Jorunn Hageler (SV):
Jeg vil få stille
følgende spørsmål til barne- og familieministeren:
I juni 1995 ble en rekke forslag fra
SV om likelønn vedtatt oversendt til Regjeringa. Ingen ting har skjedd.
Når vil statsråden legge fram forslag
til konkrete tiltak for å oppnå likelønn for arbeid av lik verdi?
Statsråd Grete Berget:
Likelønn er en
av Regjeringens prioriteringer for likestillingsarbeidet i 1990-åra. I
St.meld.nr.70 (1991-1992) la Regjeringen særlig vekt på at det offentlige må
bidra til likelønnsutvikling gjennom informasjon, kunnskapsutvikling,
utviklingsarbeid og utprøving av metoder, i tillegg til regelverksutvikling
på området. Samtidig har Regjeringen hele tiden understreket at
hovedansvaret må ligge hos partene i arbeidslivet. Gjennom
lønnsforhandlingene har partene hånd om de sentrale virkemidler som påvirker
lønnsdannelsen.
Departementet arbeider for tiden både
med endringer i likestillingsloven, metodeutvikling og kunnskapsutvikling
som skal bidra til styrking av likelønnsarbeidet.
I tillegg til regelverksutvikling
legger Regjeringen stor vekt på å utvikle praktiske metoder og kunnskap av
betydning for likelønnsarbeidet. Jeg vil særlig nevne
Arbeidsvurderingsutvalget som ble nedsatt i fjor. Utvalget fikk i oppgave å
utarbeide en enkel metode for arbeidsvurdering til bruk for partene i
lønnsfastsettelse og -forhandlinger og for Likestillingsombudet i sin
saksbehandling. Arbeidsvurderingsmetoden skal særlig rettes inn mot
likelønn, og vil bli et viktig redskap for å bekjempe kjønnsbaserte
lønnsforskjeller på tvers av fag- og yrkesgrenser. Utvalget har fått frist
til 1. oktober i år.
Kunnskapsutvikling er ytterligere en
side av likelønnsarbeidet. Departementet har initiert forskningsprosjektet
« Kjønnsforskjeller i yrkesløp », som har til hensikt å analysere forskjellene
mellom kvinner og menn når det gjelder yrkeskarriere, lønnsutvikling og
opprykk. Prosjektet omfatter både offentlig og privat sektor.
Endringene i likestillingsloven er del
av en større revidering og oppdatering av loven. De første
endringsforslagene ble lagt fram for og vedtatt i Stortinget i juni 1995.
Av betydning i likelønnssammenheng var vedtakelsen av regelen om omvendt
bevisbyrde i likelønnssaker. Departementet arbeider nå med andre forslag
til endringer som skal styrke loven som redskap i likelønnssaker.
Detaljene i enkelte av disse
forslagene er kompliserte og krever grundig arbeid før de legges fram. Er
det noe som har lært meg tålmodighet, er det engasjementet og arbeidet for
likestilling og bedring av kvinners kår. Denne tålmodigheten kreves enten
det jobbes i likestillingssammenheng på lokalt, regionalt eller sentralt
plan.
Bjørg Hope Galtung hadde her teke over
presidentplassen.
Jorunn Hageler (SV):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Gjennom en årrekke har det vært
snakket, forsket og utredet om likelønn. Alle er enige om at vi vet mer enn
nok om skjevhetene. Utålmodigheten er stor blant kvinner, ikke minst blant
kvinnene i fagbevegelsen.
Nok en gang er det SV som etterlyser
handling. Da Stortinget i fjor behandlet forslagene fra SV om likelønn,
gikk vi med på å oversende dem til Regjeringa, fordi endring av
likestillingsloven § 5 var like rundt hjørnet. Det hjørnet må være utrolig
stort, for forslaget har ennå ikke blitt sendt ut på høring. Selv
likestillingsombudet sier nå at hun er mektig utålmodig, og mener at vi ikke
trenger å vente på et offentlig utvalg før Regjeringa sender lovparagrafen
ut på høring. Bekymrer det statsråden - to dager før 8. mars - at både
Finland, Sverige og Danmark lenge har hatt en likelønnslovgivning hvor det
er tillatt å sammenlikne lønn på tvers av yrker, mens Regjeringa, som liker
å skryte av at vi er kommet så langt når det gjelder likestilling her
hjemme, ikke engang greier å få et forslag om lovendring ut på høring?
Statsråd Grete Berget:
Jeg kan
forsikre representanten Hageler om at jeg er utålmodig på kvinners vegne når
det gjelder mange forhold, og at jeg skulle ønske vi kunne gå raskere fram
på mange områder. Samtidig jobber vi her, som jeg sa i svaret mitt, på
områder som er kompliserte, og som krever at vi går svært grundig til verks
for å få dette på plass. Men vi har ikke sittet med hendene i fanget siden
Dok.nr.8-forslaget fra SV ble oversendt. Vi jobber med det, og jeg håper at
vi om ikke altfor lenge kan få sendt det ut på høring.
Jorunn Hageler (SV):
Jeg takker for
svaret og lurer på hva « om ikke altfor lenge » betyr.
I avisa Nationen sist lørdag uttalte
statsråden følgende:
Og
så ønsker jeg meg en skikkelig god likelønnsparagraf i Likestillingsloven. Ja,
jeg våger meg på den der.
Jeg håper at statsråden nå snart vil
skifte spor, og at hun vil gå fra det å ønske til det å handle. Politikk,
det er å ville, sa Olof Palme. Når skal statsråden vise at hun er villig
til å ta likelønnsproblemene på alvor både gjennom konkrete endringer i
lovverket og gjennom et samarbeid med sine kolleger i Regjeringa, slik at
kvinnelønna kan bli hevet?
I EU-kampen var et av statsrådens
viktigste argumenter for medlemskap at Norge ville få drahjelp i
liklønnsarbeidet. Det ser nesten ut som statsråden har fått rett. Den
norske kvinneregjeringa klarer ikke dette alene. Er ikke statsråden opptatt
av at Norge ikke oppfyller EØS-avtalen når det gjelder likelønn?
Statsråd Grete Berget:
Det var
hyggelig at representanten Hageler hadde lest det intervjuet. Det er
faktisk et av mine politiske ønsker at vi skal få dette i havn.
Jeg synes det er feil å si at vi ikke
handler når det gjelder likelønn. Vi har gjennom lønnsoppgjøret i fjor vist
at vi prioriterte slik at vi klarte å komme et steg nærmere likelønn, og vi
har også sett positive tegn når det gjelder privat sektor i forhold til
lønnsutvikling i et likelønnsperspektiv.
Mange vil si at det går sent. Vi har
lært oss å være tålmodige på dette området. Vi arbeider også med andre ting
enn kroner og øre. Vi arbeider for å få et apparat på bena - og da tenker
jeg på det offentlige utvalget som skal se på en metode for
arbeidsvurdering, og som skal sørge for at vi har kriterier når det gjelder
arbeid av lik verdi, og muligheten til å sammenlikne på tvers av faggrenser.