Stortinget - Møte onsdag den 29. oktober 1997

Dato: 29.10.1997

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 22

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

Et nytt, tidsmessig skyte- og øvingsfelt på Østlandet er av helt avgjørende betydning for forsvaret av landet vårt. Regjeringens holdning til saken er derfor av den største interesse, ikke minst fordi et av regjeringspartiene har programfestet nei til prosjektet.

Står Regjeringen fast på behovet for nytt skyte- og øvingsfelt, og når vil Regjeringen i så fall fremme saken for Stortinget?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Allerede i gjeldende langtidsmelding for Forsvaret, St.meld.nr.16 (1992-1993), Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98, er det gitt uttrykk for at det er behov for et regionfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet, og at mulighetene for å etablere et slikt felt i Hedmark vil bli utredet.

Dette behovet har sin bakgrunn i at det lenge fra fagmilitært hold har vært fremholdt at de fleste eksisterende skyte- og øvingsfelt ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet og størrelse til å gi våre avdelinger anledning til manøvrering sammen ved skarpskytingsøvelser. Øvingsfeltene har således ikke holdt tritt med moderne våpenutvikling og manøverkonsept. Opprettelse av nye større skytefelt og utvidelse av eksisterende felt viser seg å være problematisk i forhold til øvrige interesser.

For å se nærmere på disse problemene ble det derfor allerede i 1969 nedsatt et bredt sammensatt regjeringsoppnevnt utvalg som fikk i mandat å vurdere Forsvarets samlede behov for faste områder til øvelser og skarpskyting. Utvalgets første utredning ble forelagt Stortinget i form av en stortingsmelding. Ved behandling av St.meld.nr.52 (1974-1975), Om skyte- og øvingsfelter for Forsvaret, fant Stortinget i prinsippet å kunne akseptere Forsvarets behov for nye skyte- og øvingsfelt, men forbeholdt seg retten til å godkjenne lokalisering av det enkelte felt.

Etter forslag fra Forsvarets overkommando og med tilslutning fra Skytefeltutvalget fant Stortinget ved behandling av St.prp.nr.86 (1979-1980), Om visse organisasjonsendringer m.v. i Forsvaret, å kunne godkjenne at Forsvaret opprettet tre nye store skyte- og øvingsfelt i Forsvarets hovedregioner: Nord-Norge, Midt-Norge og Østlandet.

Et slikt regionfelt for Forsvarets avdelinger i Indre Troms ble vedtatt opprettet ved Stortingets behandling av St.prp.nr.85 (1995-1996), Om sammenbinding og utvidelse av Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelter i Indre Troms - jeg viser her til Innst.S.nr.145 (1996-1997).

Behovet for et regionfelt i Trøndelag er falt bort etter de endringer som er skjedd i forbindelse med omstruktureringen av Hærens avdelinger.

Siden Stortinget behandlet St.meld.nr.16 (1992-1993), har Forsvaret foretatt en konsekvensutredning av tre alternative lokaliseringssteder for et regionfelt i Hedmark, henholdsvis Gravberget i Våler, Åsnes og Elverum kommuner, Holmsjøen i Elverum, Trysil og Åmot kommuner og Gråfjellet i Åmot kommune. « Utvalget til vurdering av Forsvarets øvingsmuligheter » og Forsvarets overkommando fremholder begge at behovet for et nytt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet er til stede. Jeg vurderer det derfor i dag slik at vi har et saklig fundert behov for et regionfelt på norsk jord lokalisert til Østlandet.

Jeg har også notert meg at representanten Hernæs, som tidligere i spørretimen - så vel 21. mai 1997 som 6. mars 1996 - har gjort seg til en ivrig talsmann for å utrede mulighetene for å legge et slikt skytefelt til Alvdalen artillerifelt i Sverige, nå fremholder at et « nytt, tidsmessig skyte- og øvingsfelt på Østlandet er av helt avgjørende betydning for forsvaret av landet vårt ».

Det spørsmålet som departementet nå vurderer, er om de konsekvenser etablering av et slikt felt kan ha, vil være akseptable for de foreslåtte alternativer til lokalisering. Denne vurderingen må også ses i sammenheng med de føringer for Forsvarets virksomhet som Regjeringen vil gi i den nye langtidsmeldingen som er under arbeid.

En proposisjon om etablering av et Regionfelt Østlandet vil således bli forelagt Stortinget så snart Regjeringen finner at saken er moden for en avgjørelse, og etter at neste langtidsmelding om Forsvarets virksomhet er fremmet for Stortinget.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil takke statsråden for svaret og for at han så klart sier at slik han ser det, er det et saklig fundert behov for et regionfelt på norsk jord, lokalisert til Østlandet. Jeg skal la det ligge at han forsøker å late som om betydningen for Forsvaret er av ny dato for undertegnede, for etter det relativt klare svaret henfaller statsråden til det som Nationen i dag kaller « tåkeprat », og det bør vi vel unngå? Han sier nemlig:

Det spørsmålet som departementet nå vurderer, er om de konsekvenser etablering av et slikt felt kan ha, vil være akseptable for de foreslåtte alternativer til lokalisering.

Og da blir mitt spørsmål: Legger regjeringen Bondevik nå opp til en ny utredningsrunde i forhold til det vi hittil har hatt, eller vil regjeringen Bondevik - la meg si - i all hovedsak legge opp til den samme fremdrift i saken som det vi har fått beskjed om fra regjeringen Jagland?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Regjeringen og forsvarsministeren legger ikke opp til noen ny spesiell utredningsrunde. Det jeg sa i mitt svar, var at generell omtale og bakgrunn for den konklusjon som kommer i en egen proposisjon på et senere tidspunkt, vil finne sin naturlige plass i langtidsmeldingen. I disse dokumentene vil også en del av de spørsmålene som har vært reist i den senere tid, og som sist ble reist i vår, kunne bli vurdert og omtalt. Men noen spesiell ny utredning, hvis man legger noe spesielt i ordet utredning, er det ikke lagt opp til i mitt svar.

Bjørn Hernæs (H): Jeg velger på det nåværende tidspunkt å ta statsrådens uttalelser i den aller beste mening, og er på disse premisser særdeles fornøyd med det svaret han gir. Han sier i sitt første svar til meg at saken vil bli « forelagt Stortinget så snart Regjeringen finner at saken er moden for en avgjørelse ». Det er bra. Alternativet ville jo være at den måtte fremlegges på et tidspunkt hvor Stortinget finner saken moden for en avgjørelse.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Denne regjeringen og denne forsvarsministeren vil forsøke å følge de tidsfrister og de rammer som er satt opp for ulike behandlingsrunder og behandlingsmål - det vil også gjelde dette spørsmålet. Så jeg tror ikke det skal være grunnlag for å tro at Stortinget skal være nødt til å pålegge Regjeringen noen spesiell fremdrift. Til det er nok den sittende regjering meget lydhør overfor de signaler som kommer fra Stortinget på ulike felt.