Børge Brende (H):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til finansministeren:
Finansministeren er meget bekymret
over den kolossale utlånsveksten. Samtidig lover kommunalministeren at
flere grupper enn i dag skal få billigere boliglån fra Husbanken.
Er det Regjeringens holdning at det er
et riktig signal med flere billige lån i en situasjon med kraftig
utlånsvekst, og hvor problemet er boligtilgang, ikke manglende
kredittilgang, som i så fall bare fører til at alle overbyr hverandre?
Statsråd Gudmund Restad:
Som
representanten Brende påpeker, er jeg bekymret over den sterke
utlånsveksten. Økningen i husholdningenes, bedriftenes og kommunenes
samlede bruttogjeld de siste 12 månedene fram til utgangen av juni var på
hele 100 milliarder kr eller 8,8 %.
Økningen i publikums opplåning
reflekterer at norsk økonomi er inne i en sterk oppgangskonjunktur.
Kredittveksten er en av flere indikatorer som viser at det er nødvendig å
begrense den samlede etterspørselen og kjøle ned temperaturen i økonomien.
Regjeringen vil gi sin vurdering av den økonomiske situasjonen og av hvilke
tiltak som vi anser nødvendig i tilleggsproposisjonen, som vil bli fremmet i
neste uke.
Det er ikke nødvendigvis en motsetning
mellom behovet for å bremse den generelle utlånsveksten og Husbankens
virksomhet. Som et instrument i boligpolitikken skal Husbanken bidra til å
nå målsettingen om at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt
bomiljø. I den sammenheng er det ønskelig at Husbanken spesielt skal hjelpe
de grupper som trenger det mest, f.eks ungdom, funksjonshemmede og andre som
har vanskeligheter med å komme inn på boligmarkedet. Vi kan oppnå dette
uten at det tas sikte på en generell utlånsvekst i Husbanken. Regjeringen
vil for øvrig vurdere Husbankens utlånsrammer i forbindelse med
tilleggsproposisjonen.
Når det gjelder i hvilken grad
Husbankens utlånsvirksomhet påvirker boligprisene, er det slik at Husbanken
vil kunne bremse prisveksten på boliger i annenhåndsmarkedet dersom
Husbanken kan bidra til å øke boligtilbudet. Men vi må i denne sammenheng
også vurdere om det er tomtetilgangen eller kapasiteten i byggenæringen som
bremser nybyggingen av boliger. Det er også viktig å vurdere den samlede
kredittilgangen til boligmarkedet.
La meg samtidig understreke at banker
og andre kredittinstitusjoner må lære av historien, slik at vi ikke gjentar
feilene fra i går. En forsvarlig kredittvurdering av utlånssøkere og
låneformål er en forutsetning for sunn bankdrift og en god samfunnsøkonomisk
utvikling.
Børge Brende (H):
Jeg takker for
svaret, men jeg ser i og for seg ikke at det var en oppklaring av det
paradoks som fremstår når finansministeren over hele førstesiden i Dagens
Næringsliv sier at han er meget bekymret over utlånsveksten, og
kommunalministeren i Dagsnytt samme dag varsler at hun ønsker å øke utlånene
fra Husbanken. Da er det ikke en total omlegging av Husbanken
kommunalministeren ønsker. Hun ønsker i henhold til intervjuet en videre
utlånsvekst, utviding av rammene. Hva er det Husbanken står for da? Det er
60 % lånefinansiering hvor man stiller opp med stort sett de samme rentene
som man gir i bankene. Om man låner de pengene i Kreditkassen, Den norske
Bank eller Husbanken spiller ingen rolle. Mitt spørsmål til
finansministeren er: Er han enig når kommunalministeren sier at hun tror at
det å la Husbanken spille en mer aktiv rolle for finansieringen av boliger
vil føre til at prisene går ned? Vil det få ned prisene hvis man låner ut
mer?
Statsråd Gudmund Restad:
Representanten Brende hevder at det er et paradoks i det at
kommunalministeren ønsker økte rammer i Kommunalbanken og mitt ønske om at
kredittveksten bør dempes. Det er, som jeg sa i mitt første svar, ikke
nødvendigvis noe paradoks. Det er ikke slik at en eventuell økt ramme i
Husbanken må føre til økt kredittvekst. Det er den samlede utlånsveksten
fra Husbanken og andre statsbanker og det øvrige bankvesen som vil avgjøre
om det blir mer eller mindre kredittilgang. Så jeg er ikke enig i Brendes
vurdering av effekten av eventuelt å øke Husbankens rammer. Jeg har ikke
dermed sagt at det vil bli resultatet. Det vil man måtte vente med å få
svar på til tilleggsproposisjonen legges fram.
Når det gjelder spørsmålet om å
påvirke prisene, er det slik at hvis det blir bygd flere boliger og tilbudet
på boliger blir større, vil prisen i annenhåndsmarkedet gå ned, og det kan
ha en positiv effekt i så måte.
Børge Brende (H):
Forstår jeg
finansministeren rett, er han av den oppfatning at det har ikke noe å si om
man øker utlånsrammene på de vanlige oppføringslånene i Husbanken, såfremt
man strammer inn på utlånsveksten i andre private banker som tilbyr stort
sett lånevilkår på lik linje. Hvordan skal finansministeren stramme inn
overfor de andre bankene, slik at Husbanken eventuelt kan få utvidet sin
kvote? Jeg har også følgende kommentar til det som finansministeren tok opp.
Hvis det skal ha noen hensikt at Husbanken skal gå inn og gjøre noe
rimeligere, ber jeg Regjeringen gi en kort kommentar til det å gjøre om
Husbanken til en førstegangsetablererbank, slik at lånene som lånes ut
gjennom Husbanken, kanskje kan bli topplån, altså det som skal dekke
finansieringen mellom 60 % og opp til 100 %. Der har Husbanken en spesiell
rolle å spille, for der er utlånene langt dyrere for de utsatte gruppene.
Statsråd Gudmund Restad:
Husbanken
som andre statsbanker har en spesiell rolle å spille. De skal ikke være
konkurrenter til de ordinære bankene, men har en spesiell rolle å fylle, og
det må vi følge opp også når det gjelder Husbanken.
Når det gjelder hvilke muligheter man
har til å begrense utlånsveksten i de ordinære bankene, skal det innrømmes
at de mulighetene er begrenset. Men i et låneforhold har man to parter, en
utlåner eller tilbyder, og en låntaker. Når det gjelder tiltak rettet mot
låntakerne, er det slik at siden vår regjering vil føre en pengepolitikk med
sikte på stabil kronekurs, er ikke renteøkning et aktuelt alternativ, selv
om det ville være det mest effektive for å begrense etterspørselen etter
lån. Så overfor lånekundene må man nøye seg med å appellere. Det har
kanskje en begrenset effekt. Man kan innføre sparestimulerende tiltak.
Hvorvidt og i hvilket omfang det vil skje, vil man få svar på når
tilleggsproposisjonen legges fram. Overfor bankene er det heller ikke all
verdens muligheter lenger, men man kan i hvert fall sørge for at
Kredittilsynet følger praksisen i bankene enda tettere, og man kan i hvert
fall ikke slakke av på de soliditetskrav man stiller overfor bankene.