Terje Sandkjær (Sp):
Jeg vil gjerne få
stille følgende spørsmål til finansministeren:
Sirkusbiler er ilagt vektårsavgift på
linje med andre tyngre kjøretøyer, selv om deres kjørelengde bare er 5-10 %
av det lastebiler ellers kjører. Regelverket gir departementet anledning
til å vurdere avgiften i spesielle tilfeller.
Er statsråden enig i at det bør
foretas en kraftig reduksjon i vektårsavgiften på sirkusbiler?
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
I oktober
1993 ble kilometeravgiften erstattet med en vektårsavgift og en
autodieselavgift. Bakgrunnen var utviklingen internasjonalt i retning av
mer integrerte transportmarkeder samt administrative problemer knyttet til
avgiftssystemet. Dette gjorde det nødvendig å lage et system som ikke
forskjellsbehandlet ulike lands transportører, og som var mest mulig likt de
avgiftssystemer som benyttes i andre land.
Vektårsavgiften beregnes på grunnlag
av kjøretøyets tillatte totalvekt og antall aksler, og tar ikke hensyn til
kjøretøyets faktiske kjørelengde, slik kilometeravgiften i sin tid gjorde.
I dag er det autodieselavgiften som er nært knyttet til den faktiske bruk av
kjøretøyet.
Gjeldende regelverk har ikke fritak
for kjøretøy som benyttes lite eller til spesielle formål. Sirkusbiler er
således én av flere typer som er vektårsavgiftspliktige, men der
kjørelengden er liten i forhold til den alminnelige godstransporten.
Det er riktig at regelverket gir
departementet anledning til å vurdere avgiften i spesielle tilfeller, men
denne fullmakten kan kun anvendes når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet, og når
avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning. Denne
fullmakten kan ikke benyttes til å frita en gruppe kjøretøyer som benyttes
lite eller til spesielle formål. Innføring av et bruksavhengig element i
vektårsavgiftssystemet ville dessuten framstå som avgiftsteknisk tilnærmet
umulig å kontrollere.
På denne bakgrunn kan jeg ikke være
enig i at det bør foretas en kraftig reduksjon i vektårsavgiften på
sirkusbiler. Denne type biler må som andre biler omfattes av det generelle
avgiftssystemet som er vedtatt av Stortinget.
Terje Sandkjær (Sp):
Jeg takker for
svaret, som forundrer meg litt.
Mitt utgangspunkt er at sirkus er
kultur på høyt nivå. Norske sirkus er i verdensklasse. Disse
kulturinstitusjonene og gledessprederne driver uten noen form for
statsstøtte, hvilket er meget spesielt i vårt kongerike. Jeg syns da den
naturlige konsekvens er at de heller ikke må pålegges avgifter som er
ulogiske.
Som statsråden sa, har vektårsavgiften
avløst kilometeravgiften, altså en avgift som stod i forhold til
kjørelengden. Vektårsavgiften gjelder for tunge kjøretøyer og stiger med
kjøretøyets vekt ut fra det synet at jo tyngre kjøretøyer, jo større
veislitasje. Men da blir nettopp kjørelengden fortsatt nokså avgjørende for
vurderingen av vektårsavgiftsspørsmålet, og så vidt jeg vet, forutsettes det
at yrkesbiler normalt kjører kanskje 100.000 km i året. Sirkusbilene er
imidlertid spesialinnredet og brukes kun til å flytte eget utstyr fra sted
til sted. De står stille mesteparten av tiden og kjører kanskje mellom
5.000 og 10.000 km i året. Jeg vil derfor spørre statsråden om han ikke har
noen forståelse for at det da blir ulogisk og urettferdig at sirkusbiler
betaler samme årsavgift som vanlige yrkesbiler.
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Først bare
en faktisk saksopplysning når det gjelder det som i dag er fritatt for
avgift. Det er f.eks. anleggsmaskiner, motorredskaper, traktorer, busser og
kjøretøyer som er minst 30 år gamle. Slik avgiften er utformet i dag - slik
den er vedtatt av Stortinget - tas det ikke hensyn til om kjøretøyet
benyttes lite eller til spesielle formål. Det er nok mange, på linje med
den gruppen som spørreren her er opptatt av, som vil kunne påberope seg at
vektårsavgiften kan føles urimelig fordi de har liten årlig kjørelengde.
Det som er et viktig poeng fra min side i den sammenheng, er at dersom en
skulle åpne for dispensasjon for enkeltgrupper ut fra et hederlig formål,
ville det fort bli slik at det er mange som melder seg på i den runddansen,
og til slutt ville en sitte igjen med et avgiftssystem som ville bli umulig
å håndtere. Det var noe av begrunnelsen for å gå vekk fra kilometeravgiften
og over til autodieselavgift.
For øvrig har også jeg stor sans for
den kulturen som sirkus representerer, og jeg prøver å besøke sirkus så ofte
jeg kan, av mange grunner.
Odd Eriksen hadde her overtatt
presidentplassen.
Terje Sandkjær (Sp):
Jeg takker
statsråden også for dette svaret, men jeg følger ikke logikken. Jeg mener
det skal være en logisk konsekvens i det vi gjør. Det vi her snakker om, er
et problem som lett lar seg avgrense og løse. Antallet sirkusbiler i Norge
er antakelig under 100, og det er den enkleste sak av verden å slå fast at
dette er spesialbiler som kan skilles ut som egen avgiftsgruppe. Det betyr
svært lite for statskassen, men en del for dem det gjelder.
Jeg viser til § 8 i regelverket, hvor
det heter:
Departementet
kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller
situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften
i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
Jeg syns dette punktet er rimelig
klart, og vil spørre statsråden om han syns denne paragrafen kan gi et
logisk og greit grunnlag for å sette sirkusbiler i en egen klasse når det
gjelder denne avgiften. Hva er det som gjør at han er fullstendig
avvisende? Jeg vil gjerne at det skal åpnes for en mulighet med basis i § 8,
som etter min oppfatning er klar nok.
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Jeg har
etter hvert fått en viss erfaring for at dersom en åpner for ett unntak,
kommer det lett flere, selv om det logisk sett er mulig i utgangspunktet å
ramme inn et unntak fra en avgiftsregel. Min vurdering er at dersom en
ønsker at den type kjøretøyer skal ha et spesifikt avgiftsfritak, bør det
fremmes som forslag i forbindelse med Stortingets årlige behandling av
avgiftsproposisjonen på høsten. Det er vanskelig for meg å benytte den
dispensasjonsadgangen som ligger her, for den har et litt annet formål enn
det å frita bestemte grupper kjøretøyer.