Erik Solheim (SV):
Jeg skal få stille
følgende spørsmål til statsministeren:
Det har vakt internasjonal oppsikt at
Norges statsminister har undertegnet på et opprop til fordel for å flytte
vår ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem.
Vil statsministeren gjøre det helt
klart at ambassaden forblir i Tel Aviv, og at en slik flytting bare er
aktuell dersom Jerusalem eller deler av byen blir Israels hovedstad som del
i en fredsløsning som er anerkjent av FN og av palestinerne?
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Regjeringen er sterkt opptatt av å støtte fredsprosessen mellom det
israelske og det palestinske folk. Det norske engasjementet i
fredsprosessen i Midtøsten har vært og skal fortsatt være aktivt og samtidig
balansert.
Oslo-avtalene, og alle andre avtaler
som hittil er inngått mellom partene, er fundamentet for det norske
engasjementet i fredsprosessen. Inngåtte avtaler må respekteres og
iverksettes av begge parter. I henhold til Prinsipperklæringen av 13.
september 1993 skal Jerusalems framtid stå på dagsordenen for
sluttstatusforhandlinger mellom Israel og PLO. Vi venter fortsatt på at
partene innleder disse forhandlingene.
Det er riktig at jeg har gitt uttrykk
for det syn - og har det syn - at jeg håper på en løsning med internasjonal
anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad, og derav flytting av
ambassaden dit. Jeg har både i forbindelse med det opprop Solheim refererte
til, og i forbindelse med et Dok.nr.8-forslag her i Stortinget i vår,
presisert at dette bør skje som et resultat av forhandlingene, ikke som et
ensidig norsk tiltak som kan forstyrre fredsprosessen.
Etter at partene i fremtiden
forhåpentligvis er blitt enige om Jerusalems status, vil den geografiske
lokalisering av Norges representasjon overfor begge parter bli avgjort.
Erik Solheim (SV):
Jeg er glad for
svaret, som jeg tolker som en krystallklar erklæring fra den nåværende
regjering om at intet vil bli gjort med vår ambassade før det foreligger en
fredsavtale i Midtøsten som palestinerne gjennom PLO har anerkjent. Det er
positivt, og det er en nødvendig klargjøring, for det er ikke tvil om at det
har møtt betydelig uro blant palestinerne i Midtøsten at vår statsminister
har undertegnet på et opprop som kommer fra ekstremistiske, Israel-vennlige
krefter i Norge. Det er ikke et balansert opprop, men et opprop med
utspring i avisen Dagen i Bergen, som representerer de kreftene i Norge som
ser alt i Midtøsten fra Israels synsvinkel.
Jeg er enig med statsministeren i at
man skal ha en balansert holdning til Midtøsten, men balanse i
Midtøsten-spørsmålet må ha ett fundament, nemlig at vi snakker om en
okkupasjon, FN snakker om en okkupasjon, verdenssamfunnet snakker om en
okkupasjon. Det er det samme forhold som i Vietnam eller i Afghanistan
eller mange andre steder på kloden: Et land har okkupert et annet lands
territorium.
Jeg ber statsministeren kommentere om
det vil ligge til grunn for Norges holdning i Midtøsten.
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Jeg er enig i at vi skal ha en balansert oppfatning av situasjonen i
Midtøsten, men jeg synes nok ikke representanten Solheims utvalg av
synspunkter var balansert. Det hører jo også med i bildet at jødefolket og
Israel har hatt en lidelsesfull historie, har hatt problemer med å få fred
med de arabiske naboland, som i denne sammenheng kanskje er vel så
interessant og viktig som det palestinske folket. Det hører derfor med,
hvis man skal arbeide for en balansert løsning, at en også får en ordning
som sikrer Israel innenfor anerkjente og trygge grenser.
Jerusalem-spørsmålet er det siste og
kanskje det vanskeligste spørsmålet i fredsprosessen. En formulering i det
Dok.nr.8-forslaget fra i vår som jeg refererte til, gir uttrykk for mitt
syn, og det er en meget gjennomarbeidet og gjennomtenkt formulering, nemlig
at det ble bedt om at en arbeider « for en utvikling i fredsprosessen og i FN
som internasjonalt anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad », og slik
legger grunnlaget for flytting av ambassaden dit. Det er et gjennomtenkt og
balansert syn som jeg fortsatt står for.
Erik Solheim (SV):
Jeg har ved
gjentatte høve gitt uttrykk for en positiv grunnholdning til den nye
regjeringen på mange områder, senest i trontaledebatten. Men på dette
området er jeg urolig, og på dette området er jeg redd for at noe av det
mest positive som Gro Harlem Brundtlands og Thorbjørn Jaglands regjeringer
fikk til, nemlig betydelig norsk innsats i Midtøsten, kan gå tapt. Og når
jeg sier « ekstremistiske krefter » i forbindelse med det forslaget som er lagt
fram her i Stortinget av en av statsministerens partifeller, er det fordi
det f.eks står at
Israel
fikk kontrollen over Jerusalem etter at Israel i 1967 slo tilbake det jordanske
angrepet mot Israel
Det er jo en historieforståelse som
ikke deles av noen ikke-israelske historikere i denne verden, så vidt jeg
kjenner til.
Jeg vil igjen komme tilbake til det
avgjørende spørsmålet om okkupasjon. FN bruker begrepet okkupasjon, all
internasjonal forhandling rundt dette tar utgangspunkt i at palestinsk land
er okkupert av Israel. Jeg ber om å få bekreftet at også den nåværende
regjering legger til grunn at deler av Jerusalem og Vestbredden er okkupert
palestinsk land.
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Jeg tror representanten Solheim har forståelse for at jeg her og nå ikke kan
gå god for uttalelser som er gitt av andre som måtte ha undertegnet på et
opprop. Jeg står for det jeg selv har uttalt. Jeg reserverer meg mot å
bruke uttrykket « ekstremistiske krefter » generelt om dem som har undertegnet
dette nevnte oppropet. Enkeltuttalelser som måtte ha falt, hefter selvsagt
ikke jeg for.
Når det gjelder uroen for at Norge
ikke lenger skal spille en betydelig og aktiv rolle i Midtøsten-prosessen,
tror jeg at jeg kan berolige representanten Solheim. Det vil denne
regjering gjøre, og jeg tror vi har gode utgangspunkter for det. Jeg kan
også for øvrig nevne at den nye utenriksminister i sin tid var
statssekretærkollega i Utenriksdepartementet med den nåværende israelske
statsminister Benjamin Netanyahu. Det var de to som fremforhandlet avtalen
om hjemtaking av tungtvann fra Israel til Norge. Kontaktene er gode og vil
bli brukt.
Jeg vil også til slutt opplyse at
Kongressen i USA har gjort et vedtak når det gjelder flytting av ambassaden,
men vil, på sammen måten som Norge, ikke effektuerer det før eventuelt på
grunnlag av fredsprosessen.