Grethe G Fossum (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til justisminister Grete Faremo:

Hvilke spesielle kriterier vil justisministeren legge til grunn for at bosniske flyktninger skal få opphold på humanitært og politisk grunnlag i Norge når den kollektive beskyttelsen de har nå, opphører?

Statsråd Grete Faremo: Bosniske flyktninger har fortsatt kollektiv beskyttelse i Norge, og opphevelsen av denne vil først skje når forholdene i Bosnia kan anses som så trygge og stabile at det generelt sett ikke er noe til hinder for at de kan vende hjem. Både det internasjonale samfunn og Norge følger utviklingen meget nøye. En beslutning om opphevelse av kollektiv beskyttelse vil skje i nært samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger og andre land som har mottatt flyktninger fra Bosnia, og vi har her vektlagt viktigheten av størst mulig samordning. I denne forbindelse skal det avholdes et arbeidsmøte på høyt nivå i Oslo den 8. mars. Sentrale temaer vil være Høykommissærens plan for tilbakevending og øvrige spørsmål knyttet til bl.a. vilkårene for tilbakevending.

Vi regner med at mange bosniere selv vil ønske å vende tilbake til Bosnia når forholdene ligger til rette for det. Norske myndigheter har under utarbeidelse et eget tilbakevendingsprogram for bosniere, der også ulike former for støtte ved tilbakevending vurderes. Bosniske myndigheter er naturligvis også meget opptatt av en slik tilbakevending, som ses på som et viktig bidrag i gjenoppbyggingen av landet.

Når den kollektive beskyttelsen oppheves, er utgangspunktet at bosniernes tillatelser ikke lenger skal fornyes. Etter opphevelsen av den kollektive beskyttelsen vil imidlertid alle bosniere som selv ønsker det, kunne få sin sak individuelt prøvd. Behandlingen av en eventuell asylsøknad vil vise om den enkelte vil ha et behov for fremtidig vern mot overgrep i hjemlandet. Avslås asylsøknaden, vil man i enhver sak også vurdere om vilkårene for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag er til stede. Søknaden vil således bli vurdert i forhold til vanlige regler og praksis, slik at både beskyttelsesbehovet og sterke menneskelige hensyn vil bli tillagt vekt på vanlig måte.

Grethe G Fossum (A): Jeg takker statsråden for svaret, men ønsker å få utdypet hvilke vilkår for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag det vil bli lagt særlig vekt på i forhold til de bosniske flyktningene. Bakgrunnen for dette er en sterk uro blant de bosniske flyktningene, som gjennom aviser og medier oppfanger ulike politiske signaler om hvor ønsket, eventuelt uønsket, de er. Mange lurer på om det er riktig at de skal sendes hjem til andre deler av Bosnia når deres eget hjemmeområde er okkupert, f.eks. av serberne. Andre er opptatt av problemet med blandede ekteskap og hjemvending til områder som nå bare er befolket av den ene folkegruppen. Et annet problem er bosniere under utdanning i Norge. Vil de få fullføre sin utdannelse? Hvordan vil flyktninger som har hatt sterke krigsopplevelser i Bosnia, bli vurdert i forhold til opphold på humanitært grunnlag?

Jeg tror det er ganske viktig å sende en del signaler som vil gi trygghet i miljøet.

Statsråd Grete Faremo: I likhet med representanten Grethe Fossum har jeg merket meg de mange spørsmål som er kommet fra bosniere som har kollektiv beskyttelse i Norge. Og på samme måte som representanten Fossum skjønner jeg de foreldre som er opptatt av spørsmål vedrørende barns skolegang. Jeg har også hørt bekymring knyttet til blandede ekteskap og geografisk tilhørighet til det som i dag er spesielt utsatte områder. Vi vet også at flere har hatt opphold i krigsfangenskap. Dette er eksempler på forhold som vil måtte vurderes, og som naturligvis vil bli sett i lys av situasjonen i Bosnia på det tidspunkt en eventuell asylsøknad behandles.

Grethe G Fossum (A): Jeg takker igjen for svaret. Jeg er veldig opptatt av at det blir lagt vekt på disse forholdene. Blir det lagt stor vekt eller liten vekt på dem? Det er også ganske vesentlig å sende de signalene.

I forbindelse med arbeidsmøtet i Norge den 8. mars om tilbakevending og vilkår for tilbakevending ble det i Dagsrevyen i går sagt at alle bosniere skal sendes hjem. Jeg er klar over at statsråden ikke deler denne oppfatningen, men at hun vil forsikre våre bosniske flyktninger om at Norge er et land de kan føle seg trygge i.

Hva vil justisministeren gjøre for at disse tingene hun nå nevnte, skal bli kjent i det bosniske miljøet i Norge? Og hvilke signaler vil man gi om dette på konferansen i Norge den 8. mars?

Statsråd Grete Faremo: Jeg så dessverre ikke Dagsrevyen, men jeg kan forsikre om at Regjeringen er opptatt av bosniernes rettssikkerhet og de forhold som jeg har redegjort for i mitt svar tidligere.

Det møtet som skal finne sted den 8. mars, er som sagt et arbeidsmøte, hvor også FNs høykommissær deltar. I den forbindelse har jeg lyst til å understreke at både norske myndigheter og Høykommissæren er svært opptatt av spørsmål knyttet til en trygg og verdig retur, og at det er en selvfølge - la meg understreke det - at intet skal skje forhastet. Dette er spørsmål som krever samordning og planlegging, og derfor er det sett som hensiktsmessig og riktig - også av hensyn til bosnierne - å avholde dette møtet allerede nå med sikte på å ta tak i dette store problemkomplekset på en så skikkelig og god måte som mulig.