Erling Folkvord (RV):
Eg skal få
stille eit spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
Folketrygdlova gir ein arbeidslaus
rett til å behalde dagpengane om ho nektar å ta tilvist arbeid som ikkje er
lønna « etter tariff eller sedvane på stedet ». Lova støttar kravet om at
tariffløn skal betraktast som eit minstekrav til ordna arbeidsvilkår.
Er det da rimeleg at arbeidskontoret
utestenger ein arbeidslaus frå dagpengar i åtte veker med grunngivinga at
vedkomande slutta i den tidlegare jobben sin fordi arbeidsgivaren nekta å
betale løn i samsvar med tariff?
Statsråd Kjell Opseth:
Det er rett at
folketrygdlova har ei føresegn om at ein arbeidslaus arbeidssøkjar som ikkje
tek imot eit tilbod om nytt arbeid, ikkje mistar retten til dagpengar dersom
det nye arbeidet ikkje er løna etter tariff eller sedvane.
Når det gjeld arbeidssøkjarar som
sjølve har sagt opp det arbeidet dei hadde, er det avgjerande etter lova for
om dei mistar retten til dagpengar, om dei hadde rimeleg grunn til å seie
opp jobben. Dette er såleis eit spørsmål som må vurderast etter tilhøva i
den einskilde saka. Eg kjenner ikkje det konkrete tilfellet og kan såleis
ikkje gå nærare inn på det
Odd Eriksen hadde her overtatt
presidentplassen.
Erling Folkvord (RV):
Eg takkar for
svaret og forstår at statsråden ikkje kan gå rett inn i ei enkelt sak. Men
det er prinsippstandpunktet eg etterlyser.
Klassekampen skreiv den 16. januar
1997 at Arbeidskontoret Gamle Christiania har vedtatt åtte vekers
utestenging for ein servitør som sa opp fordi bedriftseigaren nekta å betale
tariffløn. I denne saka har arbeidskontoret støtta ein arbeidsgjevar som
driv med fagforeiningsknusing. Og det er med på å rive ned ordna løns- og
arbeidsvilkår som fagrørsla kjempar for å forsvare. RV meiner at
arbeidskontoret ikkje bør velje side for ein arbeidsgjevar som ter seg slik.
Arbeidskontoret bør, i samsvar med nemnde reglar i folketrygdlova, forsvare
retten til tarifflønn, og at det er rimeleg.
Eg vil spørje: Kva vil statsråden
gjere for å sikre at arbeidskontora ikkje bruker utestenging frå dagpengar
som eit straffetiltak mot arbeidstakarar som protesterer mot uordna
arbeidsforhold, og som blir arbeidslause fordi dei nektar å jobbe under
tariff?
Statsråd Kjell Opseth:
Eg har allereie
i hovudsvaret mitt gjort greie for kva som er hovudregelen. Dersom dette i
denne spesielle saka er den heile og fulle grunngjevinga, er det klart at
arbeidskontoret ikkje har hatt høve til ikkje å gje vedkomande
arbeidsløysetrygd. Men, som sagt, det er uråd for meg å vite om det her er
andre element inne i saka som eg ikkje kjenner, og difor kan eg ikkje
kommentere det nærare.