Rita Tveiten (A):
Eg vil stilla
følgjande spørsmål til fiskeriministeren:
Tre norske lakseeksportørar har
urettmessig vorte ilagde 14 % straffetoll av EU av di dei vart skulda for å
omgå prisavtalen Norge har med EU. Trass i at EU-kommisjonen har varsla at
straffetollen var uberettiga, vil straffetollen stå ved lag fram til 19.
april 1998.
Kan fiskeriministeren godta at norske
næringsdrivande som held seg til den inngåtte avtalen, skal råkast på denne
måten, og kva vil han gjera for at næringa skal kunna lita på at deira
interesser vert tekne vare på av norske styresmakter?
Statsråd Peter Angelsen:
Som ei
følgje av lakseavtalen mellom Noreg og EU er det inngått avtalar mellom den
enkelte norske eksportør og EU. Desse avtalane fastlegg eksportørane sine
plikter med omsyn til prisar, rapporteringar, selskapet sin rett til
konsultasjonar m.v. samt prosedyrar for reaksjonar om EU-kommisjonen har
grunn til å tru at avtalen er broten.
Dei sakene det her er tale om, er
førebels slutten på ein prosess som starta etter at EU-kommisjonen i
november gjennomførte ei undersøking retta mot første prisperiode etter
lakseavtalen, det vil seie tredje kvartal i 1997. Kommisjonen gjorde då
kjent at 66 eksportørar såg ut til å ha brote vilkåra i den individuelle
avtalen. Desse 66 bedriftene blei gitt varsel på førehand med høve til å
kommentere denne vurderinga. Ei gruppe på ytterlegare seks bedrifter som
EU-kommisjonen meinte hadde selt under minstepris, fekk ikkje dette høvet.
Dette ser eg som uheldig. Det er nokre av dei sistnemnde bedriftene som
representanten Tveiten viser til i sitt spørsmål.
EU-kommisjonen har av ulike grunnar
valt å reagere mot 29 av bedriftene ved å fastsette mellombels toll. Desse
førebels vedtaka kan påklagast og vil anten bli omgjorde eller stadfesta
innan fire månader.
På vegner av dei seks bedriftene har
likevel den norske EU-delegasjonen lagt til rette for at bedriftene og
advokaten deira skulle få høve til å legge fram saka si for kommisjonen.
Frå styresmaktene si side er det vanskeleg å gjere meir enn å legge til
rette og å hjelpe den enkelte bedrifta, då dei opplysningane som blir sende
frå bedriftene, er konfidensielle mellom dei og kommisjonen. Norske
styresmakter er derfor langt på veg avskorne frå å drøfte substansen i den
enkelte innrapporteringa og vil av den grunn heller ikkje vite om det
faktisk ligg føre brot på den individuelle avtalen.
Det viser seg no at av dei seks
bedriftene er det berre to bedrifter som kommisjonen har sendt brev til med
melding om at dei vil bli tekne inn att i avtalen. Den opphavlege
innrapporteringa frå desse to bedriftene blir av kommisjonen vurdert slik at
den inneheld visse mindre rapporteringsfeil, men at det ikkje har funne stad
brot på pris. Dette brevet er datert 30. januar 1998.
Norske styresmakter har gjennom vår
EU-delegasjon arbeidd aktivt for at adgangen til å eksportere utan avgift
blir gjenoppretta så snart som mogleg. Det har i denne prosessen no kome
signal frå kommisjonen om at dette tidlegast kan skje i byrjinga av mars.
Til vanleg blir slike vedtak fatta i ei rådsforordning. Eit slikt vedtak
tar tid. Det vert no undersøkt om kommisjonen har rettsleg kompetanse til
sjølv å fatte vedtak eller gi ei forordning om å sette dei to eksportørane
attende på lista. Då krevst det mindre tid. Frå norsk side har vi gjort
det klart for kommisjonen at dette må skje så raskt som mogleg.
Rita Tveiten (A):
Eg takkar
fiskeriministeren for svaret. Men eg synest det er litt defensivt å
overlata til lakseeksportørane sjølve heilt å overhalda innhaldet i avtalen
som norske styresmakter trass i alt har vore aktivt med og forhandla fram.
Det er trass i alt heilt sentrale norske næringsinteresser det her dreiar
seg om.
Eg reagerer kraftig på at det ikkje er
mogleg å leggja større press på EU når dei faktisk har gjort ein feil
overfor desse bedriftene, som eventuelt må slita med ei urettkoma straff
heilt fram til 19. april. Tapet for det eine selskapet er til no
15 mill. kr og vil fram til 19. april representera ytterlegare 25 mill. kr. Det
kan vera vanskeleg å vurdera kva tapet av tiltru hjå kundane vil
representera.
Korleis skal ein då forstå utsegna til
fiskeriministerens ekspedisjonssjef Magnor Nerheim til Dagens Næringsliv:
« Vi vil ikke bruke for mye av vår kreditt som vi kan ha veldig nytte av ved
neste korsvei »? Meiner fiskeriministeren at det er rimeleg at norske
lakseeksportørar bokstaveleg talt må betala rekninga for at Regjeringa skal
ha kreditt i EU-systemet?
Statsråd Peter Angelsen:
La meg bare
understreke at det er beklagelig at enkelte lakseeksportører har kommet opp
i en slik situasjon. Men her er det avtaler som er inngått mellom to
parter; den norske regjering og EU-kommisjonen, samt mellom den enkelte
lakseeksportør og EU-kommisjonen. Det ligger klart i avtalen at det er den
enkelte eksportør som har forpliktelser til å oppfylle alle krav i de
individuelle avtalene som er inngått mellom kommisjonen og den enkelte
eksportør. I denne avtalen er det også forutsetninger om innrapportering,
som kommisjonen mener ikke er skjedd i henhold til avtalen. Det kan
selvfølgelig ikke Regjeringen gripe inn i.
Når det gjelder den generelle avtalen
som er inngått mellom Regjeringen og EU-kommisjonen, er det viktig at vi fra
Regjeringens side oppfyller våre forpliktelser og stiller krav til
kommisjonen om at de forholder seg til den inngåtte avtalen. Det gjør vi.
Når det gjelder det spørsmålet som ble
stilt om ekspedisjonssjefen, tror jeg nok at han kan være tolket feil av
media.