Erling Folkvord (RV):
Eg skal få
stille følgjande spørsmål til sosialministeren:
For dem som rammes, er sparing gjennom
kutt i sjukelønnsordninga og lignende både dyrt og farlig. En ettåring blir
alvorlig sjuk. Leger og fysioterapeuter er enige om at kvaliteten på og
omfanget av trening første halve året vil være helt avgjørende for hvor
funksjonsfriskt barnet vil bli. Denne innsatsen krever at en eller begge
foreldra kan tilbringe mye tid sammen med barnet når det er utkvilt og
opplagt.
Hvilke rettigheter har foreldra i et
slikt tilfelle?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Det har
ikke skjedd noen innstramminger med hensyn til foreldres
sykepengerettigheter ved barns sykdom. Foreldrenes rettigheter på dette
området er tvert imot blitt styrket i løpet av de siste årene.
Folketrygdloven gir alternative
muligheter til å få utbetalt sykepenger ved barns sykdom, avhengig av hvor
sykt barnet er. Etter hovedregelen har hver av foreldrene krav på
sykepenger i inntil 10 dager pr. år hvis de har omsorgen for barnet sammen.
For familier med mer enn to barn er det foretatt en utvidelse av antallet
sykepengedager fra 10 til 15 dager for hver av foreldrene. Retten gjelder
til og med det året barnet fyller 12 år. Tidligere var aldersgrensen 10 år.
Hvis barnet har en kronisk sykdom eller funksjonshemming, er antallet
sykepengedager det dobbelte for hver av foreldrene, og reglene gjelder da
til barnet blir 16 år. Hensikten med reglene er å dekke yrkesaktive
foreldres behov for kortvarig fravær fra arbeidet inntil man får skaffet
annet tilfredsstillende tilsyn med sykt barn. Dette behovet er naturligvis
større for foreldre med kronisk syke og funksjonshemmede barn.
Foreldre som har omsorgen for barn med
livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til
sykepenger hvis de av hensyn til barnet må oppholde seg ved en
helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller i forbindelse med pleie av
barnet i hjemmet i terminalfasen eller i andre kritiske perioder. Antall
sykepengedager som foreldrene har rett til etter denne regelen, er tredoblet
de siste årene og utgjør i dag inntil 780 dager pr. barn.
De samme rettighetene gjelder hvis
foreldrene må delta på kurs eller annen opplæring ved godkjent
helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle et barn som lider av
langvarig sykdom eller funksjonshemming, som f.eks. et behandlingsopplegg
ved Beitostølen helsesportsenter.
Det er ikke gitt spesielle
sykepengerettigheter for tilfeller der det kun er snakk om opptrening av
barnet i hjemmet. Dersom foreldrenes fravær fra arbeidet bare er begrunnet
i behovet for opptrening, foreligger det ingen sykepengerettigheter. Hvis
barnet er svært alvorlig sykt og blir pleiet hjemme i kritiske perioder, vil
foreldrene derimot ha rett til sykepenger.
Bjørg Hope Galtung hadde her teke over
presidentplassen igjen.
Erling Folkvord (RV):
Eg takkar for
regelgjennomgangen. Den gjennomgangen skulle tyde på at det har skjedd noko
feil her, for det eksemplet som er bakgrunnen for at eg har reist
spørsmålet, handlar om eit barn på eit år som har vorte alvorleg sjuk etter
eit hjerneinfarkt. Heile familien sitt liv har vorte dramatisk forandra.
Barnet er lamma i venstre side. Rask reaksjon ved at foreldra kan vere til
stade, er avgjerande for barnet si framtid. Men foreldra fekk ikkje
automatisk innvilga sjukepermisjon eller velferdspermisjon. Eg må da
spørje: Er det praktiseringa av regelverket som har vorte så firkanta at
legar ikkje tør å sjukmelde foreldra og det blir ei tidkrevjande
saksbehandling som går ut over barnet? I dette tilfellet hadde mora vorte
sjukmeld fordi ho sjølv hadde vorte sjuk, og ikkje fordi ho har rett på det
for å kunne ta seg av barnet. Det er noko gale med praktiseringa her som eg
etterlyser eit svar på.
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Det er
selvfølgelig ikke mulig for meg å kunne ta stilling til hvordan
trygdelovgivningen fungerer i forhold til enkeltsaker, uten å ha full
innsikt i den.
Det er sagt fra representanten at det
som er bakgrunnen for spørsmålet som er reist, er en konkret sak der
foreldrene ikke automatisk fikk rett til sykepenger. Som jeg sa i mitt
første svar, har foreldre ved alvorlig sykdom hos barn rett til sykepenger.
Jeg kan naturligvis ikke utelukke - det har jeg ingen grunn til å gjøre - at
det noen ganger ved praktiseringen av reglene også gjøres feil, men jeg har
ikke god nok innsikt til å kunne ta stilling til om det har skjedd i denne
saken.
Erling Folkvord (RV):
Eg har full
forståing for at statsråden ikkje kan kommentere ei enkeltsak, og det bør ho
vel kanskje heller ikkje gjere, men det høyrest for meg ut som om det har
skjedd noko anna i denne saka enn det som statsråden meiner burde skje. Eg
oppfattar det slik at statsråden meiner at det samfunnsøkonomisk også vil
vere riktig å la ein eittåring få sjansen til å bli så bra som mogleg, sjølv
om det kostar sjukepermisjon eller velferdspermisjon for foreldra omgåande
og så lenge det er nødvendig av omsyn til barnet. Eg oppfattar at det er
statsråden sitt standpunkt, og eg går ut frå, ut frå det positive som ligg i
statsråden sine svar, at det også er ei moglegheit for å få statsråden til
etter denne drøftinga i Stortinget å sjå på denne konkrete saka og på om
regelverket har vorte praktisert riktig, og om nødvendig gi informasjon ut
til legar osv. for å hindre at feil gjentar seg.
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Jeg har
naturligvis ingenting imot å se nærmere på om en enkeltsak er håndtert i
henhold til det regelverket som gjelder. Jeg vil bare peke på at jeg gav
klart uttrykk for i mitt første svar at foreldre som har omsorgen for barn
med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom, har rett til sykepenger
hvis de av hensyn til barnet må oppholde seg ved institusjon, eller i en
behandlingsfase, som jeg også viste til eksempler på. Det gjelder også
pleie av barn i hjemmet i kritiske perioder. Slik er dagens bestemmelser.