Stortinget - Møte onsdag den 6. mars 1996

Dato: 06.03.1996

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 16

Kjellaug Nakkim (H): Jeg skal få lov til å stille følgende spørsmål til kulturministeren:

På bakgrunn av Sivilombudsmannens anbefaling har Markedsrådet opphevet forbudet de nedla overfor TV2 om å vise AFs reklamefilmer, eller tilsvarende reklamebudskap fra organisasjonene i arbeidslivet. Forholdet til Grunnloven og menneskerettighetskonvensjonens bestemmelser om ytringsfrihet var sentral for avgjørelsen.

Er statsråden enig i at slike forbud er brudd på ytringsfriheten, og i så fall at dette må medføre lovendringer?

Statsråd Åse Kleveland: I den konkrete saken som representanten Nakkim viser til, har Sivilombudsmannen bl.a. reist spørsmål ved om det er grunnlag for en så vid fortolkning av forbudet mot politisk reklame som det er gjort av Forbrukerombudet og Markedsrådet. Ombudsmannens behandling av saken viser at det bl.a. er behov for en presisering av forbudets rekkevidde.

På bakgrunn av den tvil som er reist i denne sak, vil Kulturdepartementet vurdere saken nærmere og komme tilbake til denne, eventuelt i en proposisjon til Stortinget. I denne proposisjonen vil forholdet til Grunnloven så vel som til våre internasjonale forpliktelser, herunder Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, bli vurdert.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er veldig glad for at Markedsrådet fulgte Sivilombudsmannens alvorlige påpekning i denne saken, slik at de kunne oppheve det forbudet som de hadde nedlagt. Jeg er også glad for at statsråden så raskt igangsetter arbeidet med å gjennomgå hele lovgivningen på området.

Men jeg oppfattet statsråden slik at hun ville ikke gi uttrykk for om dette forbudet er et brudd på ytringsfriheten, selv om Sivilombudsmannen sier i sin uttalelse til Markedsrådet at AFs annonsefilmer om akademikernes lønnsforhold mest dekkende kan beskrives som en meningsytring rettet mot opinionen. Jeg må da be statsråden forklare: Hva er forskjellen mellom AFs meningsytring og Kommuneforbundets meningsytring, som ikke ble dømt ulovlig, og som gikk ut på å skyve sykehussenger rundt i gatene? Hvorfor er AFs reklame brudd på loven, men ikke Kommuneforbundets?

Statsråd Åse Kleveland: Jeg skal vokte meg vel for å foreta disse grenseoppgangene her - det har vi organer som er satt til å gjøre. Det som vel klart har kommet fram nå, er at slike ytringer som ligger i et grenseland - og der vil jeg tro at man for fremtiden vil legge begge disse - vil man være varsom med å forfølge til vi har fått en større grad av avklaring.

Jeg synes imidlertid det er viktig å understreke at Sivilombudsmannen ikke har kommet til at forbudet mot politisk reklame er i strid med Grunnloven og Menneskerettighetskonvensjonen, men i vurderingen av hjemmelsgrunnlaget har man lagt vekt på at dette ikke er vurdert. Det er jo viktig å understreke at det ikke kun er i Norge vi har et slikt forbud, vi har det også i andre land, bl.a. i våre naboland.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg er glad for at statsråden ser at dette kan være en veldig vanskelig grenseoppgang. Det er også klart at det er noen land som har dette forbudet, men de aller fleste har det ikke.

Det jeg imidlertid vil påpeke, er at man sier i en pressemelding fra Arbeiderpartiet at riktignok avventer vi Kulturdepartementets forslag til presisering av loven, men statsråden er enig i at organisasjonene i arbeidslivet omfattes av kringkastingsloven. Man mener den også omfatter fagforeningspolitikk og andre politiske spørsmål. Jeg håper nå at man kan få en ordentlig gjennomgang, også på mer generell basis, av ytringsfriheten i forhold til Grunnloven og Menneskerettighetskonvensjonen, også Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Dette har vært etterlyst av mange, men man har ikke villet oppnevne et slikt utvalg. Kunne statsråden tenke seg at man kunne oppnevne et slikt utvalg på generell basis?

Statsråd Åse Kleveland: Det har Regjeringen allerede vedtatt å gjøre, og i disse dager vil det bli oppnevnt en kommisjon som skal gjennomgå nettopp Grunnlovens vern i forhold til ytringsfrihet og offentlighet. Det blir et stort, omfattende arbeid man skal inn i, og der vil selvsagt også forholdet til internasjonale konvensjoner og internasjonal lovgivning bli trukket inn.