Anita Apelthun Sæle (KrF):
Eg vil
stilla fylgjande spørsmål til justisministeren:
Pressa har avdekt at det tar lang tid
å handsama søknader frå einslege mindreårige asylsøkjarar.
Vil justisministeren gjera noko for at
desse borna raskt får eit svar og såleis slepp å leva i eit utrygt
tilvære?
Statsråd Grete Faremo:
Allerede i 1989
tok den daværende regjeringen Harlem Brundtland initiativ til å utarbeide en
handlingsplan for mottak av enslige mindreårige asylsøkere. Et av formålene
med denne planen var å sikre de enslige mindreårige et tilfredsstillende
omsorgstilbud den tiden de oppholder seg i mottak. Planen fastslo videre at
enslige mindreårige skal være en prioritert gruppe når det gjelder
bosetting, og framholdt betydningen av rask behandling av asylsøknadene.
Hovedvekten av de enslige mindreårige
som kommer til landet, er ungdommer i alderen 16-18 år. De senere år har ca
80 % fått oppholdstillatelse i Norge.
Statistikkgrunnlaget i saker
vedrørende enslige mindreårige asylsøkere har vært for dårlig. Etter nyttår
føres det manuelle protokoller i Utlendingsdirektoratet hvor
saksbehandlingstiden vil fremgå. Dette vil være viktig for
utlendingsmyndighetenes videre oppfølging av og styring med sakene. Medgått
tid varierer betydelig fra sak til sak. I dag sitter 62 enslige mindreårige
i mottak, 25 av disse har allerede fått oppholdstillatelse. 8 har fått
avslag i første instans, 12 i andre instans. 17 av de 62 har foreløpig ikke
fått vedtak. Disse 17 har i snitt sittet 6,5 måneder i mottak.
Asylsøknader fra enslige mindreårige
blir underlagt vanlig vurdering. I de tilfeller hvor det ikke foreligger et
beskyttelsesbehov, vil likevel ikke barna bli sendt hjem når de er uten
foreldre eller andre omsorgspersoner i hjemlandet. Mange mindreårige
asylsøkere har imidlertid foreldre eller andre omsorgspersoner. Disse
mindreårige vil som hovedregel bli forsøkt gjenforent med sin familie i
hjemlandet dersom dette kan skje under betryggende forhold. Dette er også i
tråd med anbefalingene fra FNs høykommisær for flyktninger om at et av
hovedprinsippene ved behandlingen av enslige mindreårige skal være familiens
enhet.
Norske myndigheter legger derfor ned
et betydelig arbeid i å oppspore foreldre og omsorgspersoner for enslige
mindreårige som kommer hit. Dette kan være et tidkrevende arbeid. Det er
imidlertid viktig både av hensyn til barna selv og deres foreldre at vi
vektlegger arbeidet med å finne foreldre eller annen omsorgsperson, selv om
dette bidrar til at saksbehandlingstiden kan bli lengre enn ønsket.
Jeg vil således ikke legge skjul på at
det har vært vanskelig å nå målene om rask behandling av asylsøknaden og
rask bosetting. I det pågående arbeidet med forbedrede rutiner for
saksbehandlingen vil denne gruppen ha prioritet. Vi er løpende opptatt av å
finne gode og hensiktsmessige løsninger, men hensynet til barnas beste
tilsier fortsatt stor vekt på å spore opp foreldre og omsorgspersoner i
hjemlandet.
Det er enighet om at opphold i mottak
i seg selv kan være en belastning for de mindreårige. Mange mindreårige må
dessverre også vente i mottak, selv om de allerede har fått en
oppholdstillatelse. På denne bakgrunn har Kommunaldepartementet utvidet
Utlendingsdirektoratets mandat til å bosette denne gruppa også før det
foreligger vedtak i saken. Dette vil kunne bidra til at barna får en nærere
og mer personlig omsorg i den tiden saken er under behandling.
Av hensyn til barnas beste ønsker jeg
dessuten vurdert mulige tiltak for å redusere usikkerheten for enslige
mindreårige i tilfeller der man ser at verifikasjonsarbeidet kan dra ekstra
ut. Likeledes ønsker jeg en nærmere gjennomgang av når det i saker
vedrørende denne gruppen skal anses å foreligge varige returhindringer, slik
at oppholdstillatelse uansett skal gis.
Anita Apelthun Sæle (KrF):
Eg vil
takka for svaret. Eg er glad for at justisministeren legg så mykje vekt på
barnet sitt beste.
VG skreiv for nokre dagar sidan på
leiarplass at det må vera noko gale med dei politiske vedtaka når einsame
born i naud får ei slik behandling som vi har fått avdekt. Eg må seia meg
einig i at ei ventetid på opp til tre år for 15-åringar må følast som ei
ævelengd for desse borna. Familielause asylbarn er ei særleg utsett og sår
gruppe.
Eg noterte meg at justisministeren vil
redusera uvissa for born i dei tilfelle der verifikasjonsarbeid tek lang
tid. Då lurar eg på om ho kan tenkja seg å setja ein frist for behandling
av opphaldsløyve for desse på t.d. seks månader, og la dei som har venta
lenger, få bli? Kan justisministeren garantera at dei ca 35 asylsøkjarbarna
som har venta meir enn eit halvt år, får eit positivt svar før sommaren -
eller kanskje før 17. mai?
Statsråd Grete Faremo:
Den rapporten
spørreren viser til, er selvsagt også Justisdepartementet interessert i å
studere nøye. Vi har etter hva jeg skjønner, allerede fått rapporten og er
i gang med det arbeidet. Selv om vi ikke har full oversikt over innholdet i
rapporten, og selv om statistikkgrunnlaget som jeg nevnte er svakt, kan jeg
allerede bekrefte at det er ikke utelukket at vi vil komme med et forslag om
å sette en slik lengste frist. Men det er nødvendig for oss å gjøre en
grundig gjennomgang av de ulike hensyn både for og mot, og hvor nettopp
hensynet til familiens enhet og det betydelige arbeidet som legges ned i
verifikasjon av opplysninger i en sak, også må vies oppmerksomhet.
Anita Apelthun Sæle (KrF):
No har eg
høve til å takka for eit positivt svar. Den lange ventetida følest som
psykisk terror, og det er fare for at dette reduserer desse unge menneska si
moglegheit til seinare å møta kvardagen oppreiste. Dei fleste einslege
borna har naturleg nok heller ikkje tillit til politi og offentlege
myndigheiter, og dei meiner det er tilfeldig kven som får bli i Noreg. Kva
kan justisministeren gjera for at det skal byggjast tillit mellom desse
borna og hjelpeapparatet, som desse, dersom dei får bli, vert så avhengige
av i åra framover? Kva vert gjort for at desse borna, med ein så tragisk
bakgrunn, får hjelp til å meistra dei psykiske trauma som dei dessverre må
leve med i mange år, men som det går an å meistra om dei får hjelp?
Statsråd Grete Faremo:
Regjeringen er
svært opptatt av barnas situasjon og hvordan man kan sørge for et så godt
omsorgstilbud som mulig i nettopp denne første fasen. Jeg for mitt
vedkommende tror den utvidede fullmakten som Utlendingsdirektoratet har fått
for å kunne bosette mindreårige enslige asylsøkere direkte i kommunene, er
et svært viktige virkemiddel. Med det vil man hindre at mindreårige blir
sittende i mottak, kanskje i for stor grad alene med seg selv og sine tanker
og problemer. I kommunene er det et nettverk som jeg også tror vil kunne
virke positivt for enslige mindreårige asylsøkere i den perioden de avventer
bl.a. beslutning i egen asylsak
.