
i EU-sammenheng, hvor man ser den enorme kommersialiseringen av barns
hverdag - alle steder hvor barn ferdes, de impulser de mottar - som noe
negativt. Det er altså ikke bare noe som bekymrer her hjemme. Og det er jo
slik at kanalene i løpet av sin sendetid, gjennom døgnet, tar inn
totalinntekter, og innenfor rammen av disse inntektene skal de også lage
barneprogrammer. Når det gjelder TV2, ligger dette direkte nedfelt i
konsesjonsbetingelsene, og det er ikke gjenstand for diskusjon hvorvidt vi
skal endre reglene med hensyn til overholdelse av denne forpliktelsen.