Stortinget - Møte onsdag den 8. mai 1996

Dato: 08.05.1996

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 26

Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille følgjande spørsmål til sosialministeren:

For dem som rammes, er sparing gjennom kutt i sjukelønnsordninga og lignende både dyrt og farlig. En ettåring blir alvorlig sjuk. Leger og fysioterapeuter er enige om at kvaliteten på og omfanget av trening første halve året vil være helt avgjørende for hvor funksjonsfriskt barnet vil bli. Denne innsatsen krever at en eller begge foreldra kan tilbringe mye tid sammen med barnet når det er utkvilt og opplagt.

Hvilke rettigheter har foreldra i et slikt tilfelle?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det har ikke skjedd noen innstramminger med hensyn til foreldres sykepengerettigheter ved barns sykdom. Foreldrenes rettigheter på dette området er tvert imot blitt styrket i løpet av de siste årene.

Folketrygdloven gir alternative muligheter til å få utbetalt sykepenger ved barns sykdom, avhengig av hvor sykt barnet er. Etter hovedregelen har hver av foreldrene krav på sykepenger i inntil 10 dager pr. år hvis de har omsorgen for barnet sammen. For familier med mer enn to barn er det foretatt en utvidelse av antallet sykepengedager fra 10 til 15 dager for hver av foreldrene. Retten gjelder til og med det året barnet fyller 12 år. Tidligere var aldersgrensen 10 år. Hvis barnet har en kronisk sykdom eller funksjonshemming, er antallet sykepengedager det dobbelte for hver av foreldrene, og reglene gjelder da til barnet blir 16 år. Hensikten med reglene er å dekke yrkesaktive foreldres behov for kortvarig fravær fra arbeidet inntil man får skaffet annet tilfredsstillende tilsyn med sykt barn. Dette behovet er naturligvis større for foreldre med kronisk syke og funksjonshemmede barn.

Foreldre som har omsorgen for barn med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, har rett til sykepenger hvis de av hensyn til barnet må oppholde seg ved en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller i forbindelse med pleie av barnet i hjemmet i terminalfasen eller i andre kritiske perioder. Antall sykepengedager som foreldrene har rett til etter denne regelen, er tredoblet de siste årene og utgjør i dag inntil 780 dager pr. barn.

De samme rettighetene gjelder hvis foreldrene må delta på kurs eller annen opplæring ved godkjent helseinstitusjon for å kunne ta seg av og behandle et barn som lider av langvarig sykdom eller funksjonshemming, som f.eks. et behandlingsopplegg ved Beitostølen helsesportsenter.

Det er ikke gitt spesielle sykepengerettigheter for tilfeller der det kun er snakk om opptrening av barnet i hjemmet. Dersom foreldrenes fravær fra arbeidet bare er begrunnet i behovet for opptrening, foreligger det ingen sykepengerettigheter. Hvis barnet er svært alvorlig sykt og blir pleiet hjemme i kritiske perioder, vil foreldrene derimot ha rett til sykepenger.

Bjørg Hope Galtung hadde her teke over presidentplassen igjen.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for regelgjennomgangen. Den gjennomgangen skulle tyde på at det har skjedd noko feil her, for det eksemplet som er bakgrunnen for at eg har reist spørsmålet, handlar om eit barn på eit år som har vorte alvorleg sjuk etter eit hjerneinfarkt. Heile familien sitt liv har vorte dramatisk forandra. Barnet er lamma i venstre side. Rask reaksjon ved at foreldra kan vere til stade, er avgjerande for barnet si framtid. Men foreldra fekk ikkje automatisk innvilga sjukepermisjon eller velferdspermisjon. Eg må da spørje: Er det praktiseringa av regelverket som har vorte så firkanta at legar ikkje tør å sjukmelde foreldra og det blir ei tidkrevjande saksbehandling som går ut over barnet? I dette tilfellet hadde mora vorte sjukmeld fordi ho sjølv hadde vorte sjuk, og ikkje fordi ho har rett på det for å kunne ta seg av barnet. Det er noko gale med praktiseringa her som eg etterlyser eit svar på.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Det er selvfølgelig ikke mulig for meg å kunne ta stilling til hvordan trygdelovgivningen fungerer i forhold til enkeltsaker, uten å ha full innsikt i den.

Det er sagt fra representanten at det som er bakgrunnen for spørsmålet som er reist, er en konkret sak der foreldrene ikke automatisk fikk rett til sykepenger. Som jeg sa i mitt første svar, har foreldre ved alvorlig sykdom hos barn rett til sykepenger. Jeg kan naturligvis ikke utelukke - det har jeg ingen grunn til å gjøre - at det noen ganger ved praktiseringen av reglene også gjøres feil, men jeg har ikke god nok innsikt til å kunne ta stilling til om det har skjedd i denne saken.

Erling Folkvord (RV): Eg har full forståing for at statsråden ikkje kan kommentere ei enkeltsak, og det bør ho vel kanskje heller ikkje gjere, men det høyrest for meg ut som om det har skjedd noko anna i denne saka enn det som statsråden meiner burde skje. Eg oppfattar det slik at statsråden meiner at det samfunnsøkonomisk også vil vere riktig å la ein eittåring få sjansen til å bli så bra som mogleg, sjølv om det kostar sjukepermisjon eller velferdspermisjon for foreldra omgåande og så lenge det er nødvendig av omsyn til barnet. Eg oppfattar at det er statsråden sitt standpunkt, og eg går ut frå, ut frå det positive som ligg i statsråden sine svar, at det også er ei moglegheit for å få statsråden til etter denne drøftinga i Stortinget å sjå på denne konkrete saka og på om regelverket har vorte praktisert riktig, og om nødvendig gi informasjon ut til legar osv. for å hindre at feil gjentar seg.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg har naturligvis ingenting imot å se nærmere på om en enkeltsak er håndtert i henhold til det regelverket som gjelder. Jeg vil bare peke på at jeg gav klart uttrykk for i mitt første svar at foreldre som har omsorgen for barn med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom, har rett til sykepenger hvis de av hensyn til barnet må oppholde seg ved institusjon, eller i en behandlingsfase, som jeg også viste til eksempler på. Det gjelder også pleie av barn i hjemmet i kritiske perioder. Slik er dagens bestemmelser.