Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille justisministeren følgende spørsmål:

Det er nå tre år siden gjeldsordningsloven ble vedtatt. Aftenposten kan opplyse at strømmen av gjeldsordningssøknader sprenger namsapparatet, og ifølge Justisdepartementet skal sakene fremmes innen fire uker. I dag går det normalt mellom seks og tolv måneder!

Hva vil statsråden gjøre for å få saksbehandlingstiden ned i overensstemmelse med departementets intensjoner?

Statsråd Grete Faremo: Gjennomgående er det ikke noe problem for namsrettene å nå sitt mål om én måneds behandlingstid fra saken mottas fra namsmannen til gjeldsforhandlinger åpnes, slik det er fastsatt i forbindelse med St.prp.nr.1 (1995-1996). Dette gjelder også Oslo.

Det er imidlertid store variasjoner i behandlingstiden for gjeldsordningssaker hos namsmennene. Enkelte steder, bl.a. i Oslo og Bergen, er behandlingstiden altfor lang. Det er flere årsaker til dette. Saksmengden på landsbasis var i 1995 betydelig større enn i 1993, da ordningen ble etablert. I 1995 ble det gitt ekstra ressurser til namsmennene bl.a. i Oslo og Trondheim for å nedarbeide restanser. I Oslo og enkelte andre steder økte imidlertid saksmengden ytterligere med omkring 50 % i første kvartal i år.

Justisdepartementet vurderer ulike tiltak for å redusere behandlingstiden for gjeldsordningssaker hos namsmannen. I denne sammenheng vurderer vi både rutiner, statistikkføring, omprioritering av ressurser og ressursøkning.

Departementet vil umiddelbart ha møter med namsmennene i de byene hvor problemene er særlig store, med sikte på å få til en bedring av situasjonen.

I samarbeid med Barne- og familiedepartementet vurderes også endringer i forskriftene.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Da Stortinget vedtok gjeldsordningen, regnet man med 10.000 søknader i året, og namsapparatet ble forsterket i forhold til det.

Nå er kapasiteten sprengt - med en tredjedel av den antatte søknadsmassen. Følgen er at søknadene hoper seg opp, og det står faktisk i betydelig motstrid til den virkelighetsoppfatning statsråden her gir uttrykk for.

Ved utgangen av fjoråret var 10 729 søknader registrert, hvorav 3 465 søkere hadde oppnådd gjeldsordning.

Avdelingsdirektør Kristin Bølgen Bronebakk sier til Aftenposten at det var for optimistisk å tro at fire ukers saksbehandlingstid skulle være nok. Hun sier videre at hun ikke tror det er mulig å komme under tre måneder i gjennomsnitt, og at det i en del saker vil ta mye lengre tid.

Stortinget har vedtatt loven, og så er det opp til departementet å få den til å fungere. Jeg vet ikke om statsråden deler min og manges oppfatning om at her har departementet gjort en usedvanlig dårlig jobb, med den konsekvens at bl.a. boliger er gått på tvangsauksjon, noe som kunne vært unngått hvis en hadde hatt raskere saksbehandling.

Statsråd Grete Faremo: Jeg tror de fleste, med den utviklingen vi opplevde utover mot slutten av 1980-tallet, så at det var nødvendig å vurdere å ta nye virkemidler i bruk. Etter Regjeringens oppfatning var gjeldsordningsloven et slikt nødvendig virkemiddel. Det er satt av betydelige ressurser for å kunne håndtere disse sakene på en god måte. Det er utrolig viktig, ikke minst for dem som kommer i en vanskelig situasjon.

Vi har hatt en stor økning i antall saker den senere tid når det gjelder både det totale sakstallet og utviklingen i saker etter at de er kommet fra namsmannen. Her må vi prøve å finne en løsning, og det er noe av bakgrunnen for de tiltak som nå iverksettes i departementet, selvsagt også i samarbeid med andre berørte departementer.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Ifølge Gjeldsofferaksjonen, GOA, som løpende registrerer åpnede gjeldsforhandlinger gjennom Norsk lysingsblad, har 99 av 385 namsmenn ennå ikke åpnet gjeldsforhandling, tre år etter at loven kom.

Det kan se ut som nåløyet for å få en gjeldsordning er meget trangt, spesielt på mindre steder. Lensmannen og namsmannen i Bømlo gir uttrykk for at her er det ingen som har valgt å gå gjennom « mølla ». Og han sier videre:

«Jeg	må nok si at terskelen er ganske høy for å ville ta en gjeldsordning. Jeg tror prosessen med å få gjeldsordning avholder folk fra å søke.»

Er det nå kommet tilbakemeldinger som får departementet også til å vurdere om terskelen eller muligheten for å få til en gjeldsordning er så høy at det avholder folk fra å søke?

Statsråd Grete Faremo: Jeg tror det er grunn til å merke seg de mange uttalelser som er kommet om at gjeldsordningsloven også har hatt positiv virkning når det gjelder å komme fram til frivillige løsninger, og at dette har hatt stor betydning for både dem som har kommet i en vanskelig situasjon, og for finansinstitusjoners medvirkning til å finne en løsning.

Nå er vi i en situasjon hvor saker hvor gjeldsforhandling er åpnet, er økt med 100 % bare i løpet av kort tid. Det er en situasjon vi må søke løsninger på sammen med andre berørte organer, og det vil altså bli holdt møter i løpet av kort tid.