Stortinget - Møte onsdag den 6. mars 1996

Dato: 06.03.1996

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 28

Jorunn Hageler (SV): Jeg vil få stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

I juni 1995 ble en rekke forslag fra SV om likelønn vedtatt oversendt til Regjeringa. Ingen ting har skjedd.

Når vil statsråden legge fram forslag til konkrete tiltak for å oppnå likelønn for arbeid av lik verdi?

Statsråd Grete Berget: Likelønn er en av Regjeringens prioriteringer for likestillingsarbeidet i 1990-åra. I St.meld.nr.70 (1991-1992) la Regjeringen særlig vekt på at det offentlige må bidra til likelønnsutvikling gjennom informasjon, kunnskapsutvikling, utviklingsarbeid og utprøving av metoder, i tillegg til regelverksutvikling på området. Samtidig har Regjeringen hele tiden understreket at hovedansvaret må ligge hos partene i arbeidslivet. Gjennom lønnsforhandlingene har partene hånd om de sentrale virkemidler som påvirker lønnsdannelsen.

Departementet arbeider for tiden både med endringer i likestillingsloven, metodeutvikling og kunnskapsutvikling som skal bidra til styrking av likelønnsarbeidet.

I tillegg til regelverksutvikling legger Regjeringen stor vekt på å utvikle praktiske metoder og kunnskap av betydning for likelønnsarbeidet. Jeg vil særlig nevne Arbeidsvurderingsutvalget som ble nedsatt i fjor. Utvalget fikk i oppgave å utarbeide en enkel metode for arbeidsvurdering til bruk for partene i lønnsfastsettelse og -forhandlinger og for Likestillingsombudet i sin saksbehandling. Arbeidsvurderingsmetoden skal særlig rettes inn mot likelønn, og vil bli et viktig redskap for å bekjempe kjønnsbaserte lønnsforskjeller på tvers av fag- og yrkesgrenser. Utvalget har fått frist til 1. oktober i år.

Kunnskapsutvikling er ytterligere en side av likelønnsarbeidet. Departementet har initiert forskningsprosjektet « Kjønnsforskjeller i yrkesløp », som har til hensikt å analysere forskjellene mellom kvinner og menn når det gjelder yrkeskarriere, lønnsutvikling og opprykk. Prosjektet omfatter både offentlig og privat sektor.

Endringene i likestillingsloven er del av en større revidering og oppdatering av loven. De første endringsforslagene ble lagt fram for og vedtatt i Stortinget i juni 1995. Av betydning i likelønnssammenheng var vedtakelsen av regelen om omvendt bevisbyrde i likelønnssaker. Departementet arbeider nå med andre forslag til endringer som skal styrke loven som redskap i likelønnssaker.

Detaljene i enkelte av disse forslagene er kompliserte og krever grundig arbeid før de legges fram. Er det noe som har lært meg tålmodighet, er det engasjementet og arbeidet for likestilling og bedring av kvinners kår. Denne tålmodigheten kreves enten det jobbes i likestillingssammenheng på lokalt, regionalt eller sentralt plan.

Bjørg Hope Galtung hadde her teke over presidentplassen.

Jorunn Hageler (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Gjennom en årrekke har det vært snakket, forsket og utredet om likelønn. Alle er enige om at vi vet mer enn nok om skjevhetene. Utålmodigheten er stor blant kvinner, ikke minst blant kvinnene i fagbevegelsen.

Nok en gang er det SV som etterlyser handling. Da Stortinget i fjor behandlet forslagene fra SV om likelønn, gikk vi med på å oversende dem til Regjeringa, fordi endring av likestillingsloven § 5 var like rundt hjørnet. Det hjørnet må være utrolig stort, for forslaget har ennå ikke blitt sendt ut på høring. Selv likestillingsombudet sier nå at hun er mektig utålmodig, og mener at vi ikke trenger å vente på et offentlig utvalg før Regjeringa sender lovparagrafen ut på høring. Bekymrer det statsråden - to dager før 8. mars - at både Finland, Sverige og Danmark lenge har hatt en likelønnslovgivning hvor det er tillatt å sammenlikne lønn på tvers av yrker, mens Regjeringa, som liker å skryte av at vi er kommet så langt når det gjelder likestilling her hjemme, ikke engang greier å få et forslag om lovendring ut på høring?

Statsråd Grete Berget: Jeg kan forsikre representanten Hageler om at jeg er utålmodig på kvinners vegne når det gjelder mange forhold, og at jeg skulle ønske vi kunne gå raskere fram på mange områder. Samtidig jobber vi her, som jeg sa i svaret mitt, på områder som er kompliserte, og som krever at vi går svært grundig til verks for å få dette på plass. Men vi har ikke sittet med hendene i fanget siden Dok.nr.8-forslaget fra SV ble oversendt. Vi jobber med det, og jeg håper at vi om ikke altfor lenge kan få sendt det ut på høring.

Jorunn Hageler (SV): Jeg takker for svaret og lurer på hva « om ikke altfor lenge » betyr.

I avisa Nationen sist lørdag uttalte statsråden følgende:

Og så ønsker jeg meg en skikkelig god likelønnsparagraf i Likestillingsloven. Ja, jeg våger meg på den der.

Jeg håper at statsråden nå snart vil skifte spor, og at hun vil gå fra det å ønske til det å handle. Politikk, det er å ville, sa Olof Palme. Når skal statsråden vise at hun er villig til å ta likelønnsproblemene på alvor både gjennom konkrete endringer i lovverket og gjennom et samarbeid med sine kolleger i Regjeringa, slik at kvinnelønna kan bli hevet?

I EU-kampen var et av statsrådens viktigste argumenter for medlemskap at Norge ville få drahjelp i liklønnsarbeidet. Det ser nesten ut som statsråden har fått rett. Den norske kvinneregjeringa klarer ikke dette alene. Er ikke statsråden opptatt av at Norge ikke oppfyller EØS-avtalen når det gjelder likelønn?

Statsråd Grete Berget: Det var hyggelig at representanten Hageler hadde lest det intervjuet. Det er faktisk et av mine politiske ønsker at vi skal få dette i havn.

Jeg synes det er feil å si at vi ikke handler når det gjelder likelønn. Vi har gjennom lønnsoppgjøret i fjor vist at vi prioriterte slik at vi klarte å komme et steg nærmere likelønn, og vi har også sett positive tegn når det gjelder privat sektor i forhold til lønnsutvikling i et likelønnsperspektiv.

Mange vil si at det går sent. Vi har lært oss å være tålmodige på dette området. Vi arbeider også med andre ting enn kroner og øre. Vi arbeider for å få et apparat på bena - og da tenker jeg på det offentlige utvalget som skal se på en metode for arbeidsvurdering, og som skal sørge for at vi har kriterier når det gjelder arbeid av lik verdi, og muligheten til å sammenlikne på tvers av faggrenser.