Stortinget - Møte onsdag den 14. mai 1997

Dato: 14.05.1997

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 3

Inga Kvalbukt (Sp): Dette spørsmålet stilte jeg opprinnelig til miljøvernministeren, men jeg fikk beskjed fra Samferdselsdepartementet om at det var deres sak, og jeg godtok det. Så fikk jeg beskjed om at kommunalministeren dessverre ikke kunne komme - det var egentlig hans sak - og jeg fikk spørsmål om jeg var fornøyd med at miljøvernministeren svarte. Jeg vil si at jeg er svært fornøyd med at jeg får spørre miljøvernministeren om dette:

Det fraktes så store mengder drivstoff i tankbiler etter til dels dårlige veger i Nordland at det må anses som en sikkerhetsrisiko og et miljøproblem.

Ser statsråden noen tiltak som kan bedre denne situasjonen?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Ja, jeg skal altså gi uttrykk for hva kommunal- og arbeidsministeren « ser » i denne saken.

Landtransport av drivstoff og annet farlig gods er regulert av detaljerte forskrifter. Disse forskriftene er basert på internasjonale regler, som nylig er oppdatert. Forskriftene skal forebygge uhell ved at en stiller strenge krav til emballasje, merking, tanker, kjøretøy og fører.

Det er en kjent sak at det her i landet mange steder er smale og til dels dårlige veier, så også i Nordland. Statistikken for uhell med farlig gods viser at utforkjøring er den vanligste årsak til slike uhell. At det skjer noen flere uhell i dette fylket enn i snitt for de andre fylkene, kan i visse tilfeller ha sin årsak i veistandarden. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at det skjer få alvorlige ulykker for mennesker og materielle verdier. Ved de fleste uhellene skjer det heller ingen lekkasje. Noen av uhellene har forårsaket lekkasje av drivstoff. Mengden av drivstoff som har lekket ut, kan da i det enkelte tilfelle på det meste bli 15-20 tonn. For Norge er det i snitt en lekkasjemengde totalt på om lag 40 tonn hvert år. Slike lekkasjer er derfor mest et avgrenset og lokalt problem for en relativt kort tid. I denne sammenhengen vil jeg også nevne at det er bygd opp en regional kjemikalievernberedskap rundt de kommunale brannvesen.

Når dette er sagt, skal en selvsagt arbeide for at uhellene skal bli færre. Forebyggende tiltak vil ha en positiv virkning på tryggere transport og mindre lekkasjer av drivstoff og annet farlig gods både i Nordland og ellers i landet.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som for så vidt var greit all den tid det vises til sikkerhet og sikkerhetsforskrifter. Men dette er jo også et stort miljøproblem. Det berører også beredskap.

Jeg vil spørre statsråden: Hvor finnes den myndighet som enten ved lov eller ved økonomisk stimulans greier å få praksis på dette området i samsvar med samfunnets miljøinteresser? Før en ulykke skjer - før en alvorlig ulykke skjer - bør det komme en omlegging. Det er enorm forurensning fra de tunge bilene. Det er slitasje på vegene. Ved at vi ikke får ha bensinlager lokalt, får vi mangelfull beredskap. Vi har eksplosjonsfare ved denne transporten etter vegene. Det er brannfare, og ikke minst er det også en forurensningsfare hvis det skulle skje et uhell og drivstoff rant ut i elv og sjø.

Båtene går langs kysten. Det finnes tankanlegg. Strenge krav til disse tankanleggene har ført lagrene ut på vegen. Jeg vil stille miljøvernministeren det spørsmålet om han vil gripe denne hansken og få til en forandring.

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg må vise dette spørsmålet til den ansvarlige statsråden, som er kommunal- og arbeidsministeren.

Jeg sa i mitt første innlegg her at dette neppe kan sies å være et stort problem, hvis vi ser på hva som faktisk har skjedd. Men jeg er selvsagt også helt enig i det som representanten Kvalbukt sier, og som jeg også sa i mitt innlegg, at vi må bli best mulig på den forebyggende siden. Mye av det arbeidet er knyttet opp til det lokale brannvesen, som også er underlagt Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Hvorvidt man skal legge opp til en politikk der man på en måte får skjøvet mer av denne transporten over på kjøl - altså på båt - er det ikke mulig for meg å ta standpunkt til her og nå. Det er i tilfelle et spørsmål som må vurderes av de direkte ansvarlige myndighetene.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Han viser til at det ikke har skjedd noen store ulykker ennå. Heldigvis har det ikke det. Det er et ord som sier at lykken er bedre enn forstanden, men det kan vi ikke basere oss på i det lange løp. Og dette er et godt eksempel på hvorledes store samfunnsmessige interesser og miljøinteresser blir skadelidende når det kun er økonomiske overveiinger som skal styre.

Landets rike oljeselskap har ikke lenger råd til å opprettholde tankanlegg rundt om i distriktene. Derfor har de flyttet lagrene av eksplosjonsfarlig drivstoff ut på vegene. Bare mellom Bodø- og Rana-distriktet flytter tankbilene rundt 100.000 liter bensin hver dag. Og det er nettopp kostnadene ved å opprettholde tankanleggene som nå har ført bensinen ut på denne reisen. Tidligere hadde vi tankanlegg både i Rana-distriktet, Brønnøy-distriktet og rundt omkring på tettstedene i landet. Det er bl.a. statens strenge krav til tankanleggenes tekniske stand som har ført til at de har gjort en rent økonomisk vurdering.

Og jeg vil stille miljøvernministeren spørsmålet om han ser miljøaspektet her ved å legge til rette for lokal lagring av drivstoff?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg forstår at det er det siste som er det egentlige spørsmålet. Da synes jeg det kunne vært stilt som spørsmål, om statsråden mener at man bør få bensintransporten over på båter og benytte seg av det. Da kunne vi svart på det, men man spør om sikkerhetsrisikoen på veiene, og det er det jeg har svart på. Og da har jeg svart at vi har ikke så forferdelig store uhell.

Så sier representanten Kvalbukt at lykken er bedre enn forstanden. Nei, kanskje det er omvendt? Kanskje det er forstanden som er i orden, og som har ført til at dette er et relativt lite problem? Hvis jeg som miljøvernminister skal si ett ord om hvor de store miljøproblemene når det gjelder transport av gods og også olje er, er jo det nettopp på kjøl. Det er langs kysten og med båter vi har hatt problemer og ikke med denne veitransporten. Jeg mener vi skal gjøre det vi kan for å bli enda bedre, men akkurat denne saken representerer sånn sett ikke noe stort problem.

Presidenten: Vi går så over til spørsmål 5.

Spørsmålet vil bli svara på av miljøvernministeren på vegner av kommunal- og arbeidsministeren.