Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil gjerne få
stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
Et nytt, tidsmessig skyte- og
øvingsfelt på Østlandet er av helt avgjørende betydning for forsvaret av
landet vårt. Regjeringens holdning til saken er derfor av den største
interesse, ikke minst fordi et av regjeringspartiene har programfestet nei
til prosjektet.
Står Regjeringen fast på behovet for
nytt skyte- og øvingsfelt, og når vil Regjeringen i så fall fremme saken for
Stortinget?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll:
Allerede i gjeldende langtidsmelding for Forsvaret, St.meld.nr.16
(1992-1993), Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i
tiden 1994-98, er det gitt uttrykk for at det er behov for et regionfelt for
Forsvarets avdelinger på Østlandet, og at mulighetene for å etablere et
slikt felt i Hedmark vil bli utredet.
Dette behovet har sin bakgrunn i at
det lenge fra fagmilitært hold har vært fremholdt at de fleste eksisterende
skyte- og øvingsfelt ikke har hatt tilstrekkelig kapasitet og størrelse til
å gi våre avdelinger anledning til manøvrering sammen ved
skarpskytingsøvelser. Øvingsfeltene har således ikke holdt tritt med
moderne våpenutvikling og manøverkonsept. Opprettelse av nye større
skytefelt og utvidelse av eksisterende felt viser seg å være problematisk i
forhold til øvrige interesser.
For å se nærmere på disse problemene
ble det derfor allerede i 1969 nedsatt et bredt sammensatt
regjeringsoppnevnt utvalg som fikk i mandat å vurdere Forsvarets samlede
behov for faste områder til øvelser og skarpskyting. Utvalgets første
utredning ble forelagt Stortinget i form av en stortingsmelding. Ved
behandling av St.meld.nr.52 (1974-1975), Om skyte- og øvingsfelter for
Forsvaret, fant Stortinget i prinsippet å kunne akseptere Forsvarets behov
for nye skyte- og øvingsfelt, men forbeholdt seg retten til å godkjenne
lokalisering av det enkelte felt.
Etter forslag fra Forsvarets
overkommando og med tilslutning fra Skytefeltutvalget fant Stortinget ved
behandling av St.prp.nr.86 (1979-1980), Om visse organisasjonsendringer m.v.
i Forsvaret, å kunne godkjenne at Forsvaret opprettet tre nye store skyte-
og øvingsfelt i Forsvarets hovedregioner: Nord-Norge, Midt-Norge og
Østlandet.
Et slikt regionfelt for Forsvarets
avdelinger i Indre Troms ble vedtatt opprettet ved Stortingets behandling av
St.prp.nr.85 (1995-1996), Om sammenbinding og utvidelse av Mauken og Blåtind
skyte- og øvingsfelter i Indre Troms - jeg viser her til
Innst.S.nr.145
(1996-1997).
Behovet for et regionfelt i Trøndelag
er falt bort etter de endringer som er skjedd i forbindelse med
omstruktureringen av Hærens avdelinger.
Siden Stortinget behandlet
St.meld.nr.16 (1992-1993), har Forsvaret foretatt en konsekvensutredning av
tre alternative lokaliseringssteder for et regionfelt i Hedmark, henholdsvis
Gravberget i Våler, Åsnes og Elverum kommuner, Holmsjøen i Elverum, Trysil
og Åmot kommuner og Gråfjellet i Åmot kommune. « Utvalget til vurdering av
Forsvarets øvingsmuligheter » og Forsvarets overkommando fremholder begge at
behovet for et nytt skyte- og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på
Østlandet er til stede. Jeg vurderer det derfor i dag slik at vi har et
saklig fundert behov for et regionfelt på norsk jord lokalisert til
Østlandet.
Jeg har også notert meg at
representanten Hernæs, som tidligere i spørretimen - så vel 21. mai 1997 som
6. mars 1996 - har gjort seg til en ivrig talsmann for å utrede mulighetene
for å legge et slikt skytefelt til Alvdalen artillerifelt i Sverige, nå
fremholder at et « nytt, tidsmessig skyte- og øvingsfelt på Østlandet er av
helt avgjørende betydning for forsvaret av landet vårt ».
Det spørsmålet som departementet nå
vurderer, er om de konsekvenser etablering av et slikt felt kan ha, vil være
akseptable for de foreslåtte alternativer til lokalisering. Denne
vurderingen må også ses i sammenheng med de føringer for Forsvarets
virksomhet som Regjeringen vil gi i den nye langtidsmeldingen som er under
arbeid.
En proposisjon om etablering av et
Regionfelt Østlandet vil således bli forelagt Stortinget så snart
Regjeringen finner at saken er moden for en avgjørelse, og etter at neste
langtidsmelding om Forsvarets virksomhet er fremmet for Stortinget.
Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil takke
statsråden for svaret og for at han så klart sier at slik han ser det, er
det et saklig fundert behov for et regionfelt på norsk jord, lokalisert til
Østlandet. Jeg skal la det ligge at han forsøker å late som om betydningen
for Forsvaret er av ny dato for undertegnede, for etter det relativt klare
svaret henfaller statsråden til det som Nationen i dag kaller « tåkeprat », og
det bør vi vel unngå? Han sier nemlig:
Det
spørsmålet som departementet nå vurderer, er om de konsekvenser etablering av
et slikt felt kan ha, vil være akseptable for de foreslåtte alternativer til
lokalisering.
Og da blir mitt spørsmål: Legger
regjeringen Bondevik nå opp til en ny utredningsrunde i forhold til det vi
hittil har hatt, eller vil regjeringen Bondevik - la meg si - i all hovedsak
legge opp til den samme fremdrift i saken som det vi har fått beskjed om fra
regjeringen Jagland?
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll:
Regjeringen og forsvarsministeren legger ikke opp til noen ny spesiell
utredningsrunde. Det jeg sa i mitt svar, var at generell omtale og bakgrunn
for den konklusjon som kommer i en egen proposisjon på et senere tidspunkt,
vil finne sin naturlige plass i langtidsmeldingen. I disse dokumentene vil
også en del av de spørsmålene som har vært reist i den senere tid, og som
sist ble reist i vår, kunne bli vurdert og omtalt. Men noen spesiell ny
utredning, hvis man legger noe spesielt i ordet utredning, er det ikke lagt
opp til i mitt svar.
Bjørn Hernæs (H):
Jeg velger på det
nåværende tidspunkt å ta statsrådens uttalelser i den aller beste mening, og
er på disse premisser særdeles fornøyd med det svaret han gir. Han sier i
sitt første svar til meg at saken vil bli « forelagt Stortinget så snart
Regjeringen finner at saken er moden for en avgjørelse ». Det er bra.
Alternativet ville jo være at den måtte fremlegges på et tidspunkt hvor
Stortinget finner saken moden for en avgjørelse.
Statsråd Dag Jostein Fjærvoll:
Denne
regjeringen og denne forsvarsministeren vil forsøke å følge de tidsfrister
og de rammer som er satt opp for ulike behandlingsrunder og behandlingsmål -
det vil også gjelde dette spørsmålet. Så jeg tror ikke det skal være
grunnlag for å tro at Stortinget skal være nødt til å pålegge Regjeringen
noen spesiell fremdrift. Til det er nok den sittende regjering meget lydhør
overfor de signaler som kommer fra Stortinget på ulike felt.