Inga Kvalbukt (Sp):
Dette spørsmålet
stilte jeg opprinnelig til miljøvernministeren, men jeg fikk beskjed fra
Samferdselsdepartementet om at det var deres sak, og jeg godtok det. Så
fikk jeg beskjed om at kommunalministeren dessverre ikke kunne komme - det
var egentlig hans sak - og jeg fikk spørsmål om jeg var fornøyd med at
miljøvernministeren svarte. Jeg vil si at jeg er svært fornøyd med at jeg
får spørre miljøvernministeren om dette:
Det fraktes så store mengder drivstoff
i tankbiler etter til dels dårlige veger i Nordland at det må anses som en
sikkerhetsrisiko og et miljøproblem.
Ser statsråden noen tiltak som kan
bedre denne situasjonen?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Ja, jeg
skal altså gi uttrykk for hva kommunal- og arbeidsministeren « ser » i denne
saken.
Landtransport av drivstoff og annet
farlig gods er regulert av detaljerte forskrifter. Disse forskriftene er
basert på internasjonale regler, som nylig er oppdatert. Forskriftene skal
forebygge uhell ved at en stiller strenge krav til emballasje, merking,
tanker, kjøretøy og fører.
Det er en kjent sak at det her i
landet mange steder er smale og til dels dårlige veier, så også i Nordland.
Statistikken for uhell med farlig gods viser at utforkjøring er den
vanligste årsak til slike uhell. At det skjer noen flere uhell i dette
fylket enn i snitt for de andre fylkene, kan i visse tilfeller ha sin årsak
i veistandarden. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at det skjer
få alvorlige ulykker for mennesker og materielle verdier. Ved de fleste
uhellene skjer det heller ingen lekkasje. Noen av uhellene har forårsaket
lekkasje av drivstoff. Mengden av drivstoff som har lekket ut, kan da i det
enkelte tilfelle på det meste bli 15-20 tonn. For Norge er det i snitt en
lekkasjemengde totalt på om lag 40 tonn hvert år. Slike lekkasjer er derfor
mest et avgrenset og lokalt problem for en relativt kort tid. I denne
sammenhengen vil jeg også nevne at det er bygd opp en regional
kjemikalievernberedskap rundt de kommunale brannvesen.
Når dette er sagt, skal en selvsagt
arbeide for at uhellene skal bli færre. Forebyggende tiltak vil ha en
positiv virkning på tryggere transport og mindre lekkasjer av drivstoff og
annet farlig gods både i Nordland og ellers i landet.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret, som for så vidt var greit all den tid det vises til
sikkerhet og sikkerhetsforskrifter. Men dette er jo også et stort
miljøproblem. Det berører også beredskap.
Jeg vil spørre statsråden: Hvor finnes
den myndighet som enten ved lov eller ved økonomisk stimulans greier å få
praksis på dette området i samsvar med samfunnets miljøinteresser? Før en
ulykke skjer - før en alvorlig ulykke skjer - bør det komme en omlegging.
Det er enorm forurensning fra de tunge bilene. Det er slitasje på vegene.
Ved at vi ikke får ha bensinlager lokalt, får vi mangelfull beredskap. Vi
har eksplosjonsfare ved denne transporten etter vegene. Det er brannfare,
og ikke minst er det også en forurensningsfare hvis det skulle skje et uhell
og drivstoff rant ut i elv og sjø.
Båtene går langs kysten. Det finnes
tankanlegg. Strenge krav til disse tankanleggene har ført lagrene ut på
vegen. Jeg vil stille miljøvernministeren det spørsmålet om han vil gripe
denne hansken og få til en forandring.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg må
vise dette spørsmålet til den ansvarlige statsråden, som er kommunal- og
arbeidsministeren.
Jeg sa i mitt første innlegg her at
dette neppe kan sies å være et stort problem, hvis vi ser på hva som faktisk
har skjedd. Men jeg er selvsagt også helt enig i det som representanten
Kvalbukt sier, og som jeg også sa i mitt innlegg, at vi må bli best mulig på
den forebyggende siden. Mye av det arbeidet er knyttet opp til det lokale
brannvesen, som også er underlagt Kommunal- og arbeidsdepartementet.
Hvorvidt man skal legge opp til en
politikk der man på en måte får skjøvet mer av denne transporten over på
kjøl - altså på båt - er det ikke mulig for meg å ta standpunkt til her og
nå. Det er i tilfelle et spørsmål som må vurderes av de direkte ansvarlige
myndighetene.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Han viser til at det ikke har skjedd
noen store ulykker ennå. Heldigvis har det ikke det. Det er et ord som
sier at lykken er bedre enn forstanden, men det kan vi ikke basere oss på i
det lange løp. Og dette er et godt eksempel på hvorledes store
samfunnsmessige interesser og miljøinteresser blir skadelidende når det kun
er økonomiske overveiinger som skal styre.
Landets rike oljeselskap har ikke
lenger råd til å opprettholde tankanlegg rundt om i distriktene. Derfor har
de flyttet lagrene av eksplosjonsfarlig drivstoff ut på vegene. Bare mellom
Bodø- og Rana-distriktet flytter tankbilene rundt 100.000 liter bensin hver
dag. Og det er nettopp kostnadene ved å opprettholde tankanleggene som nå
har ført bensinen ut på denne reisen. Tidligere hadde vi tankanlegg både i
Rana-distriktet, Brønnøy-distriktet og rundt omkring på tettstedene i
landet. Det er bl.a. statens strenge krav til tankanleggenes tekniske stand
som har ført til at de har gjort en rent økonomisk vurdering.
Og jeg vil stille miljøvernministeren
spørsmålet om han ser miljøaspektet her ved å legge til rette for lokal
lagring av drivstoff?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg
forstår at det er det siste som er det egentlige spørsmålet. Da synes jeg
det kunne vært stilt som spørsmål, om statsråden mener at man bør få
bensintransporten over på båter og benytte seg av det. Da kunne vi svart på
det, men man spør om sikkerhetsrisikoen på veiene, og det er det jeg har
svart på. Og da har jeg svart at vi har ikke så forferdelig store uhell.
Så sier representanten Kvalbukt at
lykken er bedre enn forstanden. Nei, kanskje det er omvendt? Kanskje det er
forstanden som er i orden, og som har ført til at dette er et relativt lite
problem? Hvis jeg som miljøvernminister skal si ett ord om hvor de store
miljøproblemene når det gjelder transport av gods og også olje er, er jo det
nettopp på kjøl. Det er langs kysten og med båter vi har hatt problemer og
ikke med denne veitransporten. Jeg mener vi skal gjøre det vi kan for å bli
enda bedre, men akkurat denne saken representerer sånn sett ikke noe stort
problem.
Presidenten: Vi går så over til
spørsmål 5.
Spørsmålet vil bli svara på av
miljøvernministeren på vegner av kommunal- og arbeidsministeren.